Spørsmål: Jeg vet at mange av våre venner har store problemer med helsen, men jeg vil spørre om min mor. Hun er en venn av gruppen vår, og har gitt mye av seg selv der. De siste to årene har hun vært meget syk, og lidd til den grad at man ikke orker å se på det.

Ingenting hjelper, uansett hva vi gjør. Dette skaper aggresjon mot Skaperen, og når man ønsker å gå ut for å formidle Hans kjærlighet til mennesker, virker dette forstyrrende inn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette.

Svar: Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om kjærlighet til Skaperen når vi tenker at alt kommer fra Ham. Vi er som regel ikke i stand til å forsvare ham, dersom skjebnen gir oss mye motgang.

Dette er fordi disse er to gjensidige følelser som utelukker hverandre: urettferdighet og ulykke, på samme tid som umiddelbar rettferdiggjørelse. Den første slukker den andre, fordi vi ikke forstår hvordan det plutselig kan ha seg, at alle menneskelige problemer og lidelser som dukker opp, kommer fra en god og velgjørende kraft.

Vi har ennå ikke nådd et nivå hvor vi kan se sannheten. Vi er ikke i en dimensjon der motsetningene gir mening og er koblet sammen, der Skaperens allmektige fullkommenhet,  og lidelsene til en person, ikke står i motsetning til hverandre.

Dette ligner litt på paradokset: er et elektron en partikkel eller en bølge? Det synes å være både det ene og det andre. Det avhenger av iakttakeren, hvordan han ser på det. Slik er det også her. Hvordan har en person det på innsiden, hva er selvet til denne personen? Dette kan vi ikke vite som utenforstående.

Det er uansett viktig å handle: Gå til legen, og følg de anbefalinger som gis. Mitt råd er,  at du på tross av alle motsetningene, henvender deg til Skaperen. På den ene siden, be om hjelp for din mor (dette er ditt høyeste ønske). På den annen side, spør Skaperen om han kan hjelpe deg å holde fast på ham, ikke be om at du skal forstå ham, men be om at han tar deg vekk fra det stedet i deg selv hvor du fordømmer ham.

Spørsmål: Det er et faktum at mange av våre venner over hele verden, har lignende vanskelige problemer som dette.

Svar: Ingen kan garantere at vi vil utvikle en eksepsjonell godhet. Jeg var en gang, for ti eller tolv år siden,  klar til å reise til Moskva for å holde foredrag,  og for å spre kabbala. Men dagen før turen, ble  jeg utsatt for en ulykke. Som resultat, ble halvparten av leveren min fjernet, jeg gjennomgikk en rekke operasjoner for lungene mine, i tillegg til at også beinet mitt ble ødelagt.

Fra et rasjonelt ståsted var det viktig for meg å fly til Moskva, for å kunne starte opp formidling av Kabbala der, men se hvordan jeg ble hindret. Så hva gjør man så, skal man stoppe opp alt? Vi vet ikke hvor vi skal. Men motgangen gjør det den gjør.

Spørsmål: For våre venner i slike situasjoner, hvor mye hjelper støtten fra verdensgruppen.

Svar:  «La oss be, la oss tenke” er en setning vi bruker ofte i slike sammenhenger.  Men disse ordene er egentlig ingenting verdt. Innsats som gjøres i samhørighet med hverandre, er det eneste som teller og gir resultater, ikke ord og utrop.

[138402]

Fra Sotsji konvensjonen 10/6/14, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor trenger vi sykdommer og psykiske lidelser?

Svar:  Det er et resultat av det generelle ukorrigerte egoet. Så lenge dette eksiterer i vår sjel  vil til og med den korrigerte delen av sjelen føle lidelse, fordi den er i komplett  kontakt med den ukorrigerte delen av sjelen.

Spørsmål: Det går an å forstå at kabbalister trenger lidelse for å lære å heve seg over det dyriske, hva med vanlige mennesker?

Svar: Som en enhet er vi alle  kollektivt avhengige, sjelen, et behov om å motta. Hvis det er ”for ens egen skyld” så lider man,  hvis det er ”for Skaperens skyld” dvs. i likhet i form med lyset,  så nyter man.

Spørsmål: Er ikke dette grusomt , å fylle skapningen med lidelse?

Svar: Skaperen tar vår endelige tilstand med i betraktning; Hans oppførsel stammer fra et behov om å bringe oss til avslutningen av den komplette korreksjon,  altså perfeksjon.

(138262)

Kategori: Egoisme, Helse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

  Spørsmål: Er det riktig å hele tiden kreve mer av vennene?

Svar: Alt avhenger av deg. Å kreve mer av vennen dine, er det samme som å kreve mer fra Skaperen, det omsluttende lyset,  som påvirker mottakeren. Det kan være at deres respons er noe annerledes enn dine forventninger.

Vi må forstå at vi lever i en verden som stadig nærmer seg korreksjonens avslutning.

Ved å lese denne informasjonen  på riktig måte, vil vi føle oss nærmere lysene, og vil forandres i forhold til dem. Men istedenfor ”lineær” forandring, vil endringen være syklisk, vi går igjennom de fem gradene av HaVah YaH om og om igjen.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hvordan jeg burde forandre meg. Men husker alltid på, at Skaperen gir meg mer og mer for hver gang. ”Den gode som gjør godt,” ”Det finnes ingen annen enn Ham,” han vokser seg hele tiden større og større i mine øyne.

Det spiller ingen rolle hva jeg føler. Hvis jeg hele tiden ønsker å vite hvor han er, og holder ham i sikte hvert sekund, da er jeg på rett vei.

Som resultat ser jeg, at hensikten med alle stadier og tilstander, er at jeg skal kunne oppdage, avdekke, Skaperens vilje til å gi, slik at han virkelig vil bli stor i mine øyne. Dette vil skje, hvis jeg er i stand til å endre meg.

Derfor begynner Baal HaSulam Shamati (Shamati betyr «jeg hørte») med ” Det finnes ingen annen enn Ham“ Lyset åpenbares mer og mer, og vi må finne en middelvei. På denne måten, må vi lede og orientere oss selv.

På den ene siden  ” Det er ingen annen enn Ham, ” ”Godheten som gjør Godt” på den andre siden, mitt begjær som er motsatt fra Hans, og i midten bygger jeg min holdning til Skaperen, slik at jeg styrker denne formelen i meg.

Hvis jeg gjør dette, vil jeg være i stadig forandring.

Hvordan? Jeg kan ikke forandre mine behov, ønsker og følelser. De kommer naturlig, og villeder meg ikke. Prinsippet ” den gode som gjør godt ” og ” Det finnes ingen annen enn Ham ” er også uforanderlig.

Men i  midten kan jeg bygge min intensjon, og hver gang, forandre og korrigere den, slik at mitt ønske vil harmonere med Skaperens storhet. Min avanse ligger her, på grunn av denne «bufferen», «adapteren,»  fredsmegleren mellom de to motsetningene, som kalles for: tro hevet over fornuft.

(28577)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →