Min nyeste artikkel postet på Linkedin “Når det kommer til vaksiner- ingen enighet i EU

Det er vanskelig å beskrive den Europeiske Unions Covid-19 vaksinefiasko bedre enn James McAuley gjorde det i den nylige spalten i Washington Post: «Tenk deg å være midt i den største offentlige helsekrisen i dette århundre», skriver han, «og endelig, takket være vitenskapens oppfinnsomhet, får du redskapene til å gjøre slutt på den krisen—men ut av det blå bestemmer du deg for å ikke bruke dem. Velkommen til den Europeiske Union, hvor politiske ledere oppholder seg i palass av inkompetent byråkrati og politisk arroganse mens en tredje bølge av covid-19 tilfeller truer kontinentet og nye mutasjoner kommer til.» Senere i spalten, spør McAuley hva som skal til «før E.U. vaksinerer sine innbyggere som om det gjaldt deres liv?»

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

McAuley foreslår mange grunner som kunne føre til en sånn fiasko, men jeg tror sannheten er enkel og grei: Det er en kamp ledet av intet annet enn store ego som ikke bryr seg om annet enn sin egen prestisje. Når har det vært enighet i den Europeiske Union? Aldri! Fra begynnelsen av har der ikke vært annet enn maktkamp, utnyttelse og neglisjering av medlemsstater som trenger hjelp. (Husk finanskrisen i Hellas i 2008, eller Italia under den første pandemibølgen.) Når dette kommer sammen med høyt-ravende uttalelser som «Å bygge et rettferdig og vel-fungerende samfunn er en politisk prioritet for den Europeiske Union,» for å sitere EU Science Hub, eller et skriv som EU kalte «Europeisk solidaritet i aksjon,» for å dokumentere (de få) eksempler på solidaritet i Europa når det gjelder å møte Covid-19 krisen, kan man ikke hjelpe for å føle en dyp mistillit til de europeiske lederes seriøsitet.

Jeg har sagt så ofte før: En organisasjon som er fundert på egoisme kan ikke vare, jo mer folk lider under dens innflytelse, vil de etter hvert bryte den ned. Alt EU-byråkratene klarer å gjøre, og her briljerer de, er å gjøre de rike og mektige menneskene på toppen enda mer rike og mer mektige.

«De skal så vind og høste storm,» sa profeten Hosea (8:9). Sannelig drepte denne hangen til fremmedgjøring og utnyttelse som har behersket EU fra begynnelsen av enhver mulighet til solidaritet, og nå koster den livet til flere tusen europeere hver dag mens alle de mer velfungerende land allerede kommer opp igjen etter pandemien. Når man ikke dyrker solidaritet, kan man ikke forvente å finne den i trengselstider.

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

Faktisk vil hvert slag hjelpe oss til enhet, vi vil oppnå en enhet mellom mennesker i samfunnet som vil sikre et godt liv for alle på planeten. Vi kan det allerede, men vi har ikke noe ønske om det, siden det ikke gir noen fortjeneste, og uten noen fordel for egoet er det heller ingen motivasjon for å utøve det. Samtidig er der så stor motivasjon for å hindre andre i å hjelpe menneskeheten at ingen heller vil få æren.

Ikke før vi lærer å skape sann solidaritet, vil vi kunne ha et godt liv her på planeten. Om det er fjerde bølge av Covid-19, ekstremvær som vi ikke har sett det til nå, eller et annet knep som naturen vil bruke, vil vi bli tvunget inn i stadig økende ubehageligheter til vi gir oss og frigjør oss fra våre ego.

Kategori: Coronavirus, Egoisme, Krise - Inga kommentarer →