Hver av oss er en partikkel, et fragment av den knuste mottakeren. Hvis vi kunne koble til, ville vi blitt Malchut i den uendelige virkeligheten og vi ville fornemme oss selv som èn sjel fylt med uendelig lys.

Men knusingen oppstod da lyset fra Ein Sof gikk inn i ønsket det hadde skapt og fikk det til å eksplodere fra innsiden, ved å fylle det med skaperens intensitet, med kilden. Slik innsatte skaperen sitt ønske om å gjøre godt inn i skapningene.

Da utvidet det lille ønsket vårt seg øyeblikkelig 620 ganger mer enn det var før, og med den høye intensiteten trakk ønsket lyset til seg for å få, men det var ikke beskyttet av betingelsene til den første begrensningen eller av en Masach (skjerm).

Resultatet var en eksplosjon og ønsket knustes i mange fragmenter. Selv før dette skjedde var det laget av mange deler: fem typer ønsker, som vil si nivåene til rotens fase, fase en, fase to, fase tre og fire, som er ulike i kvantitet og kvalitet, selv om det aldri tidligere hadde følt seg splittet.

Hvert nivå er delt inn i fem andre deler og deretter i fem nye deler, osv, og resultatet er et enormt antall partikler. I hver partikkel er det et ønske som er forskjellig fra de andre både i kvantitet og i kvalitet. Avstanden mellom ønskene er differansen mellom partene og det er årsaken til at ingen forstår hverandre.

Siden alle er atskilte fra de andre, føler ingen sin egen virkelighet siden virkeligheten føles i en hel mottaker, eller i det minste i forbindelsen mellom to, når hver av dem føler sin virkelighet i den andre. Jo flere deler man kan koble til seg selv, desto sterkere kan man føle virkeligheten. For å få til denne korreksjonen, befinner vi oss i en tilstand som kalles denne verden, og ved handlinger som fremmer tilkobling, trekker vi tilbake det store lyset som forlot oss, så det vil påvirke oss og korrigere ting.

(138380)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →