Spørsmål: Hvorfor er forbindelse noen ganger vellykket og andre ganger ikke? I USA førte feks foreningen av mange stater til skapningen av en mektig nasjon, mens unionen i Europa ikke har vært like vellykket.

Svar: I Europa er den destruktive energien fra Babylon, forvirringen og blandingen av mange språk, veldig aktiv.

Spørsmål: Hvordan kan vi være sikre på at energien med kontakt som vi nå skaper, ikke kommer til å forverre situasjonen?

Svar: Dette kommer an på om vi befinner oss i en tid der det er mulig åpent og fritt å spre læren om kabbala og kunnskapen om verdens korreksjon. Har vi nådd denne tiden eller ei? Det spørsmålet er ikke relevant for oss, for det ble skrevet av en stor kabbalist.

Spørsmål: Er hele verden nå blitt moden til å akseptere og realisere metoden på en effektiv måte?

Svar: Verden er rede i den utstrekning den fornemmer krise; enten den viser seg innen barneoppdragelse og undervisning, i familien, som arbeidsledighet, innenfor arbeidssektoren, i sosiale relasjoner, eller som den generelle økonomiske krisen.

Spørsmål: Krisen i Europa er til å ta og føle på og de har gjort forsøk på å stanse den. Disse forsøkene har pågått i flere år uten videre suksess.

Svar: De kommer aldri til å klare det alene. Noen ganger tror vi at hvis vi venter, kommer folk til å oppnå riktig kunnskap gjennom å leve sine liv og plutselig bli smarte, ville det og forstå det selv. Men det kommer aldri til å skje. De kommer ikke til å innse det av seg selv.

Folk blir ikke bedre og smartere av mer motgang; de blir tvert imot enda mer sta og får det enda verre. Kun gjennom felles aktiviteter med dem og gjennom vår metode vil det være mulig å korrigere situasjonen.

(136880)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Familie, Økonomi, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil ha kontroll over tiden og over livet mitt. Du sier at for å kunne ha det, må jeg forandre prioriteringene og la verden rundt meg bli viktigere enn meg selv. Men hvordan gjør jeg det? Hvordan overfører jeg oppmerksomheten fra meg selv til det som er utenfor meg?

Svar: Overføring av oppmerksomhet fra meg selv til det som er utenfor meg, kaller vi bevegelse mot anti-materie. Og dette gjelder ikke den fysiske anti-verdenen som fysikere snakker om, det er noe mye større.

Spørsmål: Hvordan er det mulig at et annet menneske blir viktigere for meg enn meg selv?

Svar: Det kaller vi omslag i oppfattelsen, en omveltning i ønsket. Nå ønsker du å tilfredsstille deg selv, mens du da vil føle at du ønsker å glede andre.

Det er ikke sånn at du befinner deg inni en annen person som et slags spøkelse, at du besetter kroppen hans/hennes for din egen tilfredsstillelse. Det ville fortsatt være egoistisk nytelse, som gleden til en mor som er totalt oppslukt av babyen sin, kun er opptatt av den og lever seg inn i det den ønsker seg.

Du vedblir i din egen kropp, men oppfatter den andre personen som viktigere enn deg selv. Og dette er absolutt ikke samme form for kjærlighet som eksisterer i vår verden. Dette mennesket er fullstendig fremmed for deg – og du har ikke noen naturlig kjærlighet for det, slik du har for den nærmeste familien din. Kun en slik omveltning får deg til å ta kontroll over livet ditt, for da går du hinsides tidens begrensninger.

Tiden ble til i det øyeblikket Big Bang skjedde. Derfor må du gå hinsides Big Bangs begrensninger og stige over punktet til materiets skapelse. Fra den subjektive følelsen av tid som nå eksisterer i den egoistiske oppfattelsen din, som er avhengig av hva som er bra eller ille for deg, går du over til oppfattelse av tid hos et annet menneske og vurderer hva er bra eller ille for det.

Endringen er fundamental, for du forvandler deg fra å være den som får til å være den som gir. Og slik tar du kontroll over tiden og over livet ditt.

(136832)

Fra programmet «A New Life», 17/4/14

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

 For meg, inndeles hele verden i det som er inni meg og det som er utenfor meg. Det er kroppen min som okkuperer et bestemt område, og det er verden rundt meg. For meg, er jeg det absolutt viktigste. Alt annet kommer i tillegg og er også inndelt i viktighetsgrader, etter hva som gagner eller skader meg.

Men si at jeg bytter plass mellom disse komponentene og kommer til et stadie der de eksterne blir mer viktige for meg enn meg selv. Med det foretar jeg en intern revolusjon, en indre omveltning av oppfattelsen som danner et nytt forhold til virkeligheten for meg. Jeg begynner å få motsatt forståelse for konsepter som tid, bevegelse, rom, godt og ondt; alt blir helt motsatt.

Jeg finner meg selv i en motsatt verden (en anti-verden), det vil si en verden som er motsatt vår verden i dag. Den kan bevege seg i ulike retninger: fortid, nåtid og fremtid, uten begrensning.

Min oppfattelse av rom er forandret; jeg er ikke lenger bundet til et bestemt sted. Fysikere snakker om eksistensen av ormehull i universet som vi kan gå inn i. Vi må penetrere en verden som finnes bortenfor materie.

Helt naturlig ser jeg på meg selv som viktigere enn alt som finnes utenfor meg. Men hvis jeg kan snu den oppfattelsen rundt og kontrollere den, slik at jeg selv bestemmer hva som er viktig for meg, blir jeg en som mestrer tiden.

Men fysikere snakker om bøyning av rom fra et teoretisk synspunkt, utført med spesielle hjelpemiddel av det samme fysiske mennesket. Det er ikke mulig å gå utenom den fysiske verdens begrensninger på den måten. De vil se den samme substansen, bare med en høyere resolusjon av tid, bevegelse og rom.

Læren om kabbala, derimot, snakker om endringer i oppfattelsen hos et menneske som slutter å være avhengig av materie. Jeg står naken og fri fra materie midt i universet, ser gjennom det uten begrensninger, og ser samme sted hvor kraften som forårsaket Big Bang oppstod. Denne kraften ga energi til skapelsen av hele det enorme universet og utviklet det til dette punktet hvor jeg befinner meg i dag.

Mens jeg ser bakover og vil se denne kraften som forårsaket Big Bang, og det er akkurat dette jeg vil utforske. Det finnes ingenting for meg å utforske innenfor selve universet, for det er bare resultatet av den innledende kraften. Hvis jeg har kunnskap om og blir kjent med originalen, erverver jeg meg i tillegg hele resultatet.

Men utfra resultatene kan vi ikke forske og studere originalen. Vi ser at menneskeheten i denne utviklingsfasen ikke er klare for det og at retningen, generelt sett, ikke er riktig.

(136745)

Fra Kab TV`s «A New Life», 17/4/14

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvordan er det mulig å oppnå likeverd på en kongress, for å få balanse i hele systemet?

Svar: Vi trenger ikke å snakke om likeverd. Vi snakker om sammenkobling. Og fra sammenkobling kommer likeverd. Det er unødvendig å kutte hodene av folk og plassere dem på strak linje etter èn og samme modell. Tvert imot. Alle må vokse så høyt som mulig og integreres i en generell forbindelse. Likeverdet kommer derfra.

Det er ikke behov for å begrense noen. Begrensninger fører aldri til noe godt. Det eneste vi trenger er forbindelse, og fra den kommer følelsen av hva det vil si å være likestilte.

Vi vil tilslutte oss, omfavne hverandre og knytte oss sammen. Og på grunnlag av følelsen som oppstår som resultat av disse handlingene, begynner vi å danne en sammenkobling der vi er likestilte. Det er fordi en forbindelse ikke kan oppstå hvis vi ikke er likestilte. Forbindelse mellom ulikheter blir til høyere og lavere nivåer.

(136699)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/6/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan du forklare meningen til de ti bud som ble gitt på Sinai berget, som symboliserer overrekkelsen av Torah, og som bør repeteres hver dag i tiden før Shavuot (pinse)?

Svar: De ti bud symboliserer først og fremst ønskene som kobler oss sammen. Alt handler om forbindelse.

Overrekkelsen av Torah finner sted ved foten på fjellet først etter at folket har akseptert betingelsen for gjensidig garanti, som ett menneske med ett hjerte. Det betyr at vi innser at vi har et fjell av ego foran oss og bare kan bestige dette fjellet med et punkt i hjertet. Dette punktet kalles Moses fordi det trekker oss ut fra egoet vårt.

Sinaiberget er enormt, som tårnet i Babel og enda større. Vi befinner oss på bunnen av fjellet, klare til å omringe dette fjellet av felles ego. Det vil si at vi er enige om å koble sammen alle delene av den private egoismen vår til ett fjell og ikke la oss skremme av det, selv om det er et fjell av hat. Vi må lengte etter samhørighet, selv om det eneste målet egoet vårt har er å motstå samhørighet.

Når vi kobler oss sammen slik, krever vi at kraft til å gi må realiseres i forbindelsen mellom oss. Det er fordi tilbøyelighet for kontakt er en spirituell mottaker, mangelen på gjensidig giverglede, slik det står skrevet, «Fra kjærlighet for skapningene, til kjærlighet for skaperen.» Slik aksepterer vi betingelsen «Elsk din neste som deg selv.»

(136553)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/6/14, Shamati #66

Kategori: Egoisme, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er Gehenna (helvete)?

Svar: Gehenna avhenger av hvordan man definerer det. Noen synes det er et helvete når alle eiendelene i dette livet forsvinner og de angrer på livet som gikk uten at de har noe igjen for det.

Det finnes de som tror at Gehenna ikke er noen form for følelsesmessig observasjon, god eller dårlig, i denne verden, men heller noe som venter oss i fremtiden, når kroppen dør. Da venter Gan Eden (edens hage) eller Gehenna på dem.

Det vi kaller Gehenna i kabbala, er det mest uønskede stadiet. Gjennom å studere og å arbeide i en gruppe, prøver vi å oppnå en tilstand der disse verdiene endres og himmel og helvete får en annen betydning enn det som konvensjonelt er akseptert. Vanlige mennesker tror ofte at når et menneske dør, vil en dør åpnes for dem til himmel eller helvete.

Men kan man beskylde et dyr for å dø, eller for å ha levd? Vi snakker om liv eller død av mottakerønsket i samme situasjon når vi har fri vilje. Illusjonen av å være i en fysisk kropp og oppfattelsen av denne verden ble gitt meg med hensikt, for at jeg skal kunne transendere over den og se at jeg bare lever og eksisterer innenfor en spirituell Kli (mottaker) i forhold til lyset.

Det er både bra og gunstig å hele tiden forestille seg helvete – Gehenna – i forskjellig form. Når mottakerønsket kontrollerer meg og ikke lar meg gi, kalles det for helvete. Da har du et helvete!

(136471)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/5/14, The Book Of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Menneskeheten har, gjennom historiens løp, oppfunnet mange metoder som tar sikte på sosial forbedring. Samtidig som menneskene utviklet seg, oppstod behovet for en ny modell for samfunnsstruktur og ble til en mer komplisert konfigurasjon. Følgelig er metodene som argumenterer for samfunnet blitt bedre, og meget mer substansielle og sofistikerte. Dette er årsaken til filosofiens opprinnelse, etterfølgt av psykologi og andre sosiale vitenskaper.

Blandt dem, finner vi både religiøse og sosiale bevegelser som er rettet mot å forbedre samfunnet. Folk er alltid misfornøyde med omgivelsen sin. Faktisk er dette et stort problem. Der er gjennomført mange studier og utallige bøker er skrevet om dette emnet; men de sosiale problemene er fortsatt uløste.

Det alle disse metodene har til felles, er at de er forståelige for folk. Hver metode kan utforskes, forstås og gjennomføres. Og selv om ingen av dem har vært til mye nytte, så gir ikke folk opp og prøver fortsatt å gjennomføre dem. De har håp om å finne en måte som får det til å fungere.

Voksende frustrasjon og følelsen av hjelpeløshet blir tydeligere for hver dag som går. Det blir stadig klarere at vi ikke kan gjøre noe med vår egen natur – og det er årsaken til all ondskapen i verden.

Vår egoisme, vår onde tilbøyelighet, har iløpet av flere tusen år utvidet seg. Vi avanserer ved hjelp av vårt ego. Faktisk er det egoet som har sørget for fremdriften, oppbyggingen og utviklingen vår. Alt som noensinne er bygget og skapt av et menneske i denne verden, ble utført av en ape som på et visst tidspunkt klatret ned fra trærne, en ape som viste seg å ha en egoisme som stadig vokste og til sist tvang den til å bli menneske. Egoisme fikk apen til å utvikle seg sosialt i byer og land hvor den hadde sitt tilholdssted. Egoisme oppfordret apen til å bygge, oppfinne og oppdage.

Vi hadde ingen tvil om at fremgangen vår kom til å fortsette. Basert på dagens erklæringer fra forskere, økonomer og filosofer, har menneskeheten fortsatt håp om utvikling. Hva kan vi ellers håpe på? Finnes det i det hele tatt noen annen måte å utvikle seg på, enn ved egoisme? Det er den eneste kraften i denne verden som presser alt videre og styrer alle atomer, galakser, hvert eneste menneske, samtidig med all uorganisk, organisk og levende natur.

Alt er i bevegelse på grunn av vår egoisme. Men iløpet av de siste 50 årene har denne progressive kraften som fikk oss til å avansere, skape og bygge, blitt til en ondsinnet demon, en kreftsvulst som truer med å sluke oss. Vår egoisme, som tidligere ble brukt til nyskapning, produserer ikke noen ting lenger; den ødelegger, tvert imot, alt den har rundt seg.

Systemene som ble oppbygget til vår nytte, som høyteknologi, medisin, utdannelse og kultur, motarbeider oss plutselig. De skader oss, faktisk. Moderne medisin har som mål å gjøre fortjeneste på oss, istedenfor å gjøre oss friske. Høyteknologi ødelegger miljøet. Utdannelsessystemet forkrøpler våre barn.

Det er ingenting vi kan gjøre med det, for vi er innhegnet av egoismen vår som er blitt en ondartet svulst som sluker både seg selv og alt annet. Den tar livet av hele kroppen, av hele menneskeheten.

Ingen i hele verden har en løsning på denne situasjonen. Hvis det finnes kun èn kraft i naturen, hva kan vi gjøre med det? Vi har ingenting å stille opp med, bortsett fra vår egoisme. Egoet styrer oss, presser oss videre, går ved vår side og omfavner oss bakfra og forfra. Vi kjenner ikke noe annet enn egoismen. Vi er fullstendig prisgitt den og har ingen peiling på hvor den tar oss hen. Selv når vi nærmer oss stupet, er det ingenting vi kan gjøre. Derfor prøver forskere, filosofer og økonomer nå å tviholde på gamle verdier som var i bruk for mange år siden, uavhengig av det faktum at verden raser nedover med rekordfart. Det er ingen som kan endre tingenes tilstand!

Så hvorfor går ikke vi, som lærer kabbala og er i besittelse av den andre kraften som kan konfrontere egoismen, hvorfor går ikke vi ut med oppskriften på redningen? Hvorfor står vi ikke frem i massemedia? Hvorfor står vi ikke og roper det ut på gatene, eller deler ut bøker på hvert gatehjørne? Hvorfor oversvømmer vi ikke aviser og magasiner med artiklene våre? Hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor har vi ikke møter med kjente forskere, filosofer, artister og pedagoger?

Vi har faktisk hatt flere møter med dem. Svaret på disse spørsmålene er veldig enkelt. Metoden vår er basert på at man har et punkt i hjertet; vi har simpelthen ikke sjanse til å forklare andre at det finnes en annen kraft som kan konfrontere egoet vårt, en kraft som hjelper oss å korrigere egoismen. De kan hverken skjønne, føle eller tro på en slik kraft.

Det spiller ingen rolle om de er religiøse eller sekulære, de er bare uvitende om eksistensen til en slik kraft. Selv om det står skrevet i bøker de anser som hellige, så mangler de den indre følelsen og har ikke disse to grunnlagene. Og vi er i besittelse av dem begge: den egoistiske tilbøyelsen, eller tendensen, og et punkt som trekker oss i den andre retningen. Det er dette punktet som gir oss den positive kraften i tillegg til den negative. Vi kan slippe løs en krig mellom disse to vektorene og la den gode kraften korrigere den onde, fordi lyset i den gode kraften har makt til å endre.

Derfor har vi ingen sjanse til å appellere til noen som ikke har de indre forutsetningene. De kan ikke forstå oss! De kommer til å se på oss som mystikere og drømmere. Det forklarer hvorfor den eneste måten å bevise at metoden vår er rett, er å komme med uttrykkelige eksempler. Baal HaSulam skriver at vi må vise frem en modell som overbeviser folk om at metoden er rett og at den virkelig fungerer! De forstår ikke mekanismen som gjør at den fungerer, men fakta snakker for seg selv.

Hvis vi klarer å komme med et slikt eksempel, da har vi noe å annonsere, noe som kan overbevise og appellere til andre. De kan ikke føle det direkte. Derfor må dette eksempelet være klart og tydelig, og ikke bare deles av oss, noen få mennesker, men være åpenbart for allmennheten. Det må gjøres kjent blant tusener rundt oss, slik at de vil ta del i å skape samhørighet mellom alle. De vil føle at altruismen, ønsket om å dele og gi, samhørigheten, varmen og kjærligheten som våkner hos oss er den beste bonus som finnes. De vil jobbe for å oppnå disse følelsene, legge egoismen bak seg og forene seg med hverandre på grunnlag av likeverd.

Våre aktiviteter bør være enkle: vi henvender oss til vanlige mennesker, forener dem, tar vare på dem og skaper et eksempel som er tydelig for alle. Da vil vi kunne annonsere og tilby metoden vår til alle mennesker.

Folk generelt kommer kanskje ikke til å forstå den dype essensen, men de som opplever samhørigheten kommer til å føle hvor kilden til denne positive kraften ligger. Slik vil metoden spres. Derfor foretar vi store og ekstremt viktige skritt på veien for å demonstrere essensen av denne metoden til hele verden; vi må vise til resultater og bli et eksempel for hele menneskeheten.

Jeg håper at vår felles omsorg for allmennheten hjelper oss til å knytte oss så sterkt sammen at vi innenfor dette samholdet får oppleve den indre flammen og føle kraften av altruisme og giverglede. Det vil realiseres i selve sentrumet for vår samhørighet, i gruppens kjerne, og vi vil kjenne det. De som slutter seg til oss uten å studere kabbala, kommer simpelthen til å føle seg gladere til sinns. De får en god følelse fordi ønskene og målene de har blir oppfyllt gjennom å ha positive relasjoner med andre. Det vil gjøre dem tillitsfulle, de vil føle seg tryggere og bli istand til å løse viktige problemer. Folk vil begynne å synes at livet er bra, hver og en i henhold sitt personlige nivå av ønsker.

La oss håpe vi kan klare å sette et slikt eksempel for mennesker og at det kan demonstrere for alle at dette ikke bare er tomme ord, men at det virkelig er mulig å utløse den gode kraften i våre liv – og at vi, med dens hjelp, kan korrigere den onde tendensen ved å gjøre den god.

(118955)

Fra en samtale under måltidet, 23/10/13

Kategori: Egoisme, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg ta ansvar for andre, hvis jeg knapt klarer å ta ansvar for meg selv?

Svar: Akkurat fordi du selv setter deg i en posisjon der du står til tjeneste for andre og bruker andres tjenester, blir du ansvarlig for alle. Du har ikke eksistensgrunnlag selv, bare for de andre. Slik fungerer regelen om Arvut (gjensidig garanti); andre har ikke fri vilje. Det er jeg som er ansvarlig for situasjonen og skjebnen deres, fordi jeg tar ansvar for meg selv og er klar til å ta deres plass.

Alt som skjer avhenger kun av meg. Uansett hva det måtte være, godt eller ondt, så avhenger alt kun av meg. Jeg kobler dem til meg som mitt lavere Partzuf og tar omsorg for dem.

Er det ikke overlegent av meg å tenke slik? Nei, det er ikke overlegent eller frekt. Hvis vi alle er likeverdige, da har hver og èn av oss personlig kontakt med skaperen og det er ikke gjennom andre. Alle de andre følger meg.

Det er fordi det finnes et «punkt i hjertet» hos meg, min egen plass i kilden som ingen andre har. Og det finnes en slik spesiell plass for alle. Alle kan derfor si at de fra dette punktet er de eneste ansvarlige og uavhengige i roten til sin sjel, og ingen andre.

Alle har dette unike personlige karaktertrekket, og alt annet kommer fra innbyrdes integrering med andre. Men gjennom dette unike personlige kjennemerket står jeg i direkte kontakt med skaperen, og i dette er jeg foran alle. Uten meg, ville de ikke ha helhet. Bare jeg kan korrigere dette karaktertrekket ved å koble det sammen med resten av menneskeheten, med alle de andre karaktertrekkene til Malchut i den uendelige virkeligheten.

Si at det finnes syv milliarder deler av Malchut i den uendelige virkeligheten, og hver eneste del er koblet til skaperen gjennom sitt eget særegne kjennemerke. Og alle andre karaktertrekk jeg har kommer fra felles integrering med de andre syv milliardene.

(135974)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si å bedømme verden på grunnlag av fortjeneste?

Svar: Å bedømme verden på grunnlag av fortjeneste vil si at jeg gjør alt jeg kan for få min indre verden, alt jeg ser og føler, til å komme nærmere meg, og på den måten vekke alle komponentene i den store virkeligheten til å gjøre det samme – for at de skal lykkes med sin individuelle korreksjon av verden.

Derfor er Malchut i Ein Sof (uendelighet) bygget opp av alle de individuelle virkelighetene til hvert eneste individ, som innbyrdes er inkludert i hverandre, til vi oppnår fullstendig gjensidig samhørighet.

(136264)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/5/14, Writings of Rabash

Kategori: Adam-Den felles sjel, Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er tid? Har den egeneksistens, eller eksisterer den kun på innsiden? Hva er definisjonen på tid?

Svar: Jeg ser tiden når jeg titter på klokken. Jeg føler tiden når jeg tenker over livet mitt og ser hvor fort det går, når jeg funderer over ting som skjer og reflekterer over konsekvenser og følelser.

Vårt mottakerønske, som er hovedbestanddelen vi er laget av, fornemmer fortid, nåtid og fremtid. Det merker tiden som endringer som skjer i vårt ønske om nytelse. Tiden avhenger, med andre ord, av følelsene som finner sted i mottakerønsket. Uten disse følelsene ville vi overhode ikke hatt noen oppfattelse av tid.

Hvis der ikke er avvik i følelsene våre, ingen delta mellom en bedre eller dårligere følelse, merker vi ikke tidsstrømmen. Hvis følelsene våre alltid var de samme, ville tiden stanse. Tiden er for oss et resultat av svingninger som finner sted i våre sanser. Ingen endring, ingen tid. Hva skiller det neste minuttet fra det foregående? De varierer på grunn av prosesser som finner sted i mottakerønsket. Det er dette vi kaller tid.

Tid er forskjellen mellom mengden av nytelse vi opplever i et tidligere stadie sammenlignet med det neste. Følelsene våre er i konstant endring. Det forklarer hvorfor ting som har skjedd, som skjer og som kommer til å skje er viktige fra vårt egoistiske synspunkt. Vi utforsker stadiene som vårt ønske om nytelse opplever. De vekslende stadiene er innprentet i oss som tid.

Mottakerønsket er skapelsens materie. Det er et sanseorgan som føler fylde eller tomhet. Det måler stadiet det gjennomgår i forhold til følelsen av tilfredsstillelse som sammenlignes med det foregående stadiet og ved å evaluere mengden av nytelse i dem begge, og på den måten å danne følelsen av tid.

Tid er et måleinstrument for tilfredsstillelse i mottakerønsket. Vi vil være lykkelige, derfor utvikler vi en følelse av fremtid og ser tilbake i fortiden for å lære hva vi må gjøre for å oppnå målene vi har satt.

Vi organiserer tilfredsstillelsen vår; derfor deles tiden inn i ulike faser for oss.

Vi streber etter å kjenne fremtiden vår og å lære fra fortiden, men alt kommer fra vårt ønske om nytelse. Mens mottakerønsket utvikler seg, danner de ulike formene en følelse av tid hos oss.

Ifølge utviklingsstadiet det befinner seg i, deler mottakerønsket seg i følgende faser: uorganisk, organisk, animalsk og kommunikativ. Mennesker er de eneste som føler tid, dvs, anerkjenner fortid, nåtid og fremtid. Disse fasene er forskjellige for mennesker utfra hvordan de opplever tilfredsstillelsen.

Vi føler ulike former for tid internt. Det finnes tid som holder styr på timene, og samtidig er der en annen form for tid som vi simpelthen føler inni oss. Tid kan måles i milliarder av år, eller deles opp i korte øyeblikk. Vi måler tiden i forhold til hvor viktig den er for oss og i forhold til hvor innvolverte vi er i den.

Følelsen av tid og dens essens er to vidt forskjellige ting. Oppfattelsen av tid avhenger av vår indre individuelle erfaring, mens astronomisk tid regnes ut fra planetenes bevegelse, selv om det fortsatt er ganske relativt.

Hele universet er et mottakerønske og inni det iakttar vi prosesser som finner sted på de uorganiske, de organiske, de animalske og de menneskelige nivåene.

Det betyr at de alle foregår inni oss. Hele virkeligheten er inni oss; den er et produkt av vår oppfattelse. Hvis hele virkelighetsoppfattelsen vår forandrer seg, vil følelsen av tid, bevegelse, rom, og hele universet, hele dette bildet vi lever i også forandre seg.

Derfor er det vi må stille oss selv dette spørsmålet: «Hva er livet mitt? Hva er denne virkeligheten vi eksisterer i? Er den relativ? Kan den endres?»

(134700)

Fra KabTV`s «A New Life», 17/4/14

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →