Synspunkt (Mark Zaltzberg – professor i fysiologi, Universitetet i  Houston, Texas): “Vi lever i en epoke med anstendig og ærlig diskriminering – de kvaliteter som er innarbeidet i  fundamentet til et engang så stort og rikt land”.

“Det moderne Amerika er snudd til et absurd teater: Foreldre er redd for sine barn, lærere er redd for sine studenter og deres foreldre, politiet blir varslet av kriminelle, kristene er skremt av ateister og muslimer, normale menn og kvinner er redd for homoseksuelle, hvite mennesker blir plaget av svarte mennesker, og soldater og politimenn er redd for å skyte fienden”.

“På samme tid er ikke svarte og muslimer redde for noe; ethvert avvik fra normen er beskyttet av loven. Det finnes utallige absurditeter; respektable folk er redd for å kalle absurditeter med navn. Videre, blir dustete lover trykt ned over hodene på oss og de krever at vi later som om dette er til fordel for vår situasjon”.

Min kommentar: Vi har virkelig gått inn i den motsatte diskrimineringens tidsalder, og ting som før var ansett som bra, er nå sett på som dårlig. Saker som var forbudte har nå blitt essensielle og lovlig. Toraen snakker om denne situasjonen i hardere ordlag: “Menneskehatere bor i deres hus”.

Toraen viser også en vei ut av situasjonen, gjennom innføringen av loven av forenlighet og kjærlighet blant mennesker. Den øvre verden er klar til å gjøre dens jobb hvis vi overgir oss til dens påvirkning. Vi må innføre de vilkår som ble gitt av Rabash, for å erverve forenlighet,

Kategori: Krise, Nyheter, Samfunn, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Dommen over det personlige rom.

Spørsmål: Hvorfor ble strømmen av flyktninger til Europa så massiv nå?

Svar: En veldig spesiell situasjon har utviklet seg i dag, ved at hele verden har inntatt en ny global form. Grenser blir uklare, styringssystemer undergraves, og alle former for sektorale inndelelinger dør ut. Alt mikses sammen, alle blandes sammen med alle andre og blir sammenflettet med alle andre, i form av hvor man lever.

Vi må finne ut av dette nye formatet og forstå hvordan vi skal leve med det fra nå av. Før var det aksepterte utgangspunktet en enkel nasjon, som levde i fred med sin egen religion, dets egene lover og kulturer, med videreføring gjennom generasjoner, og så videre. Men nå står vi foran en verden som ikke på noen måte ligner på den forrige. Alle grenser og begrensinger forsvinner.

Det er veldig ukomfortabelt og skremmende. “Jeg vil ikke leve i en slik verden. Jeg håper at mine barn er bedre forberedt til det”. Dette er slik en person som vokste opp under helt andre forutsettinger tenker.

Og faktisk, hvordan aksepterer man tapet av sin egen “kosekrok”, tapet av å ikke ha en ledig plass på denne jorda bare til meg?

Det ville være fint å kunne stenge meg selv inne i mitt eget rom, utstyrt med alt jeg behøver slik at det ikke er noe behov for å gå ut. Der jeg føler meg trygg uten noen rundt meg, og ingen som invaderer mitt personlige rom.

Men selv en slik flukt virker uoppnåelig. Folk vil ikke engang etterlates selv med 10 kvadratmeter på engenhånd. Hvorfor? Fordi vi må forandre vår natur. Jeg behøver virkelig og bryte ut av min egoisme, mine interne grenser, og fra den boksen i dypet av min bevisthet som virker for meg som mine egene lille rom, som er utilgjengelig for alle andre. Dette er det som skal tas fra meg.

[165777]

Fra KabTV’s “A New Life” 8/27/15

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →