Baal HaSulam, Shamati #144, «Det finnes et visst folk»: Haman sa at etter hans mening, vil vi lykkes i å utslette jødene fordi de er atskilte fra hverandre; derfor kommer vår makt mot dem absolutt til å vise seg som den overlegne, for det fører til separasjon mellom mennesker og Gud. Og skaperen kommer allikevel ikke til å bistå dem, siden de er skilt fra ham. Det var grunnen til at Mordechai tok på seg å rette opp den feilen, slik det står forklart i verset, «jødene kom sammen,» osv, «for å stå samlet for å stå oppreist for å overleve.» Det betyr at de reddet seg selv ved å forenes.

Da jødene i Persia befant seg under trussel om utslettelse, gikk de ikke til kongen for å anklage Haman og prøve å bevise at han tok feil. Jødene gikk heller ikke ut offentlig hverken for å formidle sitt budskap eller å bevise sin rettferdighet.

I stedet forente de seg, og på den måten reddet de seg. Selv om de ikke hadde stor fysisk makt, var den åndelige styrken i samholdet deres enorm. Faktisk er det enheten, det å bli ett, som fører til seier, formidler budskapet, og fullfører alt som trengs.

Det viser seg at formidlingen først behøves blandt det jødiske folk. «Stå samlet,» sa dronning Esther til folket, «og da skal vi lykkes.»

Baal HaSulam, «Innledning til boken Zohar«, avsnitt 67:

Når en person fra Israel forbedrer og verdiggjør sitt indre, som er Israel i denne personen, over det ytre, som er verdens nasjoner i ham, når man vier mesteparten av innsatsen til å styrke og opphøye sitt indre, til fordel for ens sjel, og gjør en mindre innsats, kun det mest nødvendige, for å opprettholde «verdens nasjoner» i seg selv – som betyr de kroppslige behovene, slik det står skrevet (Avot 1), «Sørg for at din Torah blir varig og ditt arbeid midlertidig,» – ved å gjøre det stiger Israels barn oppover både internt og eksternt i verden, og verdens nasjoner, som er det ytre, vil anerkjenne og erkjenne verdien av Israels barn.

Og hvis, Gud forby, det motsatte er tilfellet, og en person i Israel forbedrer og verdsetter sitt ytre, som er verdens nasjoner i ham, mer enn sitt indre Israel, slik som det står skrevet (5. Mosebok, 28), «Den fremmede som bor hos deg», som vil si at det ytre hos den personen stiger og stiger, mens du selv, det indre, det som er Israel i deg, stuper nedover. Med disse handlingene forårsaker man det eksterne i verden generelt – verdens nasjoner – til å stige stadig høyere og overvinne Israel, tvinge dem i kne, og Israels barn, verdens indre, til å stupe ned i dypet.

Måten disse kreftene er ordnet, stammer fra bildet av virkeligheten, slik at vi skal forstå at det kommer an på oss. Først må vi sørge for forbindelse og enhet blandt Bnei Baruch i verden, som Israels interne del. Deretter må vi gjøre alt som er i vår makt for å forene det jødiske folk.

Bare slik påkaller vi korreksjon i verden, bare ved å korrigere vår enhet, ikke verdens. Det er dette vi må være opptatt av, og hva formidlingen må handle om.

Slik formidler vi budskapet om tilkobling i samsvar med den kabbalistiske metoden til hele verden, men fordi det også hjelper oss å sammenkobles – ved det korrigerer vi verden. Verden korrigeres ved vår samhørighet. Vi formidler budskapet, vi er en del av menneskeheten, og dette bidrar til den indre forbindelsen mellom oss, som faktisk korrigerer verden.

(139279)

Fra tredje del av morgenleksjonen, 10/7/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig at man studerer kabbala i en gruppe, og ikke hjemme alene?

Svar: Muligheten finnes. Du kan gå inn på Internett og der finner du all informasjon du måtte ønske; hele arkivet ligger tilgjengelig for deg, fylt med video, audio og tekst-filer. Det er fullt mulig å sitte hjemme og studere kabbala alene. Men hvordan har du tenkt å gjennomføre det praktisk?

Den som ønsker å bli ekspert, har behov for praktisk erfaring. Forestill deg en kokk som lærer å tilberede matretter fra bøker, men aldri ser en agurk eller tomat, osv. Hva slags kokk ville det blitt av ham?

Hvordan kan du gjennomføre den kabbalistiske metoden alene? Du får null uttelling. Du må realisere den i en gruppe med venner, for bare gjennom den rette kontakten mellom dere begynner du å føle det som står skrevet bøkene. Selvfølgelig kan du studere det alene, men du kommer ikke videre, for du har ingen anelse hva det er du studerer.

Det finnes venner som studerer hjemme og vil ikke en gang komme på kongresser for å møte andre mennesker. De tror at selve studiet er nok. Hva kan man si til dem? De realiserer ikke det de lærer i det hele tatt. De føler ikke materiet; de oppdager ikke verdenene de leser om.

Jeg kunne sagt mye om dette, men man er nødt til å innse at kabbala bare oppfanges innenfor en gruppe. Dette er noe alle kabbalistene skriver om.

En som kommer til oss for å lære, vil se at dette står skrevet i alle kabbalistiske bøker. Men han gidder ikke å lese dem, for han er lat. Han har ikke noe ønske om dette, for det motstrider egoet hans; for da må han komme til en gruppe, delta i sammenkomster, involvere seg i disseminasjon, osv. Så disse menneskene forlater oss, og slik ender de sin kabbalistiske utvikling.

(139682)

Fra sommerleiren i Bulgaria, dag 2, 12/7/14, Leksjon #4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den ideologiske krigen du snakker om?

Svar: Vi befinner oss i en ideologisk krig med våre fiender. Det spiller ingen rolle hva politikerne fra den ene eller andre siden sier eller mener.

Det er viktig å forklare for alle at det som skjer ikke er en konfrontasjon mot palestinere, Hamas, eller en hel verden som motstår oss.

Alle kriger kommer fra skaperen! Vi kjemper i mellomtiden mot skaperen, men vi er nødt til å forvandle disse krigene til fred og helhet. Det må kunngjøres og forklares blandt alle at vi foreløpig blir tildelt disse vilkårene i form av muligheter til å gå lysets vei, «jeg vil påskynde det» (Achishena), og ikke avvike mot lidelsen, som er den naturlige utviklingsprosessen, «til sin tid» (Beito).

Vi er tvunget til å spre denne kunnskapen i verden. Hva som skjer etterpå kommer ikke lenger an på oss, men vi er nødt til å gjøre hva vi kan. I slike tider er det lettere å vekke hjertene hos folk, for de kommer til et punkt der de mister håpet om å finne en løsning på konflikten. Før dette, hadde vi fortsatt håp om at vi ved hjelp av moderne rakettvern, «Jernkuppelen» (the «Iron Dome»), kunne garantere en god fremtid for oss og blomstre. I vår verden i dag, har vi ikke lenger håp om en materiell løsning. Bare ved å avansere spirituelt er det mulig å fortsette eksistensen.

Ingen militær suksess kan slokke følelsen av hjelpesløshet og mangel på en løsning hos folket. Disse følelsene vedblir, fordi vi er gått inn i en ny fase av øvre ledelse. Krig er i dag en kamp om verdensanskuelse. Det er ikke våpenet som triumferer, det er meningen, hva verden synes om deg og hva fienden synes om deg.

Vi ser at vi ikke kan bruke all vår militære styrke. Våre hender er bundet. Vi kan ikke skyte raketter og gjøre hva vi vil, for det er mennesker der, og en hel verden ser på og følger hvert skritt vi tar!

Så vi har ikke råd til å slåss, og vi kan ikke være naive og tro vi har militær overmakt. Vi har ingen makt. Verden har oss i sin hule hånd. Vi føler og vet så altfor godt hvordan den forholder seg til oss. Så for Israels folk finnes det bare èn løsning; å forklare verden hvor hen vi er kommet og hva vår virkelige situasjon faktisk er.

Hele verden har også behov for enorm korreksjon, og føler seg maktesløs. Dette er akkurat det riktige øyeblikket for å angripe med disseminasjon.

(139704)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Vi er vant til å oppfatte alt kognitivt, med rasjonelle argumenter og forklaringer. Selv om vi fortsatt befinner oss i det skjulte, finnes det fragmenter mellom det som ennå er uklart som gjør det mulig å sette sammen et bilde og leve med det. Men befolkningen generelt føler ikke behov for slike forklaringer. De oppfatter det mer følelsesmessig.

Du kan bare bygge videre på vår historie. Israel er et folk sammensatt av Abraham og Moses til å være et spesielt fellesskap av mennesker som lever som ett menneske med ett hjerte i følge regelen elsk din neste som deg selv. Det er den betingelsen nasjonen Israel eksisterer med. Dersom vi faller fra det nivået til ubegrunnet hat, vil vi oppleve folkets ødeleggelse og bli tvunget i eksil.

Nå, for å gjennomføre alle nødvendige betingelser, må vi atter styrke vår enhet og bli ett menneske med ett hjerte. Da kan vi kalles Israels folk i Israels land.

Alt som skjer rundt oss spiller ingen rolle. Det kommer bare for å tvinge oss til å oppfylle dette vilkåret. Alt dette må gradvis formidles til folk følelsesmessig, gjennom hjertet. Vi forklarer hovedsakelig under hvilke betingelser vi kan fortsette vår eksistens.

Alt dette er merkelig, ulogisk og irrasjonelt. Israels folk er et merkelig fenomen i denne verden, og alle vet det. Men dette irrasjonelle samfunnet er mer robust og stabilt enn alle andre nasjoner som noensinne har eksistert i historien.

Alt dette må det opplyses om umiddelbart og helt åpenlyst, uten stans. Folk er klare for det, og for hver dag forverres forholdene de lever under. Trenden i dag er at den brede offentligheten sitter med kontrollen. Det viktigste våpenet er en bred verdensopinion som krever at alle land handler i henhold til den, og ingenting annet.

Slik styrer skaperen oss gjennom deler av menneskeheten. Våpenstyrke løser ingenting her. Krigen når et annet nivå: konfrontasjon av meninger. Dette er en mediakrig. Alt bestemmes av de som styrer media og hvilken type de er. Derfor er vi nødt til å innse at uten kommunikasjon mellom mennesker, blir det ingen fred!

(139701)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis den pågående krigen er en kamp mellom ulike ideologier, hva er den pågående kampen mellom ideologier i Israel?

Svar: Først må vi forstå at vi er styrt av den øvre kraften, fra skapelsestanken, og med det kan vi ta i bruk lyset som endrer for å redde oss selv og for å vinne. Men hvordan vinner vi?

Hele denne krigen handler ikke om å beseire en eller annen fientlig terrororganisasjon, men om å beseire det skjulte som finnes over hele verden.

Vi må fjerne det, i allefall til en viss grad, og da får vi se hvilken verden vi lever i, hva som skjer med oss, med alle skapninger, og hvilke ønsker den øvre kraften har for oss. Dette motstrider forresten ikke et islamsk perspektiv i det hele tatt. Det krever forklaring og ingenting mer.

Krig er konflikt mellom to meninger. Essensen i denne krigen er at begge parter ønsker å vinne ved hjelp av sitt ego. Men vi må forstå at det i dag ikke er rom for denne type krig. Denne krigen er blitt til noe helt annet: Vi er pålagt å fjerne det skjulte. Vi blir sendt en hindring som får oss til å tro at vi tilsynelatende slåss mot terrorister over et territorium, en dominans, eller en politisk ideologi.

Men det er faktisk en helt annen kamp som pågår her, bare for at vi skal kunne innse at det er den øvre kraften som setter oss i disse akutte situasjonene, så vi skal bli i stand til å avdekke det som er skjult.

Vi kan kun avdekke det ved massiv spredning av budskapet om at alt kommer fra denne kraften, for at vi skal avdekke den og oppnå likhet i form med den.

Likhet i form med den øvre kraften krever at vi oppfyller betingelsen som sier elsk din neste som deg selv og å forvandle ens fiende til ens elsker, som betyr å forvandle fiende til venn og den eksterne fienden til noe internt.

(139630)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Etter tusener av år med menneskelig utvikling, anerkjenner menneskeheten det onde i sin natur. Vi innser endelig hva som foregår og vi ser at våre liv er fulle av lidelse og vår historie er meget smertefull.

Vi trodde vi var smarte, avanserte, opplyste og veldig høyt utviklet, men i det lange løp er vi tomme, uten håp og uten noen fremtid for nye generasjoner som kommer.

I denne vanskelige situasjonen er jeg klar til å overveie en ny metode og en ny form for levemåte. Det kan ikke være et liv der jeg drives av mine indre egoistiske drifter med utnyttelse av andre fra generasjon til generasjon, men en helt annen tilbøyelighet; utnyttelse av meg selv til andres beste.

Dette er valget vi står overfor, den eneste tilnærmingen som er diktert av naturen, dilemmaet mellom to tilbøyeligheter: den onde (egoistiske) tilbøyeligheten, og den gode (altruistiske) tilbøyeligheten. Det finnes ingen tredje mulighet. Mennesket har utviklet seg i tusener av år med ønske om å utnytte miljøet, den uorganiske, organiske og animale naturen, og mennesker – og alt dette utelukkende for seg selv. Nå står kun èn ting igjen: å endre modellen til det motsatte. Altså å komme i balanse med miljøet. For årsaken til min lidelse er at alle ønsker å utnytte hverandre på samme måte som jeg gjør. Til syvende og sist blir vi oppbrukt. Vi bruker hverandre opp. Vi blir opprørte, hjelpesløse og forsvarsløse. Kort sagt er vi kommet til en blindvei.

Vi har simpelthen ikke annet valg. Vi må sjekke oss selv og innse hvordan det er opp til oss selv å endre tilnærmingen vi har til livet, og da, i stedet for at alle trekker «dyna mot seg selv». blir det klart at den eneste løsningen er å snakke om samarbeid og balanse mellom oss.

For jorden står klar til å forsørge oss med alt vi trenger, men på grunn av egoet, er vi som tåpelige unger som stjeler fra hverandre og til syvende og sist er ingen fornøyde og ingen er fullt ut tilfredse med livet. Den eneste løsningen er å balansere forholdene mellom oss alle. La oss begynne med dette: Hvordan forandrer vi oss?

På det nåværende tidspunkt vil jeg dra alt mot meg selv, også om jeg ikke trenger det. Hovedsaken er at det ikke blir noe igjen til de andre. Slik nyter jeg, ikke bare min egen tilfredshet, men også frarøvelsen fra de andre. Det er ikke nok at jeg har mer enn andre. Jeg vil ikke at de skal ha noe. Det faktum at de har noe plager meg, for jeg måler alltid min egen situasjon opp mot andres, og jeg er glad når jeg har mer og de har mindre.

Så det er opp til oss å innse hva som er godt og dårlig i naturen vår og hvordan vi kan kompensere, fullstendiggjøre og korrigere den.

Spørsmål: Selv om jeg ønsker å oppnå balanse, hvilket grunnlag har jeg for å evaluere handlingene mine? Hvordan vet jeg hva som er bra for meg og hva som er skadelig?

Svar: Ting som fører til at det blir bedre for andre er bra, og de andre vil tenke på ting som er bra for meg. Vi prøver å være gode mot hverandre, motsatt av det som skjer i dag.

Spørsmål: Hver og en av de andre har sine egne ønsker. Betyr det at det alltid er opp til meg selv å endres innenfra, at jeg tilpasser meg til dem? Det krever stor følsomhet for mennesker.

Svar: Det viktigste er å ønske å være god mot andre og å ha en god holdning til andre. I begynnelsen kommer tiltrekningen mot dette fra å ikke ha noe annet valg, og vi fortsetter å jobbe med det. Vi organiserer workshops, leker, begivenheter og diskusjoner, helt til vi – inni oss – er overbeviste om at det er mulig å klare det sammen – faktisk med kjærlighet – ved at vi hever oss over egoet, som forresten ikke forsvinner, men bare vokser seg større.

Vi danner denne forbindelsen midt i ansiktet på egoet, over ulike meninger, over motsetninger, og vi bygger gode relasjoner mellom hverandre og balansert kontakt.

Slik utformer vi en ny levestandard, et nytt nivå som kalles «menneske» (Adam) – og legger forrige nivå bak oss.

Spørsmål:  Betyr dette at en fundamental avtale ikke er nok? Det er ikke knappen som aktiverer samarbeidet?

Svar: Den knappen har jeg inni meg, i hjertet mitt, og for å trykke på den, slipper jeg fri alle de gode impulsene mine og bruker dem for å gjøre godt mot andre, så stenger jeg, trekker sammen og fryser de dårlige impulsene.

For dette må vi selvfølgelig bygge opp alle støtteordninger for den nye verdenen, vi må bygge dem opp med våre egne hender. Med deres hjelp lærer vi å se forskjell på godt og ondt, mellom å gi til andre og å ta imot fra dem, mellom å bruke meg selv til deres beste og å utnytte dem til fordel for meg selv.

(138995)

Fra KABTV`s «A New Life», 10/4/14

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er målet for øvelsen (i Salmenes bok, 34:14); «Vik fra ondt»? Hvordan bidrar det til vår utvikling?

Svar: Dette er vår første spirituelle øvelse. Alt vårt indre arbeid handler om å gå langt bort fra det onde og gjøre godt. «Vik fra ondt» er et nivå av å gi med hensikt å gi, Hafetz Hesed (å glede seg over barmhjertighet); og «gjør godt» er allerede mottak med hensikt å gi, det er arbeid med redskapene, med de korrigerte ønskene.

I mellomtiden er det opp til oss å bare distansere oss fra ondt og heve oss over ønskene våre. Det er slik vi lærer å koble oss sammen med hverandre og å tilegne oss giverens kjennetegn. Jo mer sammenkoblet og nær hverandre vi er, oppdager alle sammen og hver og èn av oss giverens kjennetegn, og takket være det er vi klare til å oppdage kraftfeltet vi befinner oss i.

Dette feltet fyller hele rommet. Det rommet som en gang var tomt. En Tzimtzum (begrensning) oppstod og lyset ble fjernet. Men nå, når vi tilegner oss giverens kjennetegn, oppdager vi plutselig at lyset ikke er forsvunnet! Lyset er her, og vi føler det med mer og mer styrke: i begynnelsen som Or Ha Nefesh, noe statisk som passivt fyller hele livet vårt, alle våre følelser og alle våre karaktertrekk.

Dette lyset oppdager vi med vår nye sans, som er avledet fra noe utenfor oss. Vi kan oppnå denne følelsen, det er ingenting mystisk med den; det er naturen, selv om det er den øvre naturen. Skaperen er naturen. Vi utforsker simpelthen virkeligheten med våre nye sanser. Personen må bare tilslutte seg gruppen og skaperen, lytte og følge lærerens veiledning nøyaktig.

Spørsmål: Må vi reagere på og korrigere ønskene som oppdages?

Svar: Korreksjon er forbindelse. Ønsket er knust og må kobles sammen igjen. Hvordan kan man føle skaperen, om ikke gjennom giverens kjennetegn?

Giverens kjennetegn kan oppnås over mottakerens kjennetegn. Vi kan bare spille med disse to kjennetegnene; et ønske om nytelse, som fantes hos gjesten, og et ønske om å gi, som verten hadde: to krefter, mottak og skjenking, lys og mottakerredskap.

Dette er det eneste som finnes i vår virkelighet. Og etterpå vekkes giverkraften hos mottakeren. Gjesten føler hva det vil si å gi, gjennom ulikheten mellom ham selv og verten.

Og i mellomtiden er vi ikke klare til å føle hvor ulike vi er verten. Så vi må arbeide med miljøet. Derfor ble ønskene knust, for å gi oss muligheten til å jobbe med forbindelsen mellom dem.

Spirituelt arbeid er faktisk veldig enkelt. Det bare ser ut som om det er komplisert for oss, fordi vi er forvirret. Men når en person begynner å tilegne seg metoden, forsvinner usikkerheten og kompleksiteten. Alt blir tvert imot, veldig enkelt. det finnes bare to parametere: ønske om å få, og ønske om å gi. Og alt annet finner sted og oppdages mellom dem, mellom disse to. Det finnes ingenting kunstig her.

(139293)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/7/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Enhver handling som ikke er rettet mot enhet, driller et hull i den kollektive båten. Handlinger som dette er naturlige for verdens nasjoner da de befinner seg i den nedre delen av den kollektive sjelen (under Chazeh) bryst. I motsetning til dette skaper Israel gjennom dem, enorme ødeleggelser for seg selv, og hele den kollektive sjelen, da de befinner seg i den øvre halvdel (over Chazeh.)

Så både ødeleggelser og korreksjoner som utføres av det israelske folk avgjør tilstanden til hele verden. Derfor må israelere forholde seg til sine handlinger i denne verden, med et stort ansvar. En som tilhører Israel i den spirituelle forstand, som betyr de som lærer og vil realisere metoden for kontakt, må være enda mer forsiktig med sine handlinger.

Jo nærmere en person er sentrum, til realisering av metoden for kontakt, jo større korreksjon eller skade kan han forårsake.

[139274]

Fra forberedelse til den Daily Kabbalah Lesson 7/10/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si vi ønsker å løse et problem. Hva må vi snakke om for å nå sirkulær form?

Svar: Først og fremst er det nødvendig å diskutere hva en sirkulær form er, hvilke unike fordeler som er inkludert innenfor vår forbindelse i en slik form, og hvorfor vi trenger den.

Når vi har felles problemer, samler vi oss naturlig, som dyr flokker seg sammen når farer truer. Kom, la oss snakke om det. Vi kan overkomme alle problemer, hvis vi bare forener oss. Det er mulig å korrigere en hvilken som helst situasjon hvis vi oppnår god forbindelse.

Spørsmål: Hvert år oppstår det kritiske situasjoner som tiltrekker seg global oppmerksomhet: militære operasjoner eller uvanlige hendelser. Hvorfor tar disse tingene aldri slutt?

Svar: Problemene fortsetter å vise seg fordi vi ikke forener oss i forhold til dagsordenen. Vi må konstant avansere ved å hele tiden øke enheten vår. Men vi gjør det ikke. Vi legger ikke viljen vår til det. Vi hører ikke hva Torah sier om behovet for å elske andre som oss selv, kjærlighet blandt venner, og forpliktelsen til å være et lys for nasjonene.

Dette er hele oppdraget til Israels folk som en unik del av skaperverket som forbinder hele virkeligheten med den øvre giverkraften og kjærligheten, med det øvre lyset som endrer. Det finnes denne kraften i naturen og hvis vi lærer oss å bruke den, har vi alt å vinne.

Men for å kunne bruke den er vi nødt til å lage en form som tilsvarer den og er lik den, altså en sirkulær form. Hvis vi blir lik den øvre kraften, begynner den å påvirke oss etter graden av vår tilpasning. Den nærmer seg og løser alle våre problemer, for de oppstår bare fordi lyset er langt borte fra oss.

Det kan sammenlignes med hvordan det er når vi utsettes for sollyset som gir lys og liv til alt, eller når vi kobler et apparat til den elektriske kontakten og det begynner å bevege seg og leve. Gjennom kontakten vår stimulerer vi et høyere kraftfelt til å påvirke oss med mer styrke, og takket være det frigjøres vi fra alle vanskelighetene og begynner en god og behagelig utvikling. Slik forbedrer vi vår situasjon.

Alt som trengs for dette er å organisere runde bord og workshops. Da blir vi lik dette gode kraftfeltet og det påvirker oss. I steden for at det påvirker oss motsatt, slik det vanligvis skjer med vår egoistiske natur, begynner det å påvirke oss positivt.

Den gode innvirkningen vil forandre livene våre til det bedre på alle områder. Prøv og se. Læren om kabbala lover deg det. Og alle spørsmål vil bli løst fra vår praktiske forbindelse erfaringsmessig.

(139155)

Fra KabTV`s «The Meeting of Worlds», 18/6/14

Kategori: Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Rabash, Dargot HaSulam, artikkel 798, «Verdien av den lille»: Når man får noe en er gitt, blir skaperen ens debitor.

Eksempel: En far gir sin lille sønn en krone om dagen. Så vekkes farens kjærlighet for sønnen, og han gir ham fem kroner.

Når den lille sønnen ser at han i dag fikk en større gave fra faren, inspireres han til å takke faren for dette. Men siden, når faren gir ham en krone som vanlig, fylles sønnen med sinne mot faren over tapet sitt.

Det viser seg at tillegget sønnen fikk i går skjøv ham bort fra faren, i stedet for å føre ham nærmere. Det er fordi faren nå skylder ham, og den lille sønnen vil at faren skal legge til hver dag. Og når faren ikke gjør dette, så er ikke gavene verdt noen ting.

Man dør når man mottar, uten en gang å ha oppnådd halvparten av det man ønsker seg.

Det er ikke lett å kombinere ønsket om nytelse og ønsket om å gi på en ordentlig måte. Fra dette eksempelet ser vi at vi ikke skjønner skaperen. Egoismen tolererer ikke en-gangs tilføyelser. Det oppfatter ethvert tillegg som den nye normen og blir sint når det ikke fortsetter å få det.

Vi forstår ikke at når skaperen trekker fra, så gir han oss mer – ikke mindre! Det er ikke for ønsket om å motta nytelse, men for at vi skal oppnå intensjon til å gi. Egoismen ser imidlertid bare tapet: èn krone i stedet for de fem det hadde i går.

Sønnen forstår ikke at han selv må komplettere de resterende fire kronene med sin tro, intensjon og bevissthet om giverens storhet. Da, i stedet for tap, får han en flott gevinst: likhet med skaperen.

Det innledende, grunnleggende ønsket ble skapt av skaperen i form av et svart punkt i midten av det øvre lyset. Og det fortsetter å være et svart punkt. Vi utfører alt det andre selv, inkludert den høyeste grad av uendelighet, ved å anvende èn metode: å opphøye giveren i våre øyne.

Punktet i hjertet vokser ikke på egen hånd. Det kan bare vokse når det er koblet til en venn, bare gjennom giverkraften, som jeg må få til å trenge gjennom punktet mitt. Ingenting annet kan få det til å vokse.

Det øvre lyset fortsetter å påvirke oss med mer styrke, men vi skjønner enda ikke at utviklingen ikke er begrenset til oppfyllingen av ønsker. Vi utvikler et økende lys etter som vi går tilbake langs trinnene til HaVaYah.

På denne reisen blir stadier gradvis erstattet av hverandre. Men vi fortsetter å vente på nye porsjoner med lys uten å innse at det er på tide å erstatte mottak med å gi. Og selv om lyset øker, oppfatter vi det som noe negativt, som mørke.

I virkeligheten er lyset godt, men for at vi skal kunne oppfatte det som godt, er vi nødt til å bli en mottaker som er lik det. Til slutt presser det oss, til vi på en eller annen måte sier oss enige i dagsordenen og tar et nytt skritt mot å gi.

Derfor må vi, i stedet for å arbeide direkte med ønsket, jobbe for en holdningsendring overfor giveren. Utvikling er ikke en kvantitativ prosess, men en som er kvalitativ. Vi kommer til å avansere raskt hvis vi husker dette.

(28580)

Fra en leksjon, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →