Spørsmål: Kan jeg gå ut fra at enheten av vår totale ærefrykt, våre felles engstelser, til èn eneste engstelse er det som skaper skaperen blandt oss?

Svar: Våre engstelser – eller rettere sagt, angst –  skaper ikke skaperen, men forutsetningene for hans avdekkelse.

Engstelse er det vi kaller bekymring for vår materielle eksistens, men angst er noe over vårt fysiske liv, når jeg er i ærefrykt om jeg vil være istand til å eksistere i egenskap av giver. Det er ikke en gang det som bekymrer meg, for dette er også på en måte egoistisk, men slik at ærefrykten fungerer som en mulighet for lyset til å passere gjennom meg til andre, som gjennom en overgangskanal.

Bekymringen om jeg kan være en kanal for lyset til hele resten av verden er den rette ærefrykten. Når en person hele tiden forestiller seg alt på denne måten, nærmer han seg allerede en god tilstand, sammenkoblet med andre i èn intensjon. Da har vi mulighet til å bli en bred kanal som formidler lys, en mottaker der vi kan føle skaperen.

Derfor er jeg hele tiden i ærefrykt for om jeg vil klare å formidle alt dette gode gjennom meg, hele denne korreksjonen som skaperen ønsker å frembringe i hele menneskeheten. Jeg ønsker bare å være et verktøy for bevegelsen av krefter som korrigerer andre.

(145618)

Fra kongressen i St. Petersburg, første dag, 19/9/14, Workshop #1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →