Spørsmål: Hva er, etter din oppfatning, det vanskeligste punktet for oppstigning til avdekkelse av den øvre verden for nybegynnere i kabbala?

Svar: Den største utfordringen, vil jeg si, er den omveltningen i forståelsen av meg selv og verden, som skjer i meg når jeg ser at hele forskjellen mellom denne verden og den øvre verden kun er i min oppfatning, min holdning til verden:

Når jeg forholder meg naturlig til det, slik jeg ble født, egoistisk, er den verden jeg oppfatter kalt «DENNE VERDEN.»

Og siden alle mennesker oppfatter det på denne måten, kaller vi det «VÅR VERDEN.»

Når jeg forholder meg til verden som om den, og jeg er det samme, med kjærlighet og med å gi, da kalles verden som jeg oppfatter og føler i dette tilfellet for «øvre», «spirituell» og «fremtid» med hensyn til min tidligere oppfatning.

Så, forståelsen av at det er bare et «tastetrykk» for oppfattelse, og at den er inni deg: «ønsker og tanker for meg selv» er «denne verden» og «ønsker og tanker for andre» er «den øvre verden, » jeg tror dette er en av de vanskeligste tingene for et menneske å innse.

Det er utenkelig å forestille seg dette, og å føle det, slik at det blir «ditt», er så vanskelig, at det tar mange år, og i mine observasjoner, tar det flere tiår!

Vi kan enkelt og naturlig forestille oss «en annen verden» som eksisterende utenfor vår verden, universet, eller utover grensene for våre liv, etter døden. Det er naturlig å forestille seg den som jorden, eller i form av andre skapninger og bilder, men ikke som det som viser seg i min oppfatning som objekter og mennesker rundt meg, som mine egne deler, som deler av meg.

Vi klarer ikke å akseptere dette, selv om vi gjentatte ganger har hørt og lest at forskjellen mellom verdenene er i vår holdning til omgivelsene: mot meg selv – føler jeg denne verden, utenfor meg selv – føler jeg den øvre verden.

Vi er så vant til, forankret i følelsen av omverdenen som en fast, uforanderlig virkelighet, at vi ikke kan forestille oss at alt avhenger av vår holdning til den.

Kabbala sier at jeg oppfatter verden inni meg, og den eksisterer ikke utenfor meg. Derfor, «fant jeg ut» at jeg bare må endre meg selv. Å forandre meg selv betyr å ikke endre mine ønsker og kvaliteter, men min holdning til verden, min intensjon, hvordan jeg bruker den, det vil si, ved hjelp meg selv og miljøet mot meg selv (for meg selv) eller bort fra meg selv (for andres skyld ).

Det tok meg lang tid å danne denne tilkoblingen i meg selv. Men etter at du føler at den er der, arbeider du med den, å vende den fra å være mot meg selv til å være bort fra meg selvs blir det viktigste i livet. Det virkelige spirituelle arbeidet starter herfra: selvanalyse og arbeidet med korreksjon.

I dag, foregår denne revolusjonen i bevisstheten over hele verden; alle bør føle denne tilkoblingen inni seg, og siden denne realiseringen skjer i massene, vil det være relativt enkelt for hver og en.
[61124]