Min nye artikkel på Linkedin “Controlling the World’s ‘Oxygen Flow¨

Tenk hvordan du ville føle om en liten nasjon kontrollerte klodens vanntilførsel. Om den stenger kranen, slutter vannet å renne over hele verden og alt tørker opp og dør. Om den åpner den, kan alle hydrere seg. Tenk nå hvordan du ville føle om den nasjonen ikke bare kontrollerte verdens vanntilførsel, men verdens oksygentilførsel. Om den stenger kranen blir alle kvalt, om den åpner den, kan verden puste. I tider da den nasjonen stengte kranen, ville du tenke godt om den? Ville du elske menneskene der eller ville du hate dem og prøve å bli kvitt dem på en eller annen måte?

Om vi ser på verden gjennom våre vises øyne, fra de dager da Toraen ble til, de som levde for omtrent 35 århundrer siden, i profetenes dager, kongene, da boken Stråleglansens bok, Zohar ble skrevet, Mishnah og Talmud og alle de mange vise som har skrevet utallige bøker om Israels folk og deres posisjon i verden, da ville vi finne en felles ting: Vi er den lille nasjonen. Når vi åpner kranen kan verden puste, drikke, og leve enkelt og fredelig. Når vi stenger kranen får verden pustevansker, tørker opp og hater oss for det.

Vi gjør det ikke med vilje, så klart. Vi tenker ikke på verden, vi tenker på oss selv. Faktisk tenker vi bare på oss selv, og det er nettopp problemet. Vi er så konsentrert på oss selv at vi ikke står ut med hverandre, og vi stenger kranen som skulle la brorskap og vennskap strømme gjennom verden.

Med andre ord, vår uenighet, vårt innbyrdes hat, sprer hat gjennom hele verden. Det speiles i menneskers forhold til hverandre, og når de beskylder oss for sine egnes feil. Vi føler kanskje ikke at vi er årsaken til deres sammenstøt, men de gjør det. Når de beskylder oss for å være ansvarlige for alle kriger, som skuespiller og filmskaper Mel Gibson en gang utbrøt: «De ikke bare lufter ut sitt sinne, de mener det svært dypt.» Til og med når de ikke sier det, tenker de det. Slik har det vært for det jødiske folk i mer enn tretti århundrer, og det forandrer seg ikke.

Vårt eneste håp om å mildne verdens vrede mot oss er å gjøre det de venter seg: Ta ansvar for verdens kriger, skape fred oss imellom og la dette brorskapet, som vi ikke har vært i stand til å danne i de siste to tusen år, la sitt lys skinne gjennom verden og gjøre den hel.

Vi har gitt verden mange tallrike gaver. Det er ikke et område der vi ikke utmerker oss. Vi er verdensledende i vitenskap, kultur, økonomi, kunst og litteratur, og i alle områder av medmenneskelig engasjement. Fremdeles hater verden oss. Det eneste de ikke hater oss for er mottoet vi førte frem for verden: «Elsk din neste som deg selv.» Om verden har noen klage mot oss med hensyn til dette, så er det at vi ikke virkeliggjør dette mottoet i vårt eget samfunn.

Det jødiske folk dannet en unik nasjon. Fram til dannelsen av vårt folk, og gjennom tiden siden, har det kun vært ett tilfelle av at en folkegruppe tok til seg en bestemt ideologi som styrket dem så sterkt at de ble en ny nasjon. Det var Abrahams ideologi om nåde og kjærlighet til andre, og nasjonen han og hans etterkommere formet var den Israelske nasjon. Abrahams ideologi var ikke bare å forene og elske hverandre, men også å spre den enheten til hele verden. Abraham prøvde til og med å gjøre dette i sitt eget hjemland, Babylon, men han lyktes ikke. Ikke desto mindre blir ansvaret for å virkeliggjøre dette hos hans etterkommere, det jødiske folk.

Slik har det seg at da Moses mottok den jødiske loven,Toraen, der det primære prinsippet er «Elsk din neste som deg selv,» så var det bare etter at nasjonen forenet seg som ett menneske med ett hjerte. Umiddelbart etterpå fikk den nye nasjonen i oppgave å være «et lys for nasjonene»: å spre den nyetablerte enheten over hele verden.

Siden da har alle våre ledere fulgt mottoet om forening og forpliktelsen å spre det. Kong Salomo tenkte at «Hat bringer strid og kjærlighet vil dekke over alle forbrytelser» (Ordspr.10:12). Skriften Zohar erklærte (Aharei Mot) at når vennene, disiplene til Rabbi Shimon Bar Yochai, forener seg etter å ha kommet seg over felles hat, da bringer de fred til verden. Talmud (Yevamot63a) skriver, «Ingen katastrofe kommer til verden som ikke har sin årsak i Israel,» og Midrash (Beresheet Rabbah, 66) slår fast om Israels folk: «I denne nasjonen er verdens fred.» I  Sefat Emet står skrevet: «Sannheten er at alt avhenger av Israels barn. Når de korrigerer seg, følger alle skapninger dem.» Og mens vi reflekterer over verdens smerte, slo Rav Kook fast om vårt folk (Orot HaKodesh-Sannhetens lys) «Siden vi er ødelagt av ubegrunnet hat og verden ble ødelagt med oss, vil vi gjenoppbygges ved ubegrunnet kjærlighet, og verden vil gjenoppbygges med oss.»

Særlig nå, i disse sårbare dager, må vi reise oss over vår uenighet, gjenopplive brorskapet og åpne kranen slik at kjærlighet og enhet kan flyte fritt gjennom hele verden.

Kategori: Israel, Nyheter - Inga kommentarer →

Michael Laitman på Quora “How do you explain natural calamities?“

Først må vi forstå at vi selv ødelegger den økologiske balansen og andre balanser som vi har med naturen.

Vi fremkaller slik ubalanse ved å bruke skadelige teknologier eller ved å gripe inn i naturen med tvang.  Problemet ligger imidlertid nettopp i våre holdninger til hverandre. De er egoistiske og motsatt til den økologiske balansen. Med andre ord forstyrrer vi naturen, som er altruistisk, fordi vi ikke er i balanse med den på vårt menneskelige samhandlings nivå.

Ingen av våre handlinger og anstrengelser vil hjelpe på å minske forskjellige slags teknologisk avfall, forurensning, skitt og andre faktorer som har innflytelse på naturen. Selv om vi stopper all bruk av teknologi og ikke lenger vil fremkalle direkte problemer i naturen – uansett vil vi ikke oppnå balanse med den.

Det er fordi vi forstyrrer balansen på det menneskelige nivå, med våre tanker og vår ødeleggende holdning til hverandre. Våre egoistiske tanker og holdninger til hverandre på det menneskelige nivå overfører ubalanse og ødeleggelse til naturens lavere nivåer.

Dette er grunnen til at naturen behandler oss strengt. Vår egoistiske måte å tenke på, vår holdning og vårt ubegrunnede hat mot hverandre fører til problemer med sykdom, hjelpeløshet, depresjon, misbruk av rusmidler, og det leder også til økologiske katastrofer.

Alt dette er i våre holdninger til hverandre. Ingen tiltak for å bremse ned noen som helst teknologisk utvikling vil hjelpe oss.

Vi vil uansett komme til en global krise, som inneholder økologiske kriser med full kraft.

La oss hermed håpe at vi vil forstå at det er harmonien i holdningene våre oss imellom som må holdes ved like, aksjoner mot forbruk og adferd av noen teknologi som vi bruker hjelper oss ikke. Jo bedre vi forstår og tilpasser dette prinsippet, jo mindre kriser vil vi oppleve i økologiske og andre dimensjoner. Vi vil nå frem til et harmonisk og fredelig liv mye fortere.

Basert på Q&A med Kabbalist Dr. Michael Laitman 9 September 2006. Skrevet/endret av studenter av Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Fysisk ligner mennesker veldig på forskjellige ape-arter. Faktum er at vi er langt mindre i stand til å klare oss enn andre slike arter: Vi er mye svakere, vi beveger oss langsommere, er mer mottagelige for sykdommer og vi er ikke flinke til å klarte i trær. Så hvordan kommer det seg at vi er blitt «Herskere over jorden»? Svaret ligger ikke i våre evner, men i et unikt ønske som menneskene har: Ønsket om å gå ut over denne verden, ønsket om det spirituelle!

Ønsket om det spirituelle får oss til å stille spørsmål som utvikler hjernene våre, som igjen gjør oss smartere enn andre arter som ikke stiller spørsmål om sin tilstand eller sine omgivelser. Men vi spør ikke bare om hvordan vi kan gjøre livet mer behagelig og lettvint, vi spør også, og dette er det viktigste, hva meningen er med livet. Alt vi har utviklet, fra kunst til teknologi, til industri, til vitenskap, til religion og filosofi, alt som gjør oss menneskelige gjelder for søket etter livets hensikt. Dette søket har utviklet oss i den grad at det har gjort oss til skapelsens herre.

Samtidig med at søket etter livets mening har utviklet oss langt forbi ethvert annet dyr, har det også overgitt oss til intens frustrasjon. Det uforklarlige vanvidd som verden ser ut til å gå gjennom i disse tider, skjer på grunn av kravet om å finne et svar på det pinefulle spørsmålet om meningen med livet. I vårt fortvilte søk etter det, ofte med en ubevisst drivkraft, løper vi amok i alle retninger og ødelegger alt på vår vei.

Likevel vil vi gradvis bli klar over at vi kan finne vår mening ikke i oss, men mellom oss. Meningen med livet er å løfte oss til et stadium der vi forstår hvordan alt virker og hvorfor, nemlig at vi forstår tanken bak selve skapelsen. For å oppnå dette trenger vi ikke å studere hver enkelt del for seg, men hvordan alle delene virker sammen for å skape virkeligheten. Med andre ord, om vi forstår hvordan vi henger sammen, vil vi forstå virkeligheten og forstå oss selv. Bare da vil verdens galskap avta.

For å forstå hvordan vi henger sammen med hverandre, trenger vi å bygge opp igjen nettverket som naturen har skapt. Dette er grunnen til at vi har hverandre. Om vi bygger blant oss de samme slags sammenhenger som finnes i resten av virkeligheten, vil vi forstå resten av virkeligheten. Når vi forstår virkeligheten, vil vi realisere oss at den er basert på balanse og harmoni. Hver del bruker bare det den trenger, mens det den gjør utenom hjelper til med å vedlikeholde systemet. I det menneskelige samfunn kan dette bare skje om folk utvikler gjensidig kjærlighet seg imellom. I det tilfelle vil de bare ta det de trenger for seg selv, men enda viktigere, de vil virke helhjertet til samfunnets fordel.

Akkurat som medlemmene i en familie har omsorg for hverandre og hjelper hverandre fordi de elsker hverandre, kan hele menneskeheten bevisst utvikle slike forbindelser, og dermed forstå hele tilværelsen, siden alle deler av virkeligheten er instinktivt omsorgsfulle og hjelper til med å opprettholde hverandre. Siden det som kommer instinktivt til alle skapninger, bare kommer til oss når vi gjør en innsats for det og etter mye refleksjon, vil vi ikke være automatiserte vesener som virker på instinkter, men bevisste mennesker, bevisste om sin hensikt i livet og hvordan de kan oppnå den.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: I enhver vitenskap foreslår vitenskaperen første en hypotese, og deretter utfører de handlinger og oppdager noe. Hvordan skjer dette i Kabbala? Hvordan kan jeg avdekke at Den Skapende Kraft påvirker meg?

Svar: Jeg er i et eller annet område, under en eller annen ytre innflytelse. Dette er tydelig for meg, men hvordan jeg kan komme i gjensidig kontakt med denne innflytelsen er ikke klart for meg; dette er det jeg gjerne vil vite.

Faktum er at vi prøver å bestemme kreftene som påvirker oss og hvilke reaksjoner de forårsaker i oss med våre fysiske egenskaper. Vi utfører imidlertid dette med vanlige fysiske midler.

Om vi utvikler oss ifølge Kabbalistisk metode, så prøver vi å påvirke kraftfeltet vi befinner oss i for å forstå det, komme i kontakt med det, og bestemme hvilke av mine innflytelser på det som forårsaker bestemte, adekvate reaksjoner fra det på meg. Den gjensidigheten som jeg skaper ved min innflytelse på det området utenfor meg som får i stand en forandring av den virkningen det så har på meg, det er gjenstand for studiet av visdommen om Kabbala.

Kabbala kaller dette området utenfor meg for Skaperen, fordi denne visdommen avdekker at dette er det høyeste og den eneste kraft som skaper og opprettholder alt i seg selv. Den kaller oss mennesker (ikke uanimert, vegetativ eller animert natur) skapte vesener, og inviterer oss til å utvikle en sans for å oppfatte Skaperen, å gå ut over oss selv og begynne å føle og utforske denne kraften. Dette er det visdommen om Kabbala er opptatt av, og som vi kan tilegne oss.

Spørsmål: Ved hjelp av hvilket av Skaperens aksjons-prinsipper, fra hvilken innflytelse av den høye Kraft på meg kan jeg gjenkjenne den?

Svar: Ved hjelp loven om formlikhet. Om jeg kan forandre meg selv, mine reaksjoner, min innflytelse på Skaperen, da vil jeg føle hvordan denne skapende Kraft samtidig påvirker meg. På denne måten er Kabbala ikke annet enn en vitenskap, det er det hele.

Derfor samler jeg tilstrekkelig mange reaksjoner fra denne Kraften på meg ved å forandre meg selv og min innflytelse på området utenfor meg. I historiens løp har jeg allerede noen data. Jeg samler dem, behandler dem, og kan så komme til noen  konklusjoner om hvordan dette området er av natur, om hvordan det oppfører seg, om virkningen det har på meg og hvordan jeg kan virke på det. Dette er hele visdommen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/2/21

Kategori: Kabbalastudier, Vitenskap - Inga kommentarer →

Den hellige Ari var mannen som åpnet veien til himmelen for oss. Han viste oss enden av tråden, og om vi griper den kan vi reise oss opp til den Skapende Kraft. Fremdeles har vi ikke nok forståelse og ord til å takke den hellige Ari og verdsette det han har gjort.

Vi trenger bare å tro på de Kabbalistene som satte Aris arbeid så høyt og takke Den Skapende Kraft for å sende oss en slik budbringer som overbragte kunnskap om den høye kraft, om hvordan vi kan komme nærmere den og hvordan vi kan etablere forbindelse med den.

Av arven etter den hellige Ari kan vi motta det reformerende lys, dette er det mest verdifulle i den. Når vi studerer materialet, påvirker det reformerende lys som er gjemt i disse tekstene oss.

Selvsagt avhenger virkningen av vårt ønske og vår intensjon, av vår lengsel etter forbindelse og enhet, og av vårt ønske om å bli likt det høye system som kontrollerer oss. Lyset er aktivt rundt om oss, det omslutter oss, renser oss og bringer oss i nærmere forbindelse.

Derfor er alle Aris tekster hellige. Vi kan se med hvilken ærefrykt Kabbalistene behandlet dem, som om de var en hellig skrift hvor ikke ett eneste ord kunne utelates. Den hellige Aris død ble startpunktet der visdommen om Kabbala begynte å utvikle seg.

Likevel tok det flere hundre år før denne visdommen kom ut og inn i verden takket være hans spirituelle følgere som tok den ut av Aris grav og fra et annet gjemmested, fra en kiste. Som følge av dette ble alle Aris arbeider gjort kjent og tjente som basis for hele den moderne Kabbala.

Dette ligner veldig på historien om Boken Zohar, som også var skjult, og så ble gjort kjent tusen år senere. Det var først på Baal Ha Sulams tid at alle Aris skrifter endelig ble satt sammen og han var i stand til å studere dem, få en dyp forståelse av dem og skrive en kommentar til dem: Studiet av de Ti Sefirot.

Den hellige Aris arbeider er et livsreddende rep sluppet ned til oss fra himmelen. Hele Kabbala er basert på Boken Zohar og på Aris skrifter.

Baal Ha Sulam, «Introduksjon til boken Panim Meirot uMasbirot»:

Det finnes ikke nok ord til å måle hans hellige arbeid til vår fordel. Dørene til tilegnelse var stengt og forseglet, og han kom og åpnet dem for oss…

Du finner en trettiåtte-åring som fikk alle sine forgjengere til å blekne med sin visdom…..

Alle vismenn i generasjoner…har gått bort fra alle bøker og utarbeidelser som kom før ham….de har tilknyttet sitt spirituelle  liv ene og alene til hans Hellige Visdom.

Poenget her er ikke graden av tilknytning, men det faktum at den hellige Aris metode ble bygget opp og forberedte «den ultimate korreksjon».

Derfor symboliserer Ari Messias, sønn av Joseph, det vil si at han gir oss basis for en fullkommen verden. Det er skrevet Joseph var en rettferdig mann, og de rettferdige er verdens grunnvoll. Det er bare takket være Aris lærdom at vi begynner på våre korreksjoner.

Selv om dert var store Kabbalister i fortiden som hadde enda større kunnskap enn Ari, som for eksempel Rabbi Akiva og Rashbi, så visste de ikke hvordan de skulle uttrykke, forklare, formulere, og overbringe metoden på den måten som den hellige Ari gjorde. Dette er ikke avgjort etter hvor stor kabbalisten er, men etter hvordan han korresponderer med sin generasjon. Dette er grunnen til at vi vurderer Aris tekster så høyt, med hjelp av disse kan vi nå den ultimate korreksjon.

Etter oppdagelsene som den hellige Ari og hans etterfølgere gjorde, de som brukte hans metode og tilpasset den til moderne generasjoner, kan enhver nå studere visdommen om Kabbala og bruke den til å finne sin vei til enhet men andre, for å få tilgang til Den Skapende Kraft i denne foreningen. Dette er en stor gave som setter oss i stand til å reise oss fra det animerte stadium til det menneskelige stadium, Adam, «lik» Den Skapende Kraft.

Alt det forferdelige i egoismen, egoistiske ønsker og egenskaper må komme frem i vår Messiasgenerasjon. Men vi kan forstå dem riktig, motstå dem og bevege oss mot korreksjon.

Rav Chaim Vital, Shaar Gilgulim: Min lærer fikk meg og alle venner som var med ham i det selskapet å ta på seg budet om å realisere «Elsk din nabo som deg selv», og å sikte seg inn på å elske alle i Israel som sin egen sjel, for ved dette ville hans bønn sammenfatte hele Israel og stige opp og gjøre en korreksjon på et høyere stadium.

Kjærlighet til andre er fundamentet for vårt arbeid. Gjennom våre studier tiltrekker vi oss det reformerende lys, men vi må forsyne det med materiale til arbeid og korreksjon.

Det har behov for å korrigere samholdet oss imellom, som ble ødelagt av synden ved Kunnskapens tre. Hele systemet som kalles Adam, har gått i stykker. Nå vil vi bruke lyset til å sette alle bitene sammen igjen.

I hver av oss er en knust bit, et minne (Reshimo). Vi er de delene som en gang var sammen i systemet Adam Ha Rishon. I dag må vi komme tilbake til den samme foreningen igjen. For å gjøre dette er vi gitt Den Hellige Aris lærdom. Vi har alt vi trenger, vi må bare samle alt og forene alt sammen og realisere korreksjonen.

Den Hellige Aris lovprisning: En dag, på Sabbat kveld, gikk Ari med sine disipler til Kabbalat Shabbat (seremoni ved Sabbatens begynnelse) slik han pleide. Han sa til vennene: «La oss nå gå til Jerusalem (….) og bygge tempelet og gjøre en ofring til Shabbat, for jeg ser at denne tid er virkelig tiden for forløsning».

Noen av hans venner sa: «Hvordan kan han gå til Jerusalem nå, det er mer enn tretti parsaer dit» (ca 115 km)? Andre sa: Ja vel, vi er villige til å gå med deg, men vi må først gå og si fra til våre hustruer så de ikke uroer seg for oss, etterpå går vi».

Da skrek rabbien ut og sa til vennene: «Hvordan klarte Satans baktalelser å tilbakekalle Israels forløsning? Jeg bekrefter for Himmel og Jord at siden Rabbi Shimon Bar Yochais tid og frem til i dag har der ikke vært en bedre tid for forløsning enn denne.

«Hadde dere innrømmet dette, ville vi hatt Tempelet, og de utstøtte fra Israel ville ha kommet sammen i Jerusalem. Nå har tiden gått og Israel gikk enda en gang i eksil.» Da vennene hørte dette, angret de ppå det de hadde gjort, men det hjalp dem ikke.

Det finnes spesielle tider. La oss håpe at vi får en sånn anledning, og at vi ikke vil gå glipp av vår mulighet.

Før hans død, fortalte den hellige Ari at om de fortjente det, ville han komme og lære dem. Det er svært vanskelig å forstå dette, men alt er allerede til, der er ikke liv og død. Der er bare forandringer mellom stadier, forandring av tilstander.

Derfor begynner den som aksepterer Den hellige Aris metodologi– forbindelse i tiergruppen og likhet med det øvre system ABYA– å gå fremover, integrerer seg praktisk i systemet, mottar lys fra det, og av dette følger at han lærer.

Det handler ikke om å lære og forstå med hodet. Mental tilegnelse kommer mange år senere, etter tilegnelse gjennom følelser. Følelsen kommer først. Som i vår verden begynner vi først å leve i det, så kan vi forklare noen av disse følelsene med fornuftens språk.

Det er det samme i den spirituelle verden. Først må vi trenge inn i følelsene, inn i kjærlighet og forbindelse, og så vil vi bli i stand til å forstå ifølge hvilke formuler disse følelsene virker.

Fra KabTV’s “A Talk At the Meal In Honor Of Ari’s Memorial Day” 8/4/19

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

«Zohar for All» «Ki Tisa», punkt 54:

Dette er grunnen til at Toraens hemmeligheter ble avslørt i denne generasjonen. Rabbi Simon ville si: «Alle venner som ikke elsker hverandre forårsaker at de selv viker av fra den rette vei.»

Dette gjelder bare for mennesker som har en lengsel etter å bevege seg fremover mot å nå Den Skapende Krafts nivå. De utøver allerede spirituell metodikk, som går ut på å nå frem til en grad av kjærlighet, gjensidig støtte og gjensidig sammenfiltring i gruppen, og da går de gjennom de motsatte prosessene.

Da viser tilsvarende større egoisme seg, og de bearbeider dette til de igjen reiser seg opp til nivået å gi, til samhold og kjærlighet. Det er som mekanismen i en klokke, tikk-takk, tikk-takk.

Hjulet snur seg skritt for skritt: Fremover-bakover, fremover-bakover. Tilsynelatende stopper det, men faktum er at dette opphøret avslører enda større egoisme.

Spørsmål: Er det faktum at de kommer på villspor deres feil, fordi de ikke elsker hverandre?

Svar: Det er ikke deres feil. De må bare oppdage den enorme egoismen i seg selv som ble skapt av Den Skapende Kraft. Likevel avdekkes den gradvis, i følge de 125 stadier av vårt ego som eksisterer i hver og en av oss.

Fra KabTV’s: “The Power of The Book of Zohar” #21

Kategori: Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →