Spørsmål: Hva er tid? Har den egeneksistens, eller eksisterer den kun på innsiden? Hva er definisjonen på tid?

Svar: Jeg ser tiden når jeg titter på klokken. Jeg føler tiden når jeg tenker over livet mitt og ser hvor fort det går, når jeg funderer over ting som skjer og reflekterer over konsekvenser og følelser.

Vårt mottakerønske, som er hovedbestanddelen vi er laget av, fornemmer fortid, nåtid og fremtid. Det merker tiden som endringer som skjer i vårt ønske om nytelse. Tiden avhenger, med andre ord, av følelsene som finner sted i mottakerønsket. Uten disse følelsene ville vi overhode ikke hatt noen oppfattelse av tid.

Hvis der ikke er avvik i følelsene våre, ingen delta mellom en bedre eller dårligere følelse, merker vi ikke tidsstrømmen. Hvis følelsene våre alltid var de samme, ville tiden stanse. Tiden er for oss et resultat av svingninger som finner sted i våre sanser. Ingen endring, ingen tid. Hva skiller det neste minuttet fra det foregående? De varierer på grunn av prosesser som finner sted i mottakerønsket. Det er dette vi kaller tid.

Tid er forskjellen mellom mengden av nytelse vi opplever i et tidligere stadie sammenlignet med det neste. Følelsene våre er i konstant endring. Det forklarer hvorfor ting som har skjedd, som skjer og som kommer til å skje er viktige fra vårt egoistiske synspunkt. Vi utforsker stadiene som vårt ønske om nytelse opplever. De vekslende stadiene er innprentet i oss som tid.

Mottakerønsket er skapelsens materie. Det er et sanseorgan som føler fylde eller tomhet. Det måler stadiet det gjennomgår i forhold til følelsen av tilfredsstillelse som sammenlignes med det foregående stadiet og ved å evaluere mengden av nytelse i dem begge, og på den måten å danne følelsen av tid.

Tid er et måleinstrument for tilfredsstillelse i mottakerønsket. Vi vil være lykkelige, derfor utvikler vi en følelse av fremtid og ser tilbake i fortiden for å lære hva vi må gjøre for å oppnå målene vi har satt.

Vi organiserer tilfredsstillelsen vår; derfor deles tiden inn i ulike faser for oss.

Vi streber etter å kjenne fremtiden vår og å lære fra fortiden, men alt kommer fra vårt ønske om nytelse. Mens mottakerønsket utvikler seg, danner de ulike formene en følelse av tid hos oss.

Ifølge utviklingsstadiet det befinner seg i, deler mottakerønsket seg i følgende faser: uorganisk, organisk, animalsk og kommunikativ. Mennesker er de eneste som føler tid, dvs, anerkjenner fortid, nåtid og fremtid. Disse fasene er forskjellige for mennesker utfra hvordan de opplever tilfredsstillelsen.

Vi føler ulike former for tid internt. Det finnes tid som holder styr på timene, og samtidig er der en annen form for tid som vi simpelthen føler inni oss. Tid kan måles i milliarder av år, eller deles opp i korte øyeblikk. Vi måler tiden i forhold til hvor viktig den er for oss og i forhold til hvor innvolverte vi er i den.

Følelsen av tid og dens essens er to vidt forskjellige ting. Oppfattelsen av tid avhenger av vår indre individuelle erfaring, mens astronomisk tid regnes ut fra planetenes bevegelse, selv om det fortsatt er ganske relativt.

Hele universet er et mottakerønske og inni det iakttar vi prosesser som finner sted på de uorganiske, de organiske, de animalske og de menneskelige nivåene.

Det betyr at de alle foregår inni oss. Hele virkeligheten er inni oss; den er et produkt av vår oppfattelse. Hvis hele virkelighetsoppfattelsen vår forandrer seg, vil følelsen av tid, bevegelse, rom, og hele universet, hele dette bildet vi lever i også forandre seg.

Derfor er det vi må stille oss selv dette spørsmålet: «Hva er livet mitt? Hva er denne virkeligheten vi eksisterer i? Er den relativ? Kan den endres?»

(134700)

Fra KabTV`s «A New Life», 17/4/14

 

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →