Gud er en forbindelse av kjærlighet blant mennesker. Mer presist, er det en sammenheng, en handling og følelsen som følger handlingen. Egenskapen som vises som et resultat av det kalles Gud. Vi kan ikke forestille oss denne egenskapen utenfor oss.

Det er derfor det er forbudt å se for seg Gud som et bilde. I Kabbala, betyr forbudt at det er umulig.

Det er imidlertid mulig å skildre ham som en egenskap som kler seg i hver enkelt av oss som en kvalitet av kjærlighet, giverglede, og sammensmelting. Det er sagt: «Jeg skal kjenne Herren fra inni meg. Jeg kjenner deg fra dine handlinger. »

Gud kan bare oppnås gjennom vår innsats for å forenes, og vår oppfordring om forening er i hovedsak en oppfordring om å avdekke skaperen.

Så snart menneskeheten innrømmer at en samlet og kraftig egoisme bor i oss, og så snart vi lærer å betrakte egoisme som en krise som følger alle våre ukontrollerbare handlinger, vil det være et virkelig tegn på at vi har nådd et overgangspunkt til det neste , åndelige utviklingsnivået. Det er en tilstand der folk vil bli forent, ikke gjennom egoistiske relasjoner, men ved å bygge altruistiske kjærlighetsforhold mellom hverandre.

Innen denne overgangen finner sted,vil den motsatte (bakvendte) manifestasjonen av skaperen, egoisme (Farao, Aman, osv.) inni oss, legge press på oss til å fortsette utviklingen med å avdekke ham. Det er med andre ord, han som påvirker oss med sin motsatte side og får oss til å avdekke ham.

Det er sagt: «Det er ingen annen enn ham» fordi vi styres av en enkelt kraft, uansett om det skjer fra fronten, den direkte siden, eller fra den motsatte, skjulte siden, som det er sagt: «Du har hemmet meg inn bakfra og forfra. »

Det er dette som får oss til å vokse i den innledende fasen av vår avannsering, før vi erkjenner vår egoisme som den onde kraften. Egoets endelige utvikling, avslører gradvis den motsatte siden av skaperen (Farao, Aman, osv.) og dens utseende tilsvarer de fire stadiene av spredning av direkte lys. Det er ment å lede skapelsen (ønsket) til å danne en selvstendig reaksjon, de fire trinnene i eksil og nedsynking i egoisme og de fire nivåene av frigjøring fra Faraos herredømme. I dag, har vi (Abrahams gruppe, Israels folk)  nådd den fjerde fasen av vår frigjøringsprosess.

Bare etter at vi går gjennom alle fire stadier og erkjenner vår egoisme, dvs. skaperens motsatte side, bare etter at vi anerkjenner og innser at vårt ego er ondt, kan vi konfrontere det. Egoisme ble kunstig satt inn i oss av skaperen for å gjøre oss i stand til å avgjøre hvilken side av skaperen vi foretrekker å velge: den motsatte, negative siden eller forsiden, dvs. kjærlighet over egoisme, tro over fornuft.

Derfor bør vi innse at  ingenting kan skade oss; snarere, er alt vi står overfor ment  for å fremme vår videre vekst. Det er vi som definerer tilstanden vi er i ved å reagere på hendelser som involverer oss. Hvis vi forholder oss til omstendighetene riktig, og  forstår at alt som skjer med oss ​​er sendt av skaperen, vil våre lidelser bli erstattet av skaperens positive side. Det finnes ingen mellom-stadier. Det er enten skaperens  motsatte side eller forsiden hans.

For å oppsummere det ovennevnte, det er ikke skaperen som forandrer sin innvirkning på oss fra negativ til positiv; snarere er det vi som endrer holdning til handlingene hans, fra misforståelse og avvisning – til forståelse og samtykke.

Forskjellen på Gud og Skaperen er at Gud er en øvre isolert kvalitet, mens skaperen er en konstituert, styrende, nærliggende og fornuftig egenskap. Men alle disse definisjonene er sanne bare for mennesker som jobber med å avdekke ham (ønsker å oppfatte ham).
[156696]
Se del 1 og 2 av morgenleksjonen 20/3/15

 

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →