Spørsmål: Hvordan blir man ikke redd for følelsen av å gå i oppløsning?

Svar: Hvis en føler seg veldig syk, er en klar til å gå i oppløsning uten frykt. Alle har slike øyeblikk der hvor en er klar til å forsvinne, ikke høre noe, ikke eksistere. 

Hvis vi øker viktigheten for spiritualitet, vil vi nå en tilstand der det er verdt å oppløse vår egoisme for å kunne oppnå spiritualitet. 

Fra Convention In Moldova “Day One” 9/6/19, Lesson 2, “To Become Ready to Be Influenced by the Society”

Kategori: Egoisme, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi må tilskrive alle våre tilstander til skaperen. Men hva gjør vi med sinnet og utålmodigheten som dukker opp? Forstår du at det kommer fra kjærlighet, og for din korrigering?

På innsiden raser misnøye , som om min mor kjefter på meg, og jeg ville svart, “hvorfor kjefter du på meg? Jeg er fortsatt ikke i stand til å gjøre det du krever.”

Svar:  Betyr det at du behandler negative følelser negativt og ønsker dem positive, så istedenfor klager og hat mot skaperen, vil det være takknemlighet og kjærlighet?

Så be om det. Han sender deg alt dette nettopp så du vil spørre etter kjærlighet, at han vil elske deg og du vil elske han.

I tillegg spør du om å forstå at du kun mottar positiv påvirkning fra han, men siden det må gjennom egoet ditt, føles det som noe omvendt og negativt for deg. 

Kreve alt! Ikke gjem unna noe, heller det motsatte, avslør hele tiden. Hvis du sier at kvinner har seriøse følelser og mye klager, så må du handle på denne måten. Kabbalistiske bøker snakker kun om dette. Se hvor heldig du er med din feminine natur, du kan mye enklere, oftere og mer konsekvent vende deg til skaperen, enn menn.  

Menn har ikke dette i sin natur. De gjemmer mange ting, sletter dem og tror at det er galt, svakt og at de må handle på en annen måte. Kvinner er annerledes. Det er veldig bra at de uttrykker sine følelser. I prinsipp er dette feminin natur, kvaliteten til Malchut. Hva venter du på?!

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah,” 2/13/19

Kategori: Mann & Kvinne, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det finnes en regel i en kabbalistisk gruppe, alle er perfekte unntatt meg. Kommer dette fra hva som står skrevet i Talmud, at alle dømmer i henhold til sin korrupsjon? 

Må jeg forberede meg på forhånd at hvis jeg ser negative kvaliteter i mine venner, må jeg forstå at de finnes i meg? Dette er ganske rart, og mot vår natur!

Svar: Det er mot vår natur helt til vi til-trekker oss det øvre lyset, som justerer oss.

Med andre ord må jeg nå en tilstand ved hjelp av det øvre lyset, der jeg vil føle at alt det negative jeg ser utenfor meg selv, bare er en demonstrasjon av mine korrupte kvaliteter som jeg må korrigerer mens de gradvis dukker opp i meg. Det finnes fortsatt millioner av frastøtende egenskaper i meg, men kun de jeg kan korrigere nå, blir vist til meg.

Spørsmål: Men hvordan skjer det? Jeg kan tross alt se at jeg ikke kan gjøre det!

Svar: Det er bra.

Av primær betydning i kabbala er motsetningene som avsløres mellom mennesket og hans egoisme, det er mellom den høyre og venstre linjen, mellom hva som er ekte og hva som er ønsket. Når jeg ser i andre det som er ubehagelig for meg, må jeg forstå at jeg dømmer kun i henhold til min egen korrupsjon. 

Det er derfor jeg må tenke, spørre og be for min korrigering. 

Fra KabTVs “Fundamentals of Kabbalah,” 12/25/18

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Godt og ondt er et evig tema, men i artikkelen “fred i verden” skriver Baal HaSulam at godt og ondt blir evaluert av individets handlinger mot samfunnet.

Det vil si at han umiddelbart tar en helt ny retning, og dermed blir hans handlinger evaluert på en helt annen måte. Selv om handlingene til en person kan være så personlige og individuelle at det virker umulig å tilskrive dem til samfunnet, likevel blir der kun evaluert i henhold til samfunnet.

Spørsmål: Kan jeg si “jeg gjorde en god gjerning”?

Svar: Nei, uansett hvor bra eller dårlig du behandler en plante, et dyr, en person, eller deg selv, vil du påvirke miljøet og samfunnet rundt deg med dine tanker og handlinger. Derfor blir alt evaluert i henhold til samfunnet, hvordan det endres og hva som skjer med det.

Det er slik du måler om dine handlinger er bra eller dårlige, og til hvilken grad.

Hvordan kan jeg vite om mine naturlige handlinger er gode eller onde i henhold til samfunnet? Jeg strøk et barn på hodet, så dette er en god handling. Hvordan påvirker det samfunnet? Hvordan kan jeg evaluerer det?

Alle mine handlinger, hva de enn er, skaper en konsekvens mot samfunnet. Hvordan kan jeg føle dette?

Merknad: Men vi sier som regel at en person gjorde en god handling, eller at han skadet noen.

Min kommentar: Men hvordan kan du vite? La oss si at du slår noen. Korrigerte du ham gjennom det?

Fakta er at frem til den dagen vi kan føle hele naturens system, som  vi eksisterer i, hvordan vi påvirker det og hva slags reaksjoner vi mottar , vil vi ikke være i stand til å oppføre oss korrekt, og vurdere vår oppførsel korrekt.

Vi har ingen indikator, evaluator eller måleinstrument, noe jeg kan se på å si “Dette var positivt og nå er det negativt” og til hvilken grad.

Hvis jeg følte dette kunne jeg kreve noen fra meg selv, og jeg ville se på andre, de ville være måleinstrumentet mitt, som pilen på en skive som beveger seg mot godt, pluss, eller mot ondt, minus. Da kunne jeg gå rundt alle sammen og være stolt at jeg har alt i pluss.

Merknad: Men det finnes generelt aksepterte lover i det menneskelige samfunn som vi må overholde.

Min kommentar: Selvfølgelig finnes det lover i naturen, men i det menneskelige samfunnet er de totalt forvrengt. Vi vet ikke hvordan vi oppfører oss, er vår oppførsel god eller dårlig, og hva slags konsekvenser har våre handlinger? Dette er selvfølgelig forferdelig.

.Spørsmål: Hvordan måler en kabbalist sine handlinger for å se om de er korrekte eller ikke?

Svar: Hvis jeg ikke kontrollere meg selv, men handler på instinkt, vil jeg handle feil, og det vil skade samfunnet og verden.

Hvis jeg ønsker å handle riktig, må jeg koble meg til samfunnet rundt meg, forene meg med det, føle hvor nærme jeg er, føle det, kontrollere mine handlinger og føle deres konsekvenser i samfunnet rundt meg, i en intensjonen av giverglede og kjærlighet, uavhengig av meg selv. Først da kan jeg si at jeg handler riktig.

Men dette krever øvelse, en metode for hvordan “komme ut” av meg selv, og inn i andre ved å begynne og føle i forbindelsen med dem. I dette tilfelle vil du begynne å føle deg selv i en helt annerledes verden.

Fra KabTVs “Fundamentals of Kabbalah,” 7/21/19

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av sjelens utvikling gjennomgår den forskjellige forvandlinger. Fra et religiøst synspunkt er himmel og helvete et visst stadiet i sjelens utvikling. Jeg vil gjerne vite hva det betyr fra et kabbalistisk synspunkt.

Svar: Det er ikke hva religion sier. Himmel & helvete er indre tilstander

Himmel er en tilstand av giverglede til andre. Helvete er når jeg bokstavelig talt brenner av skam 

Helvete er følelsen av skam. Himmel er tilfredshet fra kjærlighet. Men alt dette på et spirituelt nivå. Det finnes ikke noe annet. 

Spørsmål: Hva er årsaken til skam?

Svar: Skam kommer når du ser hvor motsatt du er fra skaperen.  

I forordet til visdommen kabbala studere vi den første restriksjonen (Tzimtzum Aleph) som skjedde fordi Kli (beholder) oppdaget sin motsetning til skaperen, og da den følte skam gjorde den restriksjon på seg selv. 

Fra en Kabbala leksjon på Russisk 6/23/19

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å føle skaperen gjennom gruppen? Hvordan skjer det?

Svar: Hvis jeg ikke er inkludert i gruppen, kan jeg heller ikke føle skaperen. Jeg er kun en liten parameter. For å kunne føle skaperen må det være ni andre parametere i tillegg til meg, og da har vi en modell som kalles HaVaYaH (navnet til skaperen) 

Derfor må jeg være i samhold med ni venner. Uansett hvilken tilstand vi befinner oss i, må vi prøve å beholde samholdet med hverandre, slik at vi, om en lokalisator prøver å oppdage mellom oss tilstander som vil fange bilder av skaperen.  

Dette vil kun skje om vi annullerer oss selv foran hverandre, prøver å hjelpe hverandre og er bundet sammen gjennom et felles ansvar (gjensidig garanti) og er i samhold, i union (Brit.)

Dette er de samme forholdene Rabash foreskriver for oss. Hvis vi er mer eller mindre rettet og fokusert mot dem, og prøver å fokusere på å observere dem, da er dette alt vi trenger for å fullstendig  fange skaperen. ]

Fra en Kabbalaleksjon i Russland, 2/12/19

Kategori: Gruppearbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kreves for sjelens utvikling? Hvordan oppstår prosessen? Hvordan kan man forstå og føle at man er på riktig vei?

Svar: Kun en ting er nødvendig for å utvikle sjelen, begynne utviklingen ved å trekke nærmere andre. For å gjøre det utvikler vi små grupper som kalles “ti” da det er ønskelig at gruppen består av 10 personer, men det kan også være færre. Ved å komme nærmere hverandre i ti, begynner folk å føle visse spirituelle lover som opererer i den.  

Dette er en veldig interessant tilstand. Vi kan lage av oss selv et laboratorium der vi kan  føles oss selv under påvirkningen av en spirituell kraft, eller naturen/skaperen. 

Så mens vi begynner å komme nærmere hverandre, begynner vi å føle hvordan skaperen/naturen manifesteres mellom oss, når vi beveger oss bort fra hverandre kan vi føle hvordan han distanserer seg fra oss. Skaperen er i sentrum av denne lille gruppen, og det er slik vi kan definere, tydeliggjøre og avsløre han. Denne tilstanden kommer ikke umiddelbart, vi må nærme oss den. Gi det et forsøk.

Ved å bygge forbindelse mellom oss, til tross for den egoistiske kraften som dytter oss fra hverandre, vil vi begynne å føle dette. Det er tilnærmingen overfor avvisning som skaper en følelse av åpenbaringen av “noe” i oss. Dette «noe» vil være forløperen for oppnåelse av skaperen. Det er ganske komplisert og kommer ikke umiddelbart, men er nettopp hva laboratoriet vårt er i praksis.

Fra Kabbala Leksjon på Russisk 7/7/19

Kategori: Gruppearbeid, Kropp og sjel, Ti - Inga kommentarer →