Spørsmål: Hva er målet for øvelsen (i Salmenes bok, 34:14); «Vik fra ondt»? Hvordan bidrar det til vår utvikling?

Svar: Dette er vår første spirituelle øvelse. Alt vårt indre arbeid handler om å gå langt bort fra det onde og gjøre godt. «Vik fra ondt» er et nivå av å gi med hensikt å gi, Hafetz Hesed (å glede seg over barmhjertighet); og «gjør godt» er allerede mottak med hensikt å gi, det er arbeid med redskapene, med de korrigerte ønskene.

I mellomtiden er det opp til oss å bare distansere oss fra ondt og heve oss over ønskene våre. Det er slik vi lærer å koble oss sammen med hverandre og å tilegne oss giverens kjennetegn. Jo mer sammenkoblet og nær hverandre vi er, oppdager alle sammen og hver og èn av oss giverens kjennetegn, og takket være det er vi klare til å oppdage kraftfeltet vi befinner oss i.

Dette feltet fyller hele rommet. Det rommet som en gang var tomt. En Tzimtzum (begrensning) oppstod og lyset ble fjernet. Men nå, når vi tilegner oss giverens kjennetegn, oppdager vi plutselig at lyset ikke er forsvunnet! Lyset er her, og vi føler det med mer og mer styrke: i begynnelsen som Or Ha Nefesh, noe statisk som passivt fyller hele livet vårt, alle våre følelser og alle våre karaktertrekk.

Dette lyset oppdager vi med vår nye sans, som er avledet fra noe utenfor oss. Vi kan oppnå denne følelsen, det er ingenting mystisk med den; det er naturen, selv om det er den øvre naturen. Skaperen er naturen. Vi utforsker simpelthen virkeligheten med våre nye sanser. Personen må bare tilslutte seg gruppen og skaperen, lytte og følge lærerens veiledning nøyaktig.

Spørsmål: Må vi reagere på og korrigere ønskene som oppdages?

Svar: Korreksjon er forbindelse. Ønsket er knust og må kobles sammen igjen. Hvordan kan man føle skaperen, om ikke gjennom giverens kjennetegn?

Giverens kjennetegn kan oppnås over mottakerens kjennetegn. Vi kan bare spille med disse to kjennetegnene; et ønske om nytelse, som fantes hos gjesten, og et ønske om å gi, som verten hadde: to krefter, mottak og skjenking, lys og mottakerredskap.

Dette er det eneste som finnes i vår virkelighet. Og etterpå vekkes giverkraften hos mottakeren. Gjesten føler hva det vil si å gi, gjennom ulikheten mellom ham selv og verten.

Og i mellomtiden er vi ikke klare til å føle hvor ulike vi er verten. Så vi må arbeide med miljøet. Derfor ble ønskene knust, for å gi oss muligheten til å jobbe med forbindelsen mellom dem.

Spirituelt arbeid er faktisk veldig enkelt. Det bare ser ut som om det er komplisert for oss, fordi vi er forvirret. Men når en person begynner å tilegne seg metoden, forsvinner usikkerheten og kompleksiteten. Alt blir tvert imot, veldig enkelt. det finnes bare to parametere: ønske om å få, og ønske om å gi. Og alt annet finner sted og oppdages mellom dem, mellom disse to. Det finnes ingenting kunstig her.

(139293)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/7/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Enhver handling som ikke er rettet mot enhet, driller et hull i den kollektive båten. Handlinger som dette er naturlige for verdens nasjoner da de befinner seg i den nedre delen av den kollektive sjelen (under Chazeh) bryst. I motsetning til dette skaper Israel gjennom dem, enorme ødeleggelser for seg selv, og hele den kollektive sjelen, da de befinner seg i den øvre halvdel (over Chazeh.)

Så både ødeleggelser og korreksjoner som utføres av det israelske folk avgjør tilstanden til hele verden. Derfor må israelere forholde seg til sine handlinger i denne verden, med et stort ansvar. En som tilhører Israel i den spirituelle forstand, som betyr de som lærer og vil realisere metoden for kontakt, må være enda mer forsiktig med sine handlinger.

Jo nærmere en person er sentrum, til realisering av metoden for kontakt, jo større korreksjon eller skade kan han forårsake.

[139274]

Fra forberedelse til den Daily Kabbalah Lesson 7/10/14

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →