Spørsmål: Hvordan kan man under leksjonen fornye intensjonen mellom de motsetninger som drar oss i forskjellige retninger?

Svar: Det er en god ting å ha forstyrrelser. Så fort en fornyer sin intensjon, glir den unna nok en gang, og en ny beregning begynner å dra han ned.

Og nok en gang blir han påminnet fra oven at hans tanker ikke relaterer til spirituell utvikling. Og nok en gang finner han styrke til å analysere sin situasjon og be om å komme raskt ut av hengemyra mot enhet.

Han kommer tilbake til leksjonens emne med dette punktet av enhet, for å kunne klamre seg til Zohar så mye som mulig.

Dette er “studiet av Toraen” – ikke “bare lese bøkene” men å studere seg selv. Til slutt, vil vi avdekke oss selv. Det står skrevet: “Jeg vil se skaperen fra mitt eget kjød. “ På denne måten nærmer man seg sannheten.

De som tror de må kjenne materialet som studeres, tar feil. En må vite hvem han er og lære hvem han er gjennom teksten. “Hvem er jeg, som Toraen lærer å høre til lyset?” Jeg oppdager alle mine motsetninger, alle forstyrrelsene og typer av spirituelle koblinger. Alle fordelene og ulempene.”

Dette er hva jeg må lære. Toraen gir leksjoner til min onde tilbøyelighet, ved å sette den foran lyset. Det står skrevet: Jeg skapte den onde tilbøyelighet og Toraen til å følge den.” Når begge disse faktorene manifesteres foran mennesket, og han begynner å verifisere den ene gjennom den andre, er det dette vi kaller å studere Toraen.

Jeg studere ikke teksten, jeg studerer meg selv. Når jeg streber mot sannheten, bringer teksten meg følelsen av graden av min separasjon fra den. Mennesker er som maskiner: de studerer teksten, men det er Torah du studerer på deg selv. Det står skrevet: “Vi vil se lyset i ditt lys.”

Dette er en annen type studie der du jobber sammen med forstyrrelsene, motstår dem: dette er et praktisk selvstudie. “Hvem er jeg i forhold til Skaperen?” Det er essensen av dette studiet.

Alle forstyrrelser og problemer som hindrer meg fra å fordype meg inn i virkeligheten jeg leser om, er forskjellen mellom meg og skaperen. Når jeg reiser meg over alle fjesene til egoet mitt, demonstrerer jeg vilje til å bevege meg fremover, mot Ham.

[28042]

Fra leksjonen: 11/29/10, Introduction to The Book of Zohar

Kategori: Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er essensen til det runde bord? Hva må til for å oppnå forbindelse  i en sirkel?

Svar: Sirkelen symboliserer en tilstand der betingelsene for en «workshop» gjennomføres. Hver og èn annullerer seg selv for de andre og føler seg mindre enn dem. Det viser seg at vi alle er absolutt likeverdige og takket være det, kobler vi oss sammen til en helhet, som ett menneske med ett hjerte.

Vi oppnår en tilstand der vi slutter å fornemme oss selv, og kun fornemmer vår forbindelse.

La oss si at ti mennesker er samlet. Hvis vi lykkes i å skape en forbindelse vil vi oppnå det neste nivået, der vi blir èn, lik de tidligere ti, sammen med noe ekstra, en ekstra kraft.

(139151)

Fra KabTV`s «The Meeting of Worlds», 18/6/14

Kategori: Enhet, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: For ti år siden hadde alle mennesker sine egne idealer om ting og det var mulig for fellesskap (lokalsamfunn) å arbeide på en god måte. Men nå synes det som om alle idealene de fikk energien fra plutselig er borte. Kan man si at et slags nytt enkeltstående ideal kommer til å vise seg i deres sted?

Svar: Ja, det er en type ideal der vi gjennom avtale og riktig kommunikasjon oss imellom, kommer til å begynne å få følelse av en høyere form for eksistens, mye høyere enn noen kan oppnå hver for seg. Og folk vil være villige til å gi alt for dette! Hva slags liv ville det ellers være? Det ville vært skremmende å se ned på det. Et ønske vil hele tiden eksistere svevende i luften.

Vi er nødt til å finne en felles kraft i vår enhet som sørger for vitalitet, som forener oss, støtter oss og gir oss gjensidig næring, en kraft som ikke finnes i hver og èn av oss, men som bare skapes mellom oss når vi integreres riktig gjennom rett gjensidig samarbeid.

Spørsmål: Hvis en fremmed kom til et slikt lokalsamfunn og ble vellykket integrert der og oppnådde et felles mål, hva ville han føle?

Svar: Han ville oppnå nivået av et helt annerledes liv. Han ville plutselig innse at det i dette livet er mulig å ha en form for følelser og stimuli som ikke eksisterer noe annet sted; ikke hjemme, ikke i familien, ikke på gata og ikke i store butikkjeder. Dette er noe du ikke ser på TV, du finner det ikke på Internett, vi blir deprimerte og befinner oss i en tilstand av «utbrenthet.»

Men her begynner han plutselig å innse at han har «gått inn i og penetrert» en ny form for virkelighet! Han er ikke bare full av glede, men også et «indre lys,» fullstendig uten sammenheng med noe fysisk fenomen.

Han er villig til å arbeide uten vederlag, for ideens skyld, bare for å føle legemliggjørelsen av lys som gir ham liv.

(118991)

Fra KabTV`s «Through Time,» 20/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hver av oss er en partikkel, et fragment av den knuste mottakeren. Hvis vi kunne koble til, ville vi blitt Malchut i den uendelige virkeligheten og vi ville fornemme oss selv som èn sjel fylt med uendelig lys.

Men knusingen oppstod da lyset fra Ein Sof gikk inn i ønsket det hadde skapt og fikk det til å eksplodere fra innsiden, ved å fylle det med skaperens intensitet, med kilden. Slik innsatte skaperen sitt ønske om å gjøre godt inn i skapningene.

Da utvidet det lille ønsket vårt seg øyeblikkelig 620 ganger mer enn det var før, og med den høye intensiteten trakk ønsket lyset til seg for å få, men det var ikke beskyttet av betingelsene til den første begrensningen eller av en Masach (skjerm).

Resultatet var en eksplosjon og ønsket knustes i mange fragmenter. Selv før dette skjedde var det laget av mange deler: fem typer ønsker, som vil si nivåene til rotens fase, fase en, fase to, fase tre og fire, som er ulike i kvantitet og kvalitet, selv om det aldri tidligere hadde følt seg splittet.

Hvert nivå er delt inn i fem andre deler og deretter i fem nye deler, osv, og resultatet er et enormt antall partikler. I hver partikkel er det et ønske som er forskjellig fra de andre både i kvantitet og i kvalitet. Avstanden mellom ønskene er differansen mellom partene og det er årsaken til at ingen forstår hverandre.

Siden alle er atskilte fra de andre, føler ingen sin egen virkelighet siden virkeligheten føles i en hel mottaker, eller i det minste i forbindelsen mellom to, når hver av dem føler sin virkelighet i den andre. Jo flere deler man kan koble til seg selv, desto sterkere kan man føle virkeligheten. For å få til denne korreksjonen, befinner vi oss i en tilstand som kalles denne verden, og ved handlinger som fremmer tilkobling, trekker vi tilbake det store lyset som forlot oss, så det vil påvirke oss og korrigere ting.

(138380)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Hvilken metode kan jeg anvende for å begynne å utvikle en sjette sans inni meg som vil gjøre det mulig for meg å se den virkelige verden utenfor meg?

Svar: Egoet mitt er inni meg og nå føler jeg alt gjennom det. Gjennom det oppfatter jeg alt slik jeg vil det skal være og det er slik jeg ser på verden. Jeg er nødt til å utvikle en motsatt sans, med retning utover istedenfor innover.

For å gjøre det må jeg få kontakt med noen andre mennesker og sammen med dem bygge en felles mottaker mellom oss som vil være resultatet av lengselen vår etter å komme ut av oss selv og forene oss. Gjennom vår lengsel etter enhet, bygger vi en ny altruistisk sans mellom oss, som vi alle har felles.

Ved at vi bygger denne gjensidige sansen, begynner jeg å se hva som skjer utenfor meg og kaller bildet jeg ser for den øvre virkeligheten.

(138869)

Fra Kab TV`s «The Meeting of Worlds«, 20/6/14

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det står skrevet at «skallet (Klipa) bevarer frukten». De «urene kreftene,» Klipa, omslutter Kli, frukten, fra alle kanter og beskytter den fra den eksterne verden.

Men det forvirrer, for i det universale bildet er vår verden omringet av øvre verdener, så hvem er det skallet beskytter oss mot, er det den øvre?

Det beskytter oss både mot det øvre lyset, som vi ikke er i stand til å ta imot, og på samme tid mot oss selv, så vi ikke går utenfor.

Men når noen i denne verden er i stand til å tilegne seg et ønske som får hull på skallet og man går gjennom det og inn i den øvre virkeligheten, så er man velkommen til å gjøre det! Skallet (Klipa) beskytter meg og gir meg motstand, som gjør at jeg får styrke nok til å motstå det, så jeg kan tåle det og leve i den øvre virkeligheten.

Men på samme tid beskytter det meg fra å få for mye innflytelse fra den øvre virkeligheten, for at jeg ikke skal føle den når jeg lever i den lavere virkeligheten, for ellers ville det skade meg.

Det som nærer den øvre, er gift for den nedre. For ham er dette lyset som gir, mens jeg umiddelbart hadde løpt min vei bare ved synet av det, for det ville ha virket så avskyelig i mine øyne. Jeg ville ikke være i stand til å utstå det; dette lyset ville sett ut som et forferdelig mørke for meg.

Husker du mørket og avvisningen du følte den første dagen du var på kongress? Hva var det? Bare bittelitt kontakt med lyset som gir. Litt lys ble avdekket for oss, men vi oppfattet det som noe frastøtende, mørkt og kaldt, og tenkte: «Nei, hva som helst, bare ikke dette!»

Men hvorfor?! Fordi han er giveren og jeg er mottakeren. Farao står rett overfor skaperen; alt dette lyset eksisterer også i Egypt, vi bare oppfatter det som Egyptens mørke.

(28786)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan påvirker jeg livet mitt?

Svar: I den grad du er innlemmet i hele virkeligheten, hjelper du lyset å fylle den gjennom deg. Lyset er det gode som gjør godt. Hele skaperverket ble skapt av det, og ønsker derfor å bli fyllt med lys. Ved å være i midten, hjelper du lyset å fylle hele verden.

På den ene siden har du hele skaperverket og på den andre siden har du lyset – og du står midt mellom dem, som en kork som blokkerer for lyset og holder kranen stengt. Du må åpne kranen og la lyset fylle hele skapelsen.

For å gjøre det, må du til en viss grad være innlemmet i skaperverket og samtidig må du være i kontakt med lyset. Dermed kobler du dem sammen og lyset kan strømme gjennom deg til hele skapelsen. Du er som en formidler, en kanal. Åpne kranen og la lyset strømme gjennom og fylle hele verden.

Spørsmål: Hvordan åpner jeg denne kranen?

Svar: Det kommer an på hvor innlemmet du er i skaperverket og i lyset, slik at du kan koble de to sammen. Når du kobler dem sammen, åpner du kranen. Alt dette foregår inni deg.

Skapningen blir din AHAP og lyset blir din GE, og din rolle er å være kanalen som forbinder disse to. Dette er Israels  oppdrag. Det er de som åpner kranen.

Spørsmål: Så hvis jeg vil forandre på virkeligheten, er jeg nødt til å holde på kranen.

Svar: Du har kranen i hendene nå også, enten du vil eller ei. Problemet er at du ikke føler hvordan du blokkerer for lyset, for godheten, og ikke lar det strømme utover hele menneskeheten.

Spørsmål: Hva er det første jeg må gjøre?

Svar: Det første er å få kontakt med folk som deg selv og sammen etablere et system som ligner på lyset. Da åpner du opp kranen for lyset.

(138831)

Fra Kab TV`s «The Meeting of Worlds», 10/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vet at mange av våre venner har store problemer med helsen, men jeg vil spørre om min mor. Hun er en venn av gruppen vår, og har gitt mye av seg selv der. De siste to årene har hun vært meget syk, og lidd til den grad at man ikke orker å se på det.

Ingenting hjelper, uansett hva vi gjør. Dette skaper aggresjon mot Skaperen, og når man ønsker å gå ut for å formidle Hans kjærlighet til mennesker, virker dette forstyrrende inn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette.

Svar: Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om kjærlighet til Skaperen når vi tenker at alt kommer fra Ham. Vi er som regel ikke i stand til å forsvare ham, dersom skjebnen gir oss mye motgang.

Dette er fordi disse er to gjensidige følelser som utelukker hverandre: urettferdighet og ulykke, på samme tid som umiddelbar rettferdiggjørelse. Den første slukker den andre, fordi vi ikke forstår hvordan det plutselig kan ha seg, at alle menneskelige problemer og lidelser som dukker opp, kommer fra en god og velgjørende kraft.

Vi har ennå ikke nådd et nivå hvor vi kan se sannheten. Vi er ikke i en dimensjon der motsetningene gir mening og er koblet sammen, der Skaperens allmektige fullkommenhet,  og lidelsene til en person, ikke står i motsetning til hverandre.

Dette ligner litt på paradokset: er et elektron en partikkel eller en bølge? Det synes å være både det ene og det andre. Det avhenger av iakttakeren, hvordan han ser på det. Slik er det også her. Hvordan har en person det på innsiden, hva er selvet til denne personen? Dette kan vi ikke vite som utenforstående.

Det er uansett viktig å handle: Gå til legen, og følg de anbefalinger som gis. Mitt råd er,  at du på tross av alle motsetningene, henvender deg til Skaperen. På den ene siden, be om hjelp for din mor (dette er ditt høyeste ønske). På den annen side, spør Skaperen om han kan hjelpe deg å holde fast på ham, ikke be om at du skal forstå ham, men be om at han tar deg vekk fra det stedet i deg selv hvor du fordømmer ham.

Spørsmål: Det er et faktum at mange av våre venner over hele verden, har lignende vanskelige problemer som dette.

Svar: Ingen kan garantere at vi vil utvikle en eksepsjonell godhet. Jeg var en gang, for ti eller tolv år siden,  klar til å reise til Moskva for å holde foredrag,  og for å spre kabbala. Men dagen før turen, ble  jeg utsatt for en ulykke. Som resultat, ble halvparten av leveren min fjernet, jeg gjennomgikk en rekke operasjoner for lungene mine, i tillegg til at også beinet mitt ble ødelagt.

Fra et rasjonelt ståsted var det viktig for meg å fly til Moskva, for å kunne starte opp formidling av Kabbala der, men se hvordan jeg ble hindret. Så hva gjør man så, skal man stoppe opp alt? Vi vet ikke hvor vi skal. Men motgangen gjør det den gjør.

Spørsmål: For våre venner i slike situasjoner, hvor mye hjelper støtten fra verdensgruppen.

Svar:  «La oss be, la oss tenke” er en setning vi bruker ofte i slike sammenhenger.  Men disse ordene er egentlig ingenting verdt. Innsats som gjøres i samhørighet med hverandre, er det eneste som teller og gir resultater, ikke ord og utrop.

[138402]

Fra Sotsji konvensjonen 10/6/14, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor trenger vi sykdommer og psykiske lidelser?

Svar:  Det er et resultat av det generelle ukorrigerte egoet. Så lenge dette eksiterer i vår sjel  vil til og med den korrigerte delen av sjelen føle lidelse, fordi den er i komplett  kontakt med den ukorrigerte delen av sjelen.

Spørsmål: Det går an å forstå at kabbalister trenger lidelse for å lære å heve seg over det dyriske, hva med vanlige mennesker?

Svar: Som en enhet er vi alle  kollektivt avhengige, sjelen, et behov om å motta. Hvis det er ”for ens egen skyld” så lider man,  hvis det er ”for Skaperens skyld” dvs. i likhet i form med lyset,  så nyter man.

Spørsmål: Er ikke dette grusomt , å fylle skapningen med lidelse?

Svar: Skaperen tar vår endelige tilstand med i betraktning; Hans oppførsel stammer fra et behov om å bringe oss til avslutningen av den komplette korreksjon,  altså perfeksjon.

(138262)

Kategori: Egoisme, Helse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →