Spørsmål: Hva er forskjellen mellom utvikling med personlig deltakelse og utvikling uten personlig deltakelse?

Svar: I løpet av utviklingen var det små og ubetydelige endringer i ulike typer planter og dyr, men vi forstår at en hest og en ku ikke kunne forandres med vilje,  men bare som  resultat av miljøet eller visse genetiske endringer. På den annen side, tror vi at vi utvikler oss i henhold til vårt initiativ som utvikler seg fra generasjon til generasjon av kunnskap, vitenskap, og endringer i sosial struktur. Takket være riktig ernæring er mennesker blitt høyere, livskvaliteten er forbedret. Selv resultatene av våre medisinske tester er endret. Og vi antar at det er på grunn av vår egen innsats.

Men vi studerer at alt materie er ønsket om å motta. Det gjør maksimal innsats for å komme nærmere oppfyllelse, og distanserer seg i enhver situasjon fra lidelse på hvert sted i optimal form, ifølge prospektet det ser i fremtiden.

Utdanning og vitenskap påvirker det, men faktisk velger mennesket selv det gode og gjør en innsats for å unnslippe det som er dårlig. Derfor styres vi ovenfra av nytelse eller lidelse; vi står midt mellom to tøyler uten noen valgfrihet, som om vi ikke eksisterer.

Vi kom oss forover på denne måten frem til i dag, selv om vi er stolte av våre høye prestasjoner innen kultur, kreativitet, vitenskap, og konstruksjon. Men alt dette er fortsatt uten involvering av selve mennesket. Vi mennesker har alltid lett etter det som gagner oss mest i de indre og ytre forholdene som skaperen støpte for oss .

Derfor pleide mennesker å forandre på saker og gjøre ting omtrent slik små barn leker med spill de har fått. Men i tillegg utviklet også menneskene gjenkjennelse av det onde. På uorganisk, organisk og levende nivå av naturen utviklet de et instinkt, lik det dyriske, og på menneskelig nivå søkte de etter hva som er bedre eller mindre bra for dem.

Et dyr tenker ikke, det vet alltid hva det skal gjøre. Det gjenkjenner situasjonen og kommandoen samtidig. Hos mennesker er ikke dette tilfelle. Derfor må de utvikle vitenskaper for å vite hvordan de skal oppføre seg optimalt til enhver tid. Utviklingsprosessen der vi utviklet oss til nå kalles «til sin tid» (Beito). Og vi kunne fortsette vår utvikling, men stod overfor store problemer. Ingen flere instruksjoner fra oven om hva du skal gjøre, ingen flere tips for instinktive løsninger. Nå, må vi selv, møte de kommende situasjonene riktig ved å «løfte MAN (bønn) og gode gjerninger.» Derfor trenger vi en ny vitenskap som strider imot vår natur, for nå må vi ta ansvar for dette selv i tillegg til «Guds verk.»

For å gjøre dette, må vi få «den gudfryktige delen ovenfra». Hvis skaperen ikke gir det til oss, så må vi kreve at han senker ned den øvre programvaren og i henhold til den blir vi i stand til å gå videre. Det betyr at vi trenger sjelen, den delen som gjør oss i stand til å forstå hvordan vi fortsetter vår eksistens i de nye vilkårene.

Enten det er «til sin tid» eller «påskyndet» (Achishena) vil vi være forpliktet til å skaffe oss den nye programvaren, den nye arbeidsmåten, bevisstheten, løsningen, og følelsene. Vi blir forpliktet til å utstyre oss med alle kreftene for å fortsette  selvstendig og ikke  instinktivt. Det er årsaken til at kabbala nå avdekker seg for oss og veileder oss. Vi må forstå at vi er i en ny æra.
[133649]
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 25/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

  Spørsmål: Hvordan oppfyller vi vår mangel på å nå gjensidig hjelp og ekte forbindelse?

Svar: Ekte forbindelse refererer til en persons indre arbeid og ikke bare å samles på ett sted for ulike arrangementer. Vi trenger ikke å gå til ørkenen for koble oss til hverandre, for vi gjør det faktisk uansett hvor vi er. Arbeidet med forbindelse er konsentrert i alles hjerter og går gjennom alle hjerter.

Vi må føle felles interesse, en nødvendighet og et behov for hverandre. Det er i henhold til denne lengselen, i henhold til behovet for tilkobling, at det øvre lyset vil påvirke oss. Og det vil være nødvendig for oss, for uten den vil vi ikke lykkes i vår formidling.

Alle må ta del i formidling uansett hva resultatene er, så lenge man innlemmer seg i menneskers behov og føler forpliktelse overfor dem. Alle må ta denne mangelen med seg inn i gruppen, og da vil vi føle stort behov for å knytte oss sammen.

Spørsmål: Hvordan kan vi koble alle disse ønskene til én felles bønn som blir akseptert av den øvre?

Svar: Det viktigste er ikke hva folk ønsker, som vi føler, men det faktum at vi ikke har noe svar til dem. Denne ubehandlede rå mangelen etter noe spesielt må vi overlevere til gruppen. Fordi vi alle føler spenningen under påvirkning av denne mangelen, vil det tvinge oss til å koble til. Dette er hjertets arbeid, den usikkerheten du føler etter en handling med formidling som vil tvinge deg til å se etter sammenhengen i samfunnet, hvor du kan finne trygghet, oppfyllelse, et trygt sted å gjemme seg, og få litt hvile fra alle din bekymringer og problemer. Det er som å være i en livmor, som å være i en hemmelig grotte, skjult for alle. Hvor er denne plassen i gruppa?

Du oppdager at den finnes! Vennene dine er koblet sammen der og det er plass til deg også. Du vil oppdage det som visjonen om Rabbi Chiya som så møtet til de øvre sjelene. Du vil også se ditt virkelige selv, sittende på den himmelske tronen og snakker med venner. Du vil se denne tilstanden som den absolutte sannhet, fordi alle nivåene allerede eksisterer i potensial. Innlem deg i gruppen, se etter ditt sted, og deretter som Rabbi Chiya vil du oppdage at alt er enkelt og at du sitter blant venner.

Spørsmål: Er det noen ledetråder som kan hjelpe deg å finne det du leter etter?

Svar: Du leter etter kraften som forbinder, etter mottakeren der du kan føle lyset, oppfyllelsen. Du mangler mottakeren, som er forbindelsen med andre når denne mangelen kobles til et spirituelt ønske på et høyt nivå, i likhet med alt uorganisk som tilsvarer en plante. Vi vil bli belønnet med lyset som avdekkes. Lyset kobler oss sammen og vi blir et ønske om å motta på et høyere kvalitativt nivå. Den øvre kraften forventer bare mengden og kvaliteten på vår anstrengelse, våre mål.
[135815]
Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen 25/5/14, En samtale om viktigheten av enhet

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

   Torah, tredje mosebok, 25:1 – 25:5
Herren sa til Moses på Sinai-fjellet:  2 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren.  3 I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet.  4 Men i det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene.
5 Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på en ustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet.

Vi møter først begrepet «landet skal ha en fullstendig hvile, en sabbat for Herren» i den ukentlige delen av Torah, Ba’har, siden det ikke er noen sabbat for landet. Men når en nasjon som adlyder de spirituelle lovene bor i landet, begynner alt under denne nasjonen, en verden av den det uorganiske (landet), organiske, og levende, å tilegne seg   nasjonens egenskaper og effektene av dem.

Derfor er det ikke noe Israels land uten Israels folk. Når de samles på dette stedet, er det et tilsvarende fenomen med nasjonen Israel i Israels land. Lovene som fungerer i landet er en kopi av de spirituelle lovene i menneskene som bor i det.

Dette betyr at at tradisjonene til menneskene som bor der gjelder for deres miljø, og spesielt deres hviledag, sabbaten. Dette er ikke en ferie, en hviledag, men en dag full av innsats, en spesiell spirituell tilstand siden, svært spesielle korreksjoner blir utført på sabbaten som folk ikke kan gjøre på en hvilken som helst annen dag.

Når en persons spirituelle tilstander blir kopiert til de lavere nivåene av den uorganiske, organiske, og levende (eller deler av vår verden), forandrer alt seg og defineres annerledes. For eksempel, en uke, blir til et år. For landet er det et år med velstand, et spesielt år der vi har absolutt forbud om å arbeide i landet. Det er et år med Shmita.

I antikken ble dette budet overholdt i Israel mer enn 2000 år, fra før ødeleggelsen av tempelet. Avlinger av det sjette året var nok for de tre årene som fulgte, noe som syntes å ha en beroligende effekt på alle, «Ikke bekymre deg, du kommer til å ha nok avlinger for flere år, til du har en ny avling.»

Kommentar: Men det menneskelige sinn motsetter seg dette ordtaket: «Du må samle avlingene hvert år, hvordan kan jeg ta en pause ?!»

Svar: Vi snakker om den spirituelle tilstanden til en hel nasjon hvor lovene i vår verden ikke gjelder.
[155299]
Fra KabTV’s «Secrets of the Eternal Book» 13/8/14

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

   Spørsmål: Hvor befinner vår sjel seg? Det blir til og med foretatt eksperimenter der de prøver å bestemme sjelens vekt i gram.

Svar: Det er helt meningsløst. Sjelen har ingen vekt i den kroppslige verden. Tenk deg at du for et øyeblikk siden ikke hadde lyst til å drikke og nå vil du plutselig  ha vann. Det vil si at et nytt ønske oppstod for deg. Er det mulig å veie det? Hvor er dette ønsket i deg? Du kan ikke si det. Sjelen er også et ønske; et ønske om å oppnå den øvre kraften, den samme ytre sfæren som styrer vår verden, systemet som omgir oss.

Sjelen kalles ønsket om å oppnå mening i våre liv, formålet med livet. Hvis et slikt ønske dukker opp i noen, så begynner han å føle at sjelen trenger å utvikles; det tvinger ham til å lære hvordan han oppnår det.

Spørsmål: Hvis jeg lykkes i å utvikle sjelen mens jeg lever i denne verden, er det et tegn på at livet mitt var vellykket? Og hvis jeg ikke lykkes, så vil jeg komme tilbake til denne verden igjen?

Svar: Ja, du kommer tilbake og går gjennom nye liv til sjelen er utviklet i deg. Men i vår tid, har vi muligheten til å akselerere vår utvikling, og da trenger vi ikke flere inkarnasjoner. Vi har allerede levd nok i denne verden, hver enkelt av oss.
[154448]
Fra et israelsk radioprogram 103 FM, 1/2/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan jeg bli inkarnert som en katt i neste liv, eller kommer jeg fortsatt til å være menneske?

Svar: Et menneske forblir alltid et menneske, en mann – en mann, en kvinne – en kvinne, og en katt – en katt. Materie forblir det samme.

Alle teorier og fantasier om reinkarnasjon av sjeler i ulike dyr og selv i planter er feilaktige.

Og i sin helhet,  sjelen hører ikke til kroppen. Kroppen eksisterer kun for å skape forutsetninger for å utvikle sjelen. Men i den grad at sjelen er utviklet, begynner kroppen å motta nye fysiske egenskaper, som hjelper oss til å utvikle sjelen videre. Alt skjer for dette formålet.

Spørsmål: Jeg skjønner ikke dette; hva skjer med et menneske etter døden?

Svar:  Kan vi ikke se vi hva som skjer med et menneske etter at kroppen dør?  Kroppen råtner og blir til støv. Hvis et menneske ikke utvikler sjelen i seg, er bare en bevisst del av sjelen tilbake, som må skape en kropp igjen.

Spørsmål: Hva skjer hvis jeg har utviklet en sjel?

Svar: Hvis du har utviklet din sjel til nødvendig nivå, som betyr at du har korrigert den helt, da trenger du ikke lenger å gjenfødes flere ganger inn i denne verden, og sjelen vil leve evig.

Spørsmål: Vil denne sjelen være  mitt eget «selv»?

Svar:  Sjelen er spesifikt dette «selvet» Et menneske er sjelen sin , mens kroppen bare er materiet som følger ham og bidrar til å utvikle sjelen.

Spørsmål: Så hvorfor skriver kabbalistene noen ganger at e menneske blir gjenfødt i dyr, for eksempel i en gris?

Svar: Dette er skrevet metaforisk. «Reinkarnert som en gris» betyr at samme behov som en gris har viser seg hos et menneske, noe som vedkommende tilsynelatende hadde forlatt  for lenge siden.

Akkurat som enkelte  noen ganger oppfører seg slik, og vi kaller ham en «gris». På samme måte snakker kabbalistene om inkarnasjon som en gris, noe som betyr at  egenskaper som vi forbinder med en gris viser seg i et menneske, men det er klart at han fortsatt er menneske.
[154594]
Fra et israelsk radioprogram 103 FM, 1/2/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

  Spørsmål:  Hva er en mangel for å bli lik skaperen? Hva bør jeg lengte etter?

Svar: Jeg må finne ut hvilken form for giveren bør bli avekket under betingelsene for hver eneste en av det som er skjult når jeg føler at noe er vondt eller når noe går galt. Hvis en viss mangel, som betyr at jeg føler at jeg mangler noe, blir avdekket i denne verden, som er all min lengsel, betyr det at jeg mangler bare én ting: avdekkelsen av skaperen.

Men jeg må avgjøre nøyaktig på hvilken måte. Jeg kan ikke bare rope ut ut at jeg føler meg dårlig. Det blir helt feil. Jeg er til og med glad for at jeg føler mangel og er takknemlig for intellekt og følelser gitt meg som lar meg forstå at det er en mangel for skaperen. Det ble gjort med hensikt, for at jeg skal legge merke til ham.

Slik utvikler jeg en mangel for forestillingen av den som skjenker, ikke for at jeg skal føle meg bra i mitt ego, men for å ha muligheten til å oppdage skaperen og for å glede ham. Jeg har ikke engang noe ønske om å føle dette; jeg vil ikke ta imot en belønning på denne måten.
[134467]
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 5/2/14, Writings of Rabash

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Det neste nivået av vår utvikling kalles for den øvre verdenen.

Spørsmål:  Men foregår ikke en naturlig evolusjon utenfor vårt ønske, uten å være betinget av valgfrihet?

Svar: Valgfrihet gis bare i valget av den måten vi går mot målet. Men sjelen må utvikles i hvert menneske.

Det er som på en skole hvor det finnes barn som har høy læreevne og som nyter livet. Og det finnes de som ikke ønsker å lære, som blir straffet og lider. Men til syvende og sist kommer også de til å fullføre skolen: enten fordi de hadde lyst eller gjennom straff og lidelse. Så vi kan også gå og utvikle vår sjel på alle slags måter, men resultatet er allerede bestemt fra starten.

Spørsmål:  Betyr dette at jeg må utvikle min sjel i dette livet i denne verden? Er ikke dette et slags abstrakt begrep som eksisterer et eller annet sted i den neste verden?

Svar:  Vi utvikler sjelen i denne verden fordi sjelen er giverkraft og kjærlighet, tilknytning til andre. Så det er bare mulig å utvikle den på et tidspunkt der jeg er egoist, og det er opp til meg å overvinne mitt ego og tilnærme meg andre mennesker. Bare gjennom denne aktiviteten, gjennom denne lengselen, utvikler jeg i meg en ny kraft av forening og fellesskap med andre, en kraft som kalles «sjel».

Spørsmål: Betyr dette at utviklingen av sjelen rett og slett er å utvikle nye egenskaper?

Svar: Sjelen symboliserer utviklingen av nye altruistiske egenskaper. Sjelen er giverkraften i et menneske som ikke finnes i ham nå når han er egoist. På det nåværende tidspunktet er det kun en liten kjerne i oss, en potensiell kraft som kan utvikle seg til en sjel. Jeg kan utvikle dette potensialet slik at det vil utvikle seg til en aktiv kraft. I den grad dette potensialet er aktivt realisert, begynner jeg å oppdage en ny verden for meg.

Med denne nye egenskapen vil jeg se en ny verden. Selv i dag ser jeg denne verdenen gjennom mine egenskaper, innenfor mitt ego, mens den høyere spirituelle verdenen kan sees med giveregenskapen. Akkurat som vi i dag bare ser denne verden som virkelig og lever i den med kroppen vår, begynner vi å leve i den spirituelle verdenen med våre sjeler.
[154886]
Fra et radiopragram på  israelsk 103FM, 1/2/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

   Det står skrevet i Zohar: Så lenge tabernaklet ikke var satt opp, fantes det fiendtlighet, misunnelse, konflikter, strid og uenighet i verden…   

Hvis to motsatte krefter som påvirker samme substans som deler samme plass, vil de når de støter på hverandre skape tilstander av hat, fiendskap, rivalisering, konflikter og uenighet.

Så dette omtaler tilstander som eksisterer mellom to ulike meninger, handlinger, retninger og mål. En krig som foregår mellom motsetninger.

… faktisk siden tabernaklet ble satt opp og kjærlighet, sympati, sammenkobling, rettferdighet og støtte ble gitt til verden.   

Over de to motstridende kreftene oppstår  det en tredje kraft, som blir deres forsoning. Den anvender alle de negative situasjonene som skaptes mellom de motsatte egenskapene på motsatt vis – for forbindelse og oppnåelse av en ny karakteristisk fra denne forbindelsen.

Det er mulig å nå kjærlighet, tilkobling, vennlighet, og enighet utelukkende og bare hvis dette blir etterfulgt av gjenkjennelse av de motsatte egenskapene mellom de to kreftene, motstridende tilstander som hat, misunnelse, konkurranseevne og så videre. Bare etterpå er det mulig å korrigere forbindelsen mellom dem.

Kreftene står der fremdeles. Vi trenger ikke å korrigere dem fordi de har motsatte natur, som pluss-minus, elektron-positron. Det er ikke bare at vi ikke kan gjøre noe, men vi har ikke engang rett til å forsøke å endre dem. Og vi kan faktisk påvirke samarbeidet og skape alt mulig mellom dem.

Hva er, for eksempel, grunnlaget for hvert våpen? To motstridende egenskaper og deres gjensidige ødeleggelse; fra splittelsen mellom dem blir de brakt sammen.

Og omvendt, skapelse er basert på riktig bruk av pluss og minus, der vi setter en slags enhet mellom dem, slik at de to styrkene utfyller hverandre, der  sluttproduktet er kjærlighet, rettferdighet, og enighet.

Når to motsatte krefter ikke støter mot hverandre, men arbeider med en felles innsats, blir de en kreativ kraft, en konstruktiv kraft.
[134459]
Fra KabTV’s «Secrets of the Eternal Book» 6/12/13

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må vi oppfatte det som selvinnlysende at skaperen er kjennetegnet for giverkraft og kjærlighet?

Svar: Vi kan ikke ta dette som en hypotese enn si et aksiom, fordi ved hjelp av det som er selvinnlysende, kan vi løse presise fysiske problemer.

Jeg må godta og oppfatte ham spesifikt som ikke eksisterende i henhold til mine egenskaper og følelser. Han eksisterer ikke for meg, fordi jeg ikke eksisterer for ham. Jeg har ikke engang et kjennetegn i meg som vil bli som ham slik at jeg gjennom dette kjennetegnet ville være i stand til å forstå, føle og finne ut at nettopp dette er ham.

Han er ikke utenfor meg, dette er en egenskap som bare finnes inni meg, derfor kalles han skaperen (Bore), «Bo-Re» (kom og se). I det hebraiske språket er alle definisjoner svært presise fordi de er utledet fra oppnåelsen av virkeligheten. Alle navnene er basert på praktiske handlinger. Så skaperen indikerer at når jeg kommer og ser, vil jeg finne ham.

Å komme betyr gradvis å oppnå kjennetegnet av giverkraft. Da begynner jeg innenfor den å føle den virkeligheten som er skaperen. Bare ved å skape dette i meg kan jeg finne ut hva skaperen er. Men hvis jeg ikke oppdager kjennetegnet for giverkraft og kjærlighet, indikerer dette at han ikke eksisterer. Slik ligger det an.

Spørsmål: Må  det foregå en intern kamp inni meg for dette?

Svar: Ingen intern kamp foregår inni deg, snarere er det en intern etterforskning.

For hvis du har et ønske om å oppnå, å se, å bestemme, å føle, å bli fylt med denne kunnskapen, noe som betyr at dette behovet lever inni deg, da vil du i henhold til aromaen, i henhold til din sjette sans, forstå at det er noe her for deg, du kan ikke gi slipp på det, må du klargjøre alt og være gjennomsyret av det.

Men hvis du ikke har en slik indre drivkraft, kommer du bare til å gjespe og legge deg ned på sofaen igjen. Kanskje du bare ønsket å tilfredsstille nysgjerrigheten eller prøve å dra fordel av dette: utføre litt magi, eksperimentering, mystikk, og tiltrekke deg det annet kjønn gjennom interessante samtaleemner. Vi har hatt noen få mennesker blant oss ​​som bare var drevet av nysgjerrighet og ville fylle seg med kunnskap. Alle forlot oss; de klarte ikke å holde ut.
[135621]
Fra KabTV’s «Secrets of the Eternal Book» 18/12/13

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →