Alt som står skrevet i Toraen foregår på et åndelig nivå, men karakterene var kabbalister og eksisterte i virkeligheten. Toraen snakker bare om en persons inntreden i den åndelige verden. Den beskriver ikke fenomener og begivenheter i det fysiske livet, snarere bare en persons indre vei mot å oppnå skaperen.

I denne forstand, var Adam og Noa virkelige mennesker som en gang levde på jorden. De underviste folk på kabbalistiske skoler, og kalte dem for sine barn eller etterkommere.

Siden hendelsene beskrevet i Tora skjedde på et åndelig nivå, er det umulig å si at alle har skjedd i det fysiske livet.

For eksempel, var det virkelig en oversvømmelse? I tusenvis av år med menneskelig utvikling var det absolutt mange typer naturkatastrofer. Men historien om flommen snakker om to kjennetegn ved den mektige kraften i vann, om et godt kjennetegn av giveregenskap som vann symboliserer (høyre side) og om en dårlig energi av vann som drukner, ødelegger, forårsaker tsunamier og lignende ( venstre side).

Historien om Noa er spesifikt om dette og ikke om noen global naturkatastrofe i vår verden.

Toraen snakker om hvordan personen forstår på hvilken måte han må heve seg over kjennemerket av dømmekraft som finnes i vann, og gjennom et slags forhold med denne kraften, kan han realisere seg selv riktig innenfor det. Han må bygge en ark, et riktig lukket miljø der vannets egenskaper vil være bra for ham, og ikke hensynsløse eller dødelige.

På sin tids kunnskapsnivå om styringssystemer, gjorde Noa en enorm oppdagelse for fremtidige generasjoner av kabbalister som gjorde det klart hvordan det er mulig å forvandle  de rå, kraftige, og mest truende naturkreftene til gode og nyttige.

Dette er fordi før Noa, var folk maktesløse i sin konfrontasjon med naturen, som små barn. Og hans metode gjorde det mulig å temme truende krafter i naturen. Så nivået til Noa var nødvendig på menneskehetens vei mot oppnåelse og kontroll av hele systemet av ledelse.
[146045]
Fra KabTV’s «Short Stories» 15/10/14

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ebola-epidemien truer verden ved å sette menneskeheten i grenselandet mellom liv og død. Hvor kommer viruset fra og hva kan vi gjøre for å stanse det?

Svar: Ebola-epidemien tiltrekker hele verdens oppmerksomhet, men faktum er at vi har mange problemer å forholde oss til som er like alvorlige.

Alle problemene stammer fra ubalansen i medmenneskelige forhold. Det er vanskelig å utmerke hvilke av de problemene vi forårsaker vil føre til krig, sykdommer, tsunamier, eller vulkanutbrudd.

Det finnes mange naturlige faktorer som kan være mer truende for menneskeheten enn Ebola. Eksperter forventer, feks, et stort vulkanutbrudd i California. Vulkanaktiviteten er stadig økende der, og et utbrudd kan være nært forestående.

Hvis det skjer, kan asken dekke himmelen i en slik grad at vi ikke kommer til å se solen. Temperaturen vil synke til minus 50 grader celsius. Det er uklart hvordan vi vil klare å overleve under slike forhold.

Vi eksisterer innenfor ett samlet system, og ubalansen i dette systemet har nådd den kritiske røde linjen, som fremkaller de negative kreftene i naturen. Alt avhenger av nivået og typen av ubalanse vi forårsaker. Det er ingen som straffer oss med hensikt på denne måten, det er snarere systemets naturlige reaksjon. Når systemet er ute av balanse, slår det tilbake på oss.

Vi kan kanskje se på det som en straff, siden vi på tidligere nivåer ble utviklet av slag som presset oss fremover. Istiden er et slikt eksempel. Baal HaSulam sier at da planeten jorden ble dannet, gjennomgikk den flere faser av oppvarming og nedkjøling, og hver periode varte i ca tretti millioner år før jordskorpen hvorpå liv kan eksistere ble opprettet på toppen av denne gigantiske vulkanen.

Det har alltid forekommet ekstreme prosesser på jordens overflate, men de roet seg ned og brakte jorden i en balansetilstand som gjorde forekomsten av livsformer mulig. Temperaturforskjellen mellom vinter og sommer er for det meste ca 20 grader, noe som er en ubetydelig forskjell sammenlignet med hva som var tilfellet på denne planeten før den oppnådde balanse, da temperaturen steg til 2000 grader og sank til minus 50 eller 200.

Balanse ble oppnådd, der visse betingelser sørger for at vi kan eksistere. Levende protein eksisterer takket være jordens temperaturbalanse, i hav og på land.

Ettersom mennesket utviklet seg, hevet det seg over hele dette systemet. Alle naturens komponenter er koblet til ett og samme system; atmosfæren, havet og kontinentene. Jorden eksisterer ikke i henhold til lovverket i stater og nasjoner som er atskilt av grenser, men som en planet med èn økologi og generelle, kollektive, naturlige prosesser. Det er menneskene som bor på denne planeten som forstyrrer balansen.

Dette systemet har ingen intensjon om å straffe oss – det reagerer i forhold til våre handlinger. Derfor får vi det vi fortjener. Det slår tilbake på oss når vi på menneskelig nivå forstyrrer denne balansen. Lik en negativ faktor som forårsaker ubalanse, får menneskeheten et tilbakeslag.

(145769)

Fra KabTV’s «A New Life», 19/10/14

Kategori: Helse, Krise, Spørsmål og svar, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan jeg gå ut fra at enheten av vår totale ærefrykt, våre felles engstelser, til èn eneste engstelse er det som skaper skaperen blandt oss?

Svar: Våre engstelser – eller rettere sagt, angst –  skaper ikke skaperen, men forutsetningene for hans avdekkelse.

Engstelse er det vi kaller bekymring for vår materielle eksistens, men angst er noe over vårt fysiske liv, når jeg er i ærefrykt om jeg vil være istand til å eksistere i egenskap av giver. Det er ikke en gang det som bekymrer meg, for dette er også på en måte egoistisk, men slik at ærefrykten fungerer som en mulighet for lyset til å passere gjennom meg til andre, som gjennom en overgangskanal.

Bekymringen om jeg kan være en kanal for lyset til hele resten av verden er den rette ærefrykten. Når en person hele tiden forestiller seg alt på denne måten, nærmer han seg allerede en god tilstand, sammenkoblet med andre i èn intensjon. Da har vi mulighet til å bli en bred kanal som formidler lys, en mottaker der vi kan føle skaperen.

Derfor er jeg hele tiden i ærefrykt for om jeg vil klare å formidle alt dette gode gjennom meg, hele denne korreksjonen som skaperen ønsker å frembringe i hele menneskeheten. Jeg ønsker bare å være et verktøy for bevegelsen av krefter som korrigerer andre.

(145618)

Fra kongressen i St. Petersburg, første dag, 19/9/14, Workshop #1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg føler enorm glede i det faktum at de fleste av mine studenter i verden nå begynner å innse og føle at den spirituelle virkeligheten oppdages i forbindelsen mellom oss.

Selv om vi har studert det spirituelle systemet i mange år, og på tross av alt dette, ønsker ikke hjertet å høre om knusingen av Kli-et (mottakeren) til den kollektive sjelen, nedstigningen og fallet inn i denne verden, inndelingen til et mangfold mennesker, utvidelsen av mottakeren, den jevnbyrdige avstanden fra sentrum til periferien over hele jorden, og egoets vekst. Dette tar lang tid, og det går mange år før hjertet forstår og blir bevisst at noe ikke er som det skulle være, og da vil det reagere på problemer med med kontakt, med enhet.

I det samme øyeblikket en person begynner å høre dette, begynner han på veien mot formålet med skaperverket og går videre fremover med konstant økende hastighet, erverver erfaring og samler de fjerne, spredte og knuste komponentene av sin sjel. Han vet allerede at alt er konsentrert kun i hans gruppe på ti, på hundre, på tusen, og at den øvre verdenen, skaperen, og fullførelsen av formålet med skaperverket finnes nøyaktig på dette stedet.

Hvis han automatisk vender seg til gruppen, uansett hva som skjer, er det tegn på at han står stødig på sine egne to føttet og har rett vinkling på målet. Jeg håper at kongressen vil føre til at mange får denne følelsen, både de som er her – og de som er sammen med oss over hele verden.

Dette er det vanskeligste startpunktet på nedtellingen. Ingen har noensinne vært istand til å oppnå det. Mange har prøvd å gjøre dette gjennom alle mulige slags betingelser i tusener av år, men kun enkeltpersoner klarte det, selv om mennesker var villige til å ofre alt. Så en gradvis tilnærming, anerkjennelse og oppdagelse av startpunktet og stor innsats med følsomt arbeid var påkrevd.

Det synes for meg at vi ser denne begynnelsen. Følelsen av at alt begynner og ender med kontakt, samhørighet innenfor gruppen, at alt blir avgjort der og at det ikke finnes noe annet uten dette, vil siden vise oss hvordan vi skal oppføre oss i verden og hvordan vi takler naturen gjennom vår enhet. Det er fordi vi løfter frem MAN, vårt ønske om samhørighet, enhet og korreksjon.

Da vil verden avansere forover mot harmoni, enhet, lykke og oppfyllelse av loven om likhet i form, med samme takt som oss. I denne overgangen fra «meg», lengselen etter skaperen som jeg forestiller meg, til «vi», der vi inni dette vi er èn eneste helhet innenfor våre atskilte vi, oppdager vi den generelle kraften av samhørighet og forbindelse som kalles skaperen.

(145310)

Fra kongressen i St. Petersburg, dag 2, 20/9/14, leksjon #4

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Israel, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Det står skrevet, «Det finnes ingen annen enn ham». Alt vårt arbeid er fokusert på dette. I alle mine handlinger, hver følelse, hvert ønske, hver tanke, ønsker jeg å avdekke ham, han som sender alt dette til meg.

Det er han som organiserer, som er den autentiske handlingsmannen. Uansett hva jeg gjør, er det faktisk han som gjør det via meg, og jeg må finne ut hvordan han arbeider i meg, som den øvre kraften, skaperen, fungerer som et utspring i skapningen.

Når jeg kommer til dette, oppnår jeg fullstendig samhørighet. Ved å oppleve denne handlingen, sier jeg meg enig med hva skaperen gjør med meg, og blir da èn helhet med ham.

På vei til samhørighet, går jeg gjennom mye motstand, og blir spesifikt sendt inn i ulike former for skjulte stadier. Dette gjør meg i stand til å sette meg selv på linje med skaperen, til minste detalj, til å smelte sammen med ham, til å bli ett med ham i en slik grad at jeg ikke en gang føler han som frembringer tankene, handlingene og ønskene i meg, men jeg, meg selv, som om jeg står foran skapelsen hans; og alt dette er fordi jeg er fullstendig sammensluttet med skaperen og kjenner ham.

(145110)

Fra KabTV`s «A New Life», 5/10/14

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Studiet av de ti Sefirot forklarer hvor knusingen (Shevira) til det felles ønsket har sitt opphav, og korreksjonen av det – dvs, forening og tilkobling – hvorfor det er slik, selv om disse lovene prinsippielt er veldig logiske, og vi generelt sett forstår dem med vår fysiske natur. Vi må prøve å realisere dem i våre workshops ved å absorberes og innlemmes i hverandre og si oss enige med hva vennene sier. Å være enig vil si at vi samtykker med det de sier. Jeg flyter langs deres bølgelengde og tenker som dem. Jeg hverken dømmer eller rettferdiggjør ordene deres, absolutt ikke!

Jeg er sammen med dem i mine ønsker og tanker. En setning blir sagt, og jeg befinner meg innenfor den som om den var min egen. Jeg prøver å lese tankene og ønskene deres på en slik måte at om de skulle stanse, ville jeg være i stand til å fortsette og komme opp med nøyaktig de samme ordene de ville ha brukt. Og slik er det med hver og èn av oss.

Vi føler oss fullstendig likeverdige, hverken høyere eller lavere enn de andre. For kun likeverdige har samhørighet med hverandre og har jevnbyrdig kommunikasjon. Så slik er det vi tilpasser oss.

Vi prøver å bistå hverandre så mye at fra begynnelsen til slutten av workshoppen passer vi på at ingen av tankene og ønskene vi har skal være motstridende til diskusjonen, så de ikke blir overflødige eller fremmede til det vi nå involverer oss med. Det er viktig at vi prøver å løsrive oss så mye som mulig fra hele verden, å holde oss sammen rett under kokepunktet, å diskutere alt som skjer med oss og hva mer vi kan tilføye for å innby avdekkelsen av det øvre lyset over oss.

Når jeg ser at noen ikke engasjerer seg, er frakoblet, avviker fra retningen; kanskje han har personlige problemer – prøver jeg å gjøre en innsats for å hjelpe ham tilbake til strømningen vår. Alle som avviker fra den felles bølgelengden blir en forstyrrelse for alle. Dette gjelder både for kvinner og menn.

Den som avviker fra workshoppens ramme på noe vis og befinner seg utenfor de felles ønskene og tankene, forstyrrer alle. Men han er til mye mer forstyrrelse for seg selv. Det er fordi han er i et enhetlig system og forårsaker forstyrrelse i det; han er et organ som ikke fungerer slik det skal og innbyr negativ forstyrrelse fra hele systemet over seg selv. Så vi må prøve å være positive komponenter i det ene Kli-et til vår felles sjel.

(144302)

Fra kongressen i St. Petersburg, 18/9/14, Forberedelse til leksjon #2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har studert kabbala i årevis; vi forstår hvilken vei vi må gå, prøver å oppnå giveregenskapen. Men i siste øyeblikk oppstår frykt for hvordan vi kan kombinere det å gi og ta imot, frykt for giveregenskap. Jeg innser at det ikke skal være for meg selv, men kun for skaperens skyld. Hvordan kan vi unngå å frykte dette?

Svar: Hvem er det som gir deg disse følelsene? Hvem er det som kontrollerer følelsene og sinnet ditt? Hvem er det som er inni deg og forårsaker disse følelsene? Så prat med ham, når han forsterker kontrollen hos deg og øker apparatet av følelser og tanker i deg for bestemte spenninger.

Hvorfor gjør han dette? Hvis du begynner å tilkoble deg arbeidet hans og begynner å undersøke hva han forårsaker hos deg og for hvilke årsaker, vil du begynne å føle at du og skaperen er partnere.

Tross alt er det han som frembringer alt, ikke i deg, men i det såkalte ønsket ditt, som han også har skapt og som han nå bearbeider, og forårsaker bestemte forstyrrelser i. I forhold til disse forstyrrelsene må du finne rett svar for hva du ønsker at han skal gjøre. Eller, du sier deg enig i at han gjør hva han vil, men lærer deg hvordan du skal forholde deg rett til ham. Begynn å let etter den rette samtalen med skaperen.

Men hvis du begynner å gjøre dette, uten å la det gå gjennom gruppen, vil det ikke være skaperen – men simpelthen dine egne psykologiske, følelsesmessige og mentale konklusjoner. Skaperen er innenfor gruppen på ti. Dette er problemet til alle psykologer og forskere som ikke skjønner hvor han skjuler seg.

Spørsmål: Du har sagt at giveregenskapen manifesterer seg for et øyeblikk, deretter mister vi den, så føler vi den igjen et lite øyeblikk – og mister den på nytt. For å være i stand til å føle enheten vår, burde vi alle sammen ønske dette i ett sekund?

Svar: Et kortvarig felles ønske vil ikke være til hjelp for oss. Vi er nødt til å samle et visst potensiale i løpet av en viss periode, slik at vi oppnår rett spenning. Dette kalles «verden, år, sjel» (Olam, Shana, Nefesh). Det vil si at på tross av alle forvandlingene vi gjennomgår, hvis vi peiler oss riktig inn mot målet, forener oss, finner det øvre punktet mellom oss, og holder fast ved det, da samler vi gradvis den spenningen vi må ha for å avdekke skaperen.

(144609)

Fra kongressen i St. Petersburg, 18/9/14, Forberedelsen til leksjon #2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

M. Weisman, «Midrash Sefer«, «Acharei Mot«, «Holy Work on Yom Kippur» («:Hellig arbeid på Yom Kippur»): Måtte det være din vilje, Herre, at dette året skal bli velsignet med mye regn, sol, skygge og dugg; at dette blir et år med nåde fra himmelen, et velsignet år, et år med overflod, med suksess i det vi holder på med, et år hvor ditt folk, nasjonen Israel ikke vil være avhengige av hverandre og ikke vil dominere hverandre.

Ved første øyekast ser dette ut som en felles bønn: Gi meg alt alt jeg trenger, alt det den fysiske kroppen trenger og som hele nasjonen trenger; la det være fred og overflod. Men bønner som ber om at vårt ego må føle velbehag når ikke frem til skaperen. Kun bønner hvor vi løfter vår anmodning om korreksjon stiger opp til ham, og det er dette vi mener med å motta alle fordelene som blir angitt i denne bønnen.

Men poenget er at vi ikke er rede til å ta imot dette rikelige lyset. Så når vi ber om noe i den spirituelle virkeligheten, i det interne kjennetegnet, henviser vi til korreksjon: «Gi oss mulighet til å danne en Masach (skjerm), slik at vi blir i stand til å ta imot oppfyllelsen som kommer med de øvre lysene for din skyld.»

Yom Kippur er ikke realisering av å gi for å gi, men for å ta imot for å gi. Oppfyllelse av å gi for å gi er symbolisert av Chanukka, og å ta imot for å gi er symbolisert av Purim. For å nærme seg tilstanden som kalles Yom Kippur må vi holde på alle betingelsene vi ble gitt da vi fikk tildelt Torah, som vil si å avklare alle våre 613 ønsker og stige til nivået til ypperstepresten.

Dette betyr at vi må realisere inni oss de laveste ønskene og motta det høyeste lyset på dem og heve dem til nivået til ypperstepresten når Malchut i Atzilut løfter sine ønsker til GAR i Atzilut, til Arich Anpin. Denne tilstanden kalles Yom Kippur og symboliserer avdekkelsen av alle ønskene som senere vil realiseres og og ta imot sin oppfyllelse i Purim. (Kippurim er det samme som Purim).

Dette er et enormt nivå; det mektige øvre lyset begynner å belyse alle ønskene våre og skinner i alle sjelene. Vi begynner å innse hva det er vi har å gjøre med.

Dette seriøse arbeidet utføres under påvirkning av det øvre lyset i en gruppe, under studiet som blir riktig fokusert av læreren. Det er forberedelse på det spirituelle nivået.

Vi må, i sin helhet, ikke se for oss en bestemt dag, et tempel, et fjell, eller Jerusalem. Alt dette er et menneskes indre kjennetegn, som man må oppnå internt på denne måten, realisere og dominere dem, og stige til nivået til ypperstepresten.

Hovedsaken er at alle disse korreksjonene fører til punktet av enhet. Derfor sies det: «… et år hvor ditt folk, nasjonen Israel ikke vil være avhengige av hverandre og ikke vil dominere hverandre.» Det er i dette punktet av enhet at samhørighet med skaperen føles. Det er kun i oppnåelsen av enhet vi vil begynne å føle «èn avdekker den ene.»

(144299)

Fra Kab TV`s «Secrets of the Eternal Book», 12/3/14

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →