Læren om kabbala er åpenbaringen av det øvre systemet som styrer oss.  Hvis vi avdekker dette systemet, kan vi få alle svarene gjennom det.  Det er bare gjennom den øvre verdenen vi kan lære om den nedre.

Vi forstår ikke alt som skjer med oss ​​i denne verden. Vi kan lese hva som står skrevet i mange bøker, men vi vet ikke hvorfor de sier det og hvor det kommer fra.

Derfor, i henhold til læren om kabbala, må en person først gjøre alt i sin makt for å oppnå det øvre systeet, den øvre verdenen, og fra den, vil han lære om den nedre. Deretter vil han forstå hva strukturen i vår verden er, den uorganiske, vegetative, animale, og menneskets natur, og hvordan de alle henger sammen, hva menneskets oppgave  i denne verden er, og spesielt oppgaven til  nasjonen Israel, osv.

Åpenbaringen av det øvre systemet foregår på to dimensjoner, i to retninger, som kalles den generelle og den individuelle. Den generelle dimensjonen, som Baal HaSulam sier, betyr at, til slutt, kommer alle mennesker i verden, uten unntak, til å oppnå det øvre systemet, stige til nivået av anerkjennelse, følelse, realisering og være sammensluttet med det, gå inn i det, og leve i det i helhet. Dette betyr at de vil oppnå den øvre spirituelle verdenen og oppnå en fullstendig, evig eksistens.

Spørsmål: Men folk flest er ikke så smarte.

Svar: Du trenger ikke å være smart for å oppnå det. Kabbala krever ingen spesielle evner fra mennesket, bare et ønske som man får når man begynner å studere denne læren. Det trekker en nærmere og nærmere ettersom en  ser i hvilken grad alt som skjer med en er knyttet til systemet av den øvre ledelsen.

Man ser hvordan det fungerer og hvor alt stammer fra. Dette vekker nysgjerrigheten. Det er som om jeg skulle sette på meg spesielle briller nå og kan se hvordan denne verden styres og hvordan trådene trekkes, hvordan folk flytter fra en side til en annen ettersom de tvinges til å utføre visse handlinger og hva utfallet av disse handlingene er. Jeg oppdager alt, meg selv nkludert.

Dette er grunnen til at folk finner kabbala så attraktiv, den er koblet til roten av ens sjel. Dette er grunnen til at hele menneskeheten blir nødt til å oppdage det øvre systemet og leve i det, som det står skrevet: «… for de skal alle kjenne meg, fra den minste av dem til den største av dem,» og «… for Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. »

Slik vil alt som er relatert til den generelle utviklingen være ved slutten av utviklingen. I løpet av 6000 år med menneskelig evolusjon, vil alle mennesker på denne planeten oppnå åpenbaringen av det øvre systemet. Nå lever vi i år 5775, noe som betyr at i løpet av de neste 225 årene, må vi nå en tilstand der hvert menneske vil oppnå, kjenne, og oppdage hele det øvre systemet og gå inn i den med hele sin kropp og sjel, med alle sine sanser.

Det er imidlertid også individuell utvikling. Av dette henviser vi til det faktum at, før hele menneskeheten oppnår dette, er det spesielle mennesker som plutselig oppdager at de må avdekke det øvre systemet. Disse menneskene kommer til å studere kabbala og avdekke  hele den skjulte virkeligheten, og deretter leve i to verdener.
[157651]
Fra det israelske radioprogrammet 103FM, 15/2/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Jeg har gjort store anstrengelser for å overvinne problemene med tilkobling i gruppen, og trodde jeg hadde lyktes. Men så oppdaget jeg at alle problemene bare hadde blitt mer raffinerte og vanskeligere å oppdage. Burde jeg ikke bli vant til denne typen arbeid med tiden?

Svar: Et menneske er nytt på hvert bestemt øyeblikk, og derfor oppdager man at ens grunnlag (våre forfedre) drev med avgudsdyrkelse. Det er her man starter det nye nivået. Man oppdager at man befinner seg i egoisme, i ønsket om å motta. Man hater alle og klarer ikke å få seg til virkelig å gi. Man er allerede på en måte i stand til å gi for å motta, men kan ikke gi for å gi.

Det er fra dette ukorrigerte stadiet man begynner å jobbe. Man må sørge for riktig støtte for å komme nærmere en ekte form for giveregenskap som kalles tro, over sine personlige regnskap. Man må finne ut om dette lar seg gjøre.

Vi kan utføre ulike handlinger i gruppen og vekke det omsluttende lyset som utfører handlingen. Det finnes handlinger som ikke tiltrekker det omsluttende lyset til oss, de har, tvert imot, ingen belysning ovenfra. Å utføre dem i en stor gruppe vil derfor ikke føre til noen resultater.

Det finnes handlinger som vi utfører i gruppen og på den måten tiltrekker det omsluttende lyset, som er lyset som må bli avdekket i den korrigerte mottakeren. Mottakeren er ikke korrigert ennå, men den er fokusert på korreksjon, noe som betyr at den prøver, gjør et forsøk, sliter, og er i ferd med, prøver seg selv. Som reaksjon på denne innsatsen, opererer lyset, og det er dette alt er basert på.

En vane er en spesiell engel, en spesiell kraft som bevisst ble innført i vårt system. For en vane eksisterer egentlig ikke. Det er som et elektrisk system som ikke får energi, og derfor umiddelbart slutter å fungere. Du kan ikke være opprørt over at strømmen tidligere fløt gjennom det, og ikke gjør det lenger. Vi må begynne på nytt hver gang, og derfor kan det ikke være noen vane, siden hver tilstand har sin kraft, sin egen engel.

Vi har overvunnet det en gang og det registreres inni oss. Dette systemet eksisterer allerede og fungerer, men et enda mer korrupt system avdekker seg, og vi må ta oss av det. Det er faktisk det samme systemet, men med en høyere oppløsning som får oss å se ting mer i dybden.

Jeg kjemper ikke med meg selv lenger for å stå opp om morgenen og gå til leksjonen. Det gjorde jeg i årevis. Men nå dukker det opp nye hindringer, som er en større forherding av hjertet, og plutselig begynner jeg å sovne i timen, noe  jeg ikke gjorde før.

Vi stiger stadig i nivåer av kompleksitet. Men det finnes ingen vaner; i hvert øyeblikk er mitt forhold med skaperen helt nytt, forholdene endres. Vi må oppdage at «Det finnes ingen annen enn ham» i hver tilstand og gå på tilsvarende, noe som betyr at vi må henge oss fast ved: med svært korte og nøyaktige handlinger.

I den legemlige verden omfatter disse handlingene hele verden, som vi må koble til oss, men det er faktisk bare enkelte handlinger. Jo mer vi avanserer, jo klarere blir disse handlingene. I stedet for «Hellig og Velsignet» (Kadosh Baruch Hu), skaperen, de hellige navnene på ti (ADNI, HaVaYaH Elokim, osv.) er en kraft som gir, troens kraft, veldig enkle konsepter: GAR av Bina, ZAT av Bina. Vi må prøve å samle alt til de mest kortfattede definisjoner.
[133171]
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 20/4/13, «Writings of Rabash

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

   Spørsmål: Hva er Egypt?

Svar: Egypt (Mitzyarim – Mitz – ra) er konsentrasjonen av ondskapen vi befinner oss i, og hatet vi føler mot hverandre.

Spørsmål:  Hva betyr det at nasjonen Israel går ned til Egypt?

Svar: Jødene som dro ned til Egypt er ennå ikke en nasjon. De blir til en nasjon bare når de samles ved foten av Sinai berget og godtar betingelsen om å heve seg over egoismen.

Spørsmål: Hva er Moses?

Svar: Moses er kraften som trekker en person ut av egoet og leder ham mot målet for skaperket, mot skaperen, mot de riktige handlingene. Ifølge kabbala, kalles dette «punktet i hjertet.»

Spørsmål: Hva er meningen med setningen «Skaperen bringer Moses til Farao?»

Svar: Det er en indre konflikt i en person og avvisningen av egoet, Moses versus Farao.

Spørsmål: Hva er de ti plagene i Egypt?

Svar:  De ti plagene er en viktig forutsetning når jeg forstår at egoet ikke lenger kan være min tilflukt, må jeg løsrive meg fra det, for å heve meg over det. Det forårsaker så mye smerte og lidelse at jeg ikke orker det lenger og må bryte vekk fra det.

Spørsmål: Hvorfor bryter man vekk fra egoet om natten, i totalt mørke?

Svar: Faktum er at adskillelsens fra egoet må være absolutt; selv om jeg ikke ser noe som helst foran meg, så løper jeg allikevel vekk fra det. Selv om jeg kunne fortsette å være i det og nyte det fysiske livet livet egoistisk sett, foretrekker jeg å forlate det og gå ut i mørket.

Spørsmål: Hva er meningen med å krysse «Rødehavet»?

Svar: En person forstår at han må gi opp sin forrige egoistiske oppfatning fullstendig, og ønsker å gjøre seg kjent med verden på ny.

Spørsmål: Hva betyr det at vannet i «Rødehavet trakk seg tilbake og delte seg i to»?

Svar: Dette er selvfølgelig ikke et naturlig fenomen. Det eksisterer ikke i naturen uansett hvor hardt vi prøver å forklare naturfenomener som vi ikke forstår.

«Vannet trakk seg  tilbake og delte seg i to» betyr at en person har lov til å gå inn i egenskapen til Bina (giverkraft). Han går gjennom Malchut til Bina og får en følelse av oppstemthet. Dette betyr at det onde vannet nå blir til vann som hjelper oss videre mot målet.
[156974]
Fra KabTV’s «en samtale om påske» 18/3/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

  Gud er en forbindelse av kjærlighet blant mennesker. Mer presist, er det en sammenheng, en handling og følelsen som følger handlingen. Egenskapen som vises som et resultat av det kalles Gud. Vi kan ikke forestille oss denne egenskapen utenfor oss.

Det er derfor det er forbudt å se for seg Gud som et bilde. I Kabbala, betyr forbudt at det er umulig.

Det er imidlertid mulig å skildre ham som en egenskap som kler seg i hver enkelt av oss som en kvalitet av kjærlighet, giverglede, og sammensmelting. Det er sagt: «Jeg skal kjenne Herren fra inni meg. Jeg kjenner deg fra dine handlinger. »

Gud kan bare oppnås gjennom vår innsats for å forenes, og vår oppfordring om forening er i hovedsak en oppfordring om å avdekke skaperen.

Så snart menneskeheten innrømmer at en samlet og kraftig egoisme bor i oss, og så snart vi lærer å betrakte egoisme som en krise som følger alle våre ukontrollerbare handlinger, vil det være et virkelig tegn på at vi har nådd et overgangspunkt til det neste , åndelige utviklingsnivået. Det er en tilstand der folk vil bli forent, ikke gjennom egoistiske relasjoner, men ved å bygge altruistiske kjærlighetsforhold mellom hverandre.

Innen denne overgangen finner sted,vil den motsatte (bakvendte) manifestasjonen av skaperen, egoisme (Farao, Aman, osv.) inni oss, legge press på oss til å fortsette utviklingen med å avdekke ham. Det er med andre ord, han som påvirker oss med sin motsatte side og får oss til å avdekke ham.

Det er sagt: «Det er ingen annen enn ham» fordi vi styres av en enkelt kraft, uansett om det skjer fra fronten, den direkte siden, eller fra den motsatte, skjulte siden, som det er sagt: «Du har hemmet meg inn bakfra og forfra. »

Det er dette som får oss til å vokse i den innledende fasen av vår avannsering, før vi erkjenner vår egoisme som den onde kraften. Egoets endelige utvikling, avslører gradvis den motsatte siden av skaperen (Farao, Aman, osv.) og dens utseende tilsvarer de fire stadiene av spredning av direkte lys. Det er ment å lede skapelsen (ønsket) til å danne en selvstendig reaksjon, de fire trinnene i eksil og nedsynking i egoisme og de fire nivåene av frigjøring fra Faraos herredømme. I dag, har vi (Abrahams gruppe, Israels folk)  nådd den fjerde fasen av vår frigjøringsprosess.

Bare etter at vi går gjennom alle fire stadier og erkjenner vår egoisme, dvs. skaperens motsatte side, bare etter at vi anerkjenner og innser at vårt ego er ondt, kan vi konfrontere det. Egoisme ble kunstig satt inn i oss av skaperen for å gjøre oss i stand til å avgjøre hvilken side av skaperen vi foretrekker å velge: den motsatte, negative siden eller forsiden, dvs. kjærlighet over egoisme, tro over fornuft.

Derfor bør vi innse at  ingenting kan skade oss; snarere, er alt vi står overfor ment  for å fremme vår videre vekst. Det er vi som definerer tilstanden vi er i ved å reagere på hendelser som involverer oss. Hvis vi forholder oss til omstendighetene riktig, og  forstår at alt som skjer med oss ​​er sendt av skaperen, vil våre lidelser bli erstattet av skaperens positive side. Det finnes ingen mellom-stadier. Det er enten skaperens  motsatte side eller forsiden hans.

For å oppsummere det ovennevnte, det er ikke skaperen som forandrer sin innvirkning på oss fra negativ til positiv; snarere er det vi som endrer holdning til handlingene hans, fra misforståelse og avvisning – til forståelse og samtykke.

Forskjellen på Gud og Skaperen er at Gud er en øvre isolert kvalitet, mens skaperen er en konstituert, styrende, nærliggende og fornuftig egenskap. Men alle disse definisjonene er sanne bare for mennesker som jobber med å avdekke ham (ønsker å oppfatte ham).
[156696]
Se del 1 og 2 av morgenleksjonen 20/3/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

  Spørsmål: Skjedde virkelig underet der Rødehavet skiltes og det israelske folket gikk gjennom da de flyktet fra Farao?

Svar: Torah snakker ikke om begivenheter i vår materielle verden. Den snakker bare om hva som skjer mellom sjelene. I denne forstand, passerer vi gjennom en indre åndelig tilstand kalt «å krysse Rødehavet»

Utvandringen fra Egypt og frihet fra trelldommen i Egypt er frihet fra kontroll av egoet vårt, fra «dødsengelen.» I prinsippet, på vei til denne friheten, beveger vi oss gjennom en slags passasje som kalles å krysse Rødehavet. Det symboliserer slutten på Egypt, slutten på egoet vårt, der vi kan bli et fritt folk.

En unik kraft av enhet er skjult i naturen som kalles skaperen. Når vi engasjerer oss i arbeide med å forene oss, for å komme nærmere hverandre mot ønsket vårt, så skaper en høyere makt gjennom dette arbeidet  en tilstand der «splittelsen av Rødehavet» vil bli oppdaget. Den beveger oss fra den egoistiske naturen til en natur av giverkraft og kjærlighet.
[155910]
Fra det israelske radioprogrammet 103FM, 15/3/15

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →