Spørsmål: Du sier at makkabeerne kjempet for en spirituell, altruistisk tenkemåte   for å gagne verden og menneskets plass i den. Men hvor er sammenhengen mellom den spirituelle virkeligheten og forholdet jeg har til andre mennesker?

Svar: Det er avgjørende for prinsippet «Elsk din neste som deg selv.» Man begynner å oppfatte den eksterne virkeligheten ved å sette andre over seg selv. Og det er forskjellen mellom jødisk og gresk tenkemåte. Det var dette makkabeerne kjempet for.

I dag er riktig nok den egoistiske tenkemåten typisk for alle, jødene inkludert.

Spørsmål: Hva er det som forbinder disse to tankemåtene til forholdet med skaperen, dersom det prinsippielt sett omtaler relasjoner mellom mennesker?

Svar: Jeg prøver å gå bort fra egoet mitt, bort fra de personlige interessene mine, mot andre. Vi bygger slike relasjoner i grupper, der vennene blir viktigere i mine øyne enn hva jeg er for meg selv.

Alle i gruppen vår ønsker å oppnå oppfattelsen av en høyere virkelighet, men for å gjøre det er vi nødt til å gå utover grensene til våre fem kroppslige sanser og stige over dem. Og vi stiger når vi setter en ny følelse basert på det å gi over den egoistiske oppfatningen vår, basert på kjærligheten til andre.

Kabbalistene beskrev dette arbeidet veldig i nøyaktig og tydelig form. Hvis vi retter oss etter denne formen, så vil vi oppdage blant oss en slags altruistisk kraft som omgir og omslutter oss. Mens den tidligere unnvek oppfatningen vår, føler vi nå at vi er nødt til å oppdage den og føle den.

Men da må jeg bli lik den og oppnå en tilsvarende form av giverkraft og kjærlighet. Kun tilsvarende graden av de indre endringene kan jeg føle den øvre kraften som hviler utenfor. Ellers kan jeg simpelthen ikke ta den inn. Jeg er blind for den.

Men først blir vi født som «grekere», hver og en fokuserer på seg selv. Dette er helt normalt og kan ikke være annerledes. Det sies: «…menneskehjertets tanke er onde fra ungdommen av» (1. Mosebok 8, 21), og videre blir det sagt: «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten» (Kiddushin 30b). Det er med andre ord uutrykkelig skapningen, egoet, den onde tilbøyeligheten, som dominerer hvert eneste menneske.

Kabbala sier at det er nødvendig å heve seg over dette vesenet, å forvandle egoet og å elske andre istedet for å hate dem.

Spørsmål: Hvem er dette «systemet» designert for? Er det kun for jøder, eller gjelder det alle?

Svar: Det er for alle. Alle er rede for det hvis de har rett tilbøyning og går for det. Og gradvis, med menneskehetens generelle utvikling, kommer vi til å få en tid der denne tilbøyeligheten blir vekket hos mange. Alle kan, og til sist må alle «oppgraderes». Fra nå av, gjennom flere generasjoner, vil alle komme dit.

Spørsmål: La oss anta at en som arbeider med seg selv lykkes med å skape en slik indre endring. Hva får han ut av det?

Svar: Han oppnår liv i en annen virkelighet der kun lysets kraft hviler, det vil si giverkraften og ikke mottakerkraften. Han identifiserer seg med den og befinner seg i en virkelighet der alt bare er godt. Det finnes ikke noen konkurranse; det finnes ingen ondskap, men bare evighet og fullkommenhet.

Det er dette vi oppnår når vi forandrer oss, vi stiger over liv og død, over ondskapen, mot det gode.

Denne «oppgraderingen» blir ikke gjennomført av noen utenfor, den skjer ikke gjennom et «klikk» på en super-datamaskin, det er snarere vi selv som utfører den. Det er jeg selv som gjør alt, bevisst og med hensikt, og derfor føler og oppnår jeg hele skapelsens virkelighet.

(150109)

Fra KabTV`s «A New Life», 14/12/14

 

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →