For kort tid siden har et antall analyser kommet opp som viser til et overskudd av dødelighet forårsaket av Covid-19. Selv om det finnes vaksiner, sprer viruset seg fremdeles i mange land, det krever hundrevis og tusenvis av liv hver dag. Denne grusomme realiteten har fått mange studenter til å spørre meg om meningen med livet og døden.

Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

I realiteten behandler vi livet som noe veldig viktig, og det av en god grunn, men bare når vi handler i samsvar med denne grunnen. Om vi går gjennom livet og bare lar tiden gå, da er alt vi får ut av det den lille mengden smerte som vi har samlet opp. Om vi derimot gjør det meste ut av muligheten vi har fått til å nærme oss, eller også oppnå spirituelt liv, nemlig å forene oss med andre mennesker i den grad at vi føler dem i våre hjerter, da er livet verdifullt.

Av natur føler vi at vi ikke skylder noen noe og vi burde bare glede oss. Likevel realiserer vi oss ikke at dette bare er begynnelsen på livet. Om vi ender livet der vi startet det, da har vi gått glipp av vår mulighet til fremgang. Fra utelukkende å tenke på oss selv, burde vi bruke våre liv på å nå ut til andre, å utvikle omsorg for andre. Ved å gjøre det, blir vi mer lik den sammenhengen som gjennomtrenger hele naturen, og vår bevissthet utvider seg proporsjonelt.

Et nyfødt barn vet ingenting om sine omgivelser, utenom sin egen mors eksistens, og selv den bevisstheten angår bare sider av henne som er relatert til barnet. Når det vokser begynner barnet å forstå at det er andre ting og mennesker til stede, og det begynner å kommunisere med dem.

Samme prosess burde skje i vårt indre. Vi skulle utvikle oss fra å kjenne og føle bare oss selv til å kjenne og føle hele vårt miljø, -mennesker, dyr og ting. Dette kan bare skje om vi bryr oss om dem. Om vi bare er ute etter å glede oss selv, vil vi bare vite så mye om dem som et nyfødt barn vet om sin mor. Det er synd om vi dør uten at vi har lært mer om realiteten vi lever i. Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Betyr det å beskytte ozonlaget, ikke forurense, og/eller erstatte fossilt brandstoff med fornybar energi, eller er det noe vi bommer på når vi gjør slike ting?

Vi må ta vare på naturen på alle stadier, fra det faste til det vegetative, det animalske og selvsagt også den menneskelige natur. Man kan ikke skade noen av disse stadiene, og særlig ikke mennesket.

Hvordan har vår måte å forholde oss til hverandre innflytelse på naturen? Om vi ville prioritere menneskelig samhold positivt, ville vi også relatere positivt til resten av naturens stadier. Vi ville også se hvordan naturen på samme måte reagerer positivt overfor oss.

Ifølge visdommen om Kabbalah har hat mellom mennesker negative ringvirkninger på hele naturen. Det er grunnen til negative naturfenomener i forhold til oss. Naturen kommuniserer konstant med oss. Og jo før vi våkner opp i forhold til naturens beskjed, jo fortere vil vi se hvordan den først og fremst krever av oss at vi relaterer positivt til hverandre. Selv den minste bevegelse i den retningen vil ha en positiv virkning på naturen, og vi vil være vitne til en harmonisk bumerangeffekt fra naturens side tilbake til oss.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Min nyeste artikkel postet på Linkedin “Når det kommer til vaksiner- ingen enighet i EU

Det er vanskelig å beskrive den Europeiske Unions Covid-19 vaksinefiasko bedre enn James McAuley gjorde det i den nylige spalten i Washington Post: «Tenk deg å være midt i den største offentlige helsekrisen i dette århundre», skriver han, «og endelig, takket være vitenskapens oppfinnsomhet, får du redskapene til å gjøre slutt på den krisen—men ut av det blå bestemmer du deg for å ikke bruke dem. Velkommen til den Europeiske Union, hvor politiske ledere oppholder seg i palass av inkompetent byråkrati og politisk arroganse mens en tredje bølge av covid-19 tilfeller truer kontinentet og nye mutasjoner kommer til.» Senere i spalten, spør McAuley hva som skal til «før E.U. vaksinerer sine innbyggere som om det gjaldt deres liv?»

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

McAuley foreslår mange grunner som kunne føre til en sånn fiasko, men jeg tror sannheten er enkel og grei: Det er en kamp ledet av intet annet enn store ego som ikke bryr seg om annet enn sin egen prestisje. Når har det vært enighet i den Europeiske Union? Aldri! Fra begynnelsen av har der ikke vært annet enn maktkamp, utnyttelse og neglisjering av medlemsstater som trenger hjelp. (Husk finanskrisen i Hellas i 2008, eller Italia under den første pandemibølgen.) Når dette kommer sammen med høyt-ravende uttalelser som «Å bygge et rettferdig og vel-fungerende samfunn er en politisk prioritet for den Europeiske Union,» for å sitere EU Science Hub, eller et skriv som EU kalte «Europeisk solidaritet i aksjon,» for å dokumentere (de få) eksempler på solidaritet i Europa når det gjelder å møte Covid-19 krisen, kan man ikke hjelpe for å føle en dyp mistillit til de europeiske lederes seriøsitet.

Jeg har sagt så ofte før: En organisasjon som er fundert på egoisme kan ikke vare, jo mer folk lider under dens innflytelse, vil de etter hvert bryte den ned. Alt EU-byråkratene klarer å gjøre, og her briljerer de, er å gjøre de rike og mektige menneskene på toppen enda mer rike og mer mektige.

«De skal så vind og høste storm,» sa profeten Hosea (8:9). Sannelig drepte denne hangen til fremmedgjøring og utnyttelse som har behersket EU fra begynnelsen av enhver mulighet til solidaritet, og nå koster den livet til flere tusen europeere hver dag mens alle de mer velfungerende land allerede kommer opp igjen etter pandemien. Når man ikke dyrker solidaritet, kan man ikke forvente å finne den i trengselstider.

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

Faktisk vil hvert slag hjelpe oss til enhet, vi vil oppnå en enhet mellom mennesker i samfunnet som vil sikre et godt liv for alle på planeten. Vi kan det allerede, men vi har ikke noe ønske om det, siden det ikke gir noen fortjeneste, og uten noen fordel for egoet er det heller ingen motivasjon for å utøve det. Samtidig er der så stor motivasjon for å hindre andre i å hjelpe menneskeheten at ingen heller vil få æren.

Ikke før vi lærer å skape sann solidaritet, vil vi kunne ha et godt liv her på planeten. Om det er fjerde bølge av Covid-19, ekstremvær som vi ikke har sett det til nå, eller et annet knep som naturen vil bruke, vil vi bli tvunget inn i stadig økende ubehageligheter til vi gir oss og frigjør oss fra våre ego.

Kategori: Coronavirus, Egoisme, Krise - Inga kommentarer →

Min nye artikkel på LinkedIn “When the Ego Rots”

Så lenge vi kan huske, har egoet vært vår samarbeidspartner. Det har tjent oss med store fremskritt. Vi kom ut av hulene, utviklet jordbruk og lærte å produsere vår egen mat, vi ble herrer over jorden og himmelen, nedkjempet epidemier og satte hver enkelt i stand til å kunne ha et liv som bare for et par hundre år siden kunne være for konger.

I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Men så langt er vi ikke kommet. Samtidig som noen av oss nyter uforestillbar overflod, har andre det verre enn deres forfedre noen gang har hatt det; de dør som fluer uten mat, vann eller verdighet. Vi kunne ha bekjempet epidemiene, men det er som om vi selv har blitt en pest som angriper verden med bitterhet og avsky for våre medmennesker, for alt liv og for planeten vår. Egoet som har skaffet oss alt vi har, ser ut som om det har råtnet, og nå ødelegger det alt vi har oppnådd ved hjelp av det.

Så lenge vi bruker egoet til å vokse og utvikle oss, virker det til vår fordel. Vi har alltid brukt egoet ikke bare til utvikling, men også til å nedkjempe fiender og rivaler, men vi lot det ikke ta helt over. I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Vi ser det ikke ennå, fremdeles tror vi at egoet er vår venn, men som alle foreldre sier til sine barn: «Hold deg borte fra dårlig selskap!» Egoet er nå blitt dårlig selskap, fordi det bare leter etter problemer, å kjempe mot alle og ødelegge alle, så vi må vende oss bort fra det, ellers vil det dra oss ned sammen med det.

Det finnes et alternativ: Veien framover er at vi tar hverandres hender og forener krefter. Egoet kan ikke tilfredsstilles på denne måten fordi vi ikke ønsker å ødelegge noen, men vi, i motsetning til våre ego, kommer til å vinne trygghet, glede og tillit til fremtiden. I dag kan bare et forenet samfunn leve og blomstre. Bare når mennesker fra forskjellig bakgrunn, tro og idesystemer gir hverandre hånden, kan de nå et levende og smidig samfunn som kan tilpasse seg til forhold som forandrer seg i verden. Når bare en eneste ideologi styrer, blir samfunnet fort rigid og skjørt, og det vil før eller senere kollapse. Se bare på hva som skjedde i Nazi Tyskland, det fascistiske Italia og den kommunistiske Sovjetunionen for å forstå at mangfold er nødvendig for å lykkes, og mangfold trives ikke der egoet regjerer. Det er på tide å ta egoet ned fra sin trone.

Kategori: Egoisme, Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

Hele den reale verden er full av vår store egoisme. Hele verden, den uanimerte natur, planter, dyr og mennesker, alle disse er grader av vårt egoistiske ønske, hvor vi må begynne å gi plass til kraften å gi, som er Skaperens kraft.

Vi arbeider inne i oss selv, inne i vår oppfattelse av verden, vår forening, og der skaper vi et sted der Skaperen kan plassere et embryo av sin kvalitet som er å gi, og det begynner å vokse inne i oss.

Skaperen virker på oss både innenfra og utenfra. Vi er inne i det hvite lyset, som med vilje har begrenset seg slik at vi kan eksistere i det. Vi befinner oss altså inne i et tomt rom, tømt for Skaperens tilstedeværelse, og vi føler Ham ikke.

En stråle av lys kom inn i dette tomme rommet og begynte å bygge åndelige ting og verdener inne i denne tomheten. Derfor er vi inne i Skaperen, under Hans fulle kontroll.  Men dette er slik det ser ut fra inne i Skaperen.

Fra skapningens side, der eksisterer vi inne i et tomt rom, vi antar at det er fritt for Skaperens kontroll, fordi vi ikke ser den og ikke føler den. Derfor tror vi at vi er mestere i vår verden og i våre liv.

Men i realiteten utdanner Skaperen oss og bringer oss til forståelsen av at vi ikke vet hvor vi egentlig befinner oss. Da begynner vi å søke etter hva livet vårt avhenger av, og oppdager at det er en øvre kraft som bestemmer og realiserer alt, og vi lengter etter å avdekke den.

Dette er det som skjedde med alle Kabbalister i tidligere generasjoner helt til de fant metoden som tillater oss å forbinde oss med Skaperen, og gav oss metoden å avdekke Skaperen for skapningene i denne verden. Denne metoden kalles Kabbalahs visdom.

Fra World Kabbalah Convention, “Discovering Life In The Ten” 2/27/21, “Ibur in the Ten,” Leksjon 5

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Om en person helt enkelt intuitivt lengter etter Skaperen, og det virker for ham som om han føler den øvre kraft, da er dette fremdeles bare fantasi og selvbedrag. Dette er ikke nok for en spirituell unnfangelse.

For å bli et åndelig embryo, må jeg på en måte kunne skille meg av med min egoisme. Dette kan bare skje ved at jeg forbinder meg med mine venner. På det punktet der jeg forbinder meg med vennene, der formes det essensielle stedet der jeg nuller ut min egoisme, og her vil det spirituelle embryo begynne å vokse.

Vi snakker ikke om fantasier, men om virkelige drivkrefter som finnes I naturen, disse trenger vi for å kunne korrigere dem, for der med å kunne føle den høye kraften i dem. Dette er den eneste måten vi kan avdekke denne kraften i oss på.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Spirituell lærer - Inga kommentarer →