Fysisk ligner mennesker veldig på forskjellige ape-arter. Faktum er at vi er langt mindre i stand til å klare oss enn andre slike arter: Vi er mye svakere, vi beveger oss langsommere, er mer mottagelige for sykdommer og vi er ikke flinke til å klarte i trær. Så hvordan kommer det seg at vi er blitt «Herskere over jorden»? Svaret ligger ikke i våre evner, men i et unikt ønske som menneskene har: Ønsket om å gå ut over denne verden, ønsket om det spirituelle!

Ønsket om det spirituelle får oss til å stille spørsmål som utvikler hjernene våre, som igjen gjør oss smartere enn andre arter som ikke stiller spørsmål om sin tilstand eller sine omgivelser. Men vi spør ikke bare om hvordan vi kan gjøre livet mer behagelig og lettvint, vi spør også, og dette er det viktigste, hva meningen er med livet. Alt vi har utviklet, fra kunst til teknologi, til industri, til vitenskap, til religion og filosofi, alt som gjør oss menneskelige gjelder for søket etter livets hensikt. Dette søket har utviklet oss i den grad at det har gjort oss til skapelsens herre.

Samtidig med at søket etter livets mening har utviklet oss langt forbi ethvert annet dyr, har det også overgitt oss til intens frustrasjon. Det uforklarlige vanvidd som verden ser ut til å gå gjennom i disse tider, skjer på grunn av kravet om å finne et svar på det pinefulle spørsmålet om meningen med livet. I vårt fortvilte søk etter det, ofte med en ubevisst drivkraft, løper vi amok i alle retninger og ødelegger alt på vår vei.

Likevel vil vi gradvis bli klar over at vi kan finne vår mening ikke i oss, men mellom oss. Meningen med livet er å løfte oss til et stadium der vi forstår hvordan alt virker og hvorfor, nemlig at vi forstår tanken bak selve skapelsen. For å oppnå dette trenger vi ikke å studere hver enkelt del for seg, men hvordan alle delene virker sammen for å skape virkeligheten. Med andre ord, om vi forstår hvordan vi henger sammen, vil vi forstå virkeligheten og forstå oss selv. Bare da vil verdens galskap avta.

For å forstå hvordan vi henger sammen med hverandre, trenger vi å bygge opp igjen nettverket som naturen har skapt. Dette er grunnen til at vi har hverandre. Om vi bygger blant oss de samme slags sammenhenger som finnes i resten av virkeligheten, vil vi forstå resten av virkeligheten. Når vi forstår virkeligheten, vil vi realisere oss at den er basert på balanse og harmoni. Hver del bruker bare det den trenger, mens det den gjør utenom hjelper til med å vedlikeholde systemet. I det menneskelige samfunn kan dette bare skje om folk utvikler gjensidig kjærlighet seg imellom. I det tilfelle vil de bare ta det de trenger for seg selv, men enda viktigere, de vil virke helhjertet til samfunnets fordel.

Akkurat som medlemmene i en familie har omsorg for hverandre og hjelper hverandre fordi de elsker hverandre, kan hele menneskeheten bevisst utvikle slike forbindelser, og dermed forstå hele tilværelsen, siden alle deler av virkeligheten er instinktivt omsorgsfulle og hjelper til med å opprettholde hverandre. Siden det som kommer instinktivt til alle skapninger, bare kommer til oss når vi gjør en innsats for det og etter mye refleksjon, vil vi ikke være automatiserte vesener som virker på instinkter, men bevisste mennesker, bevisste om sin hensikt i livet og hvordan de kan oppnå den.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →