Spørsmål: Hvordan går skapelsens mål som er å bringe glede til det skapte sammen med dampveivalsen av utviklings-smerter, forferdelige plager som kommer fra en utrolig grusomhet?

Svar: Hvem har Skaperen lovet at alt vil være behagelig? Bare dem som velger den veien som bringer oss nærmere Ham.

Å komme nærmere Skaperen fører til at hver av oss går inn i fullstendig forskjellige naturlige forhold, til følelsen av liv, av vår eksistens, naturen, på en totalt ulik måte. Men dersom en person ikke engasjerer seg i dette, føler han seg virkelig som alle dyr som lever i vår verden. Han vil ikke være noe annet.

Skaperen lover ikke paradis til alle, og i hvert fall ikke gratis, for en person har ikke de egenskapene som trengs for å føle spirituelt liv. Han kan det bare om han forstår hvordan han kan oppnå de gode tilstandene. En person blir gitt anledning til å gjøre det.

Dette er grunnen til at der er to krefter. På den ene siden er kraften som rigid kontrollerer naturen. Disse utviklingskreftene valser over oss, og vi kommer ikke unna dem. På den andre siden kan vi utvikle oss ved å komme i forkant av denne utviklingen, det betyr å komme foran dampveivalsen ved å forstå de kreftene som utvikler oss, og ta aktiv og konstruktiv del i prosessen.

Spørsmål: Hvordan kan det finnes to krefter når bare én kraft som styrer alt ovenfra?

Svar: Jo, men den kraften får oss også til å lengte etter den mer og fortere enn den styrer oss.

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 7/14/19

Kategori: Fri vilje, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Selve prosessen av din lære har ført til strukturen som din organisasjon har i dag: Inndeling i grupper på 10 personer. Har effekten av selvordning av levende materiale i form av mennesker virket her og frembrakt en så rimelig klar struktur?

Svar: Det er skrevet i kabbala at man må studere i grupper på ti. Det er ønskelig at det er ti personer i en gruppe. Disse gruppene på ti samler seg til grupper på hundre, tusen og så videre. Personlig er jeg ikke involvert i dette, jeg bare underviser folk. Men de føler seg alle som en enhet.

Spørsmål: Det vil si at de organiserer seg selv, og du deltar ikke i det?

Svar: Ja. De overvåker og observerer dette nøye. Det er en hellig plikt for dem å være en gruppe på ti mennesker. Dette fordi de bare er i stand til å støtte hverandre på denne måten.

Fra: KabTV’s “Meetings with Kabbalah” 7/29/21

Kategori: Spiritualitet, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er et spirituelt konsept at det er tre dager da sæden blir tatt inn i livmoren. Hva betyr disse tre dagene?

Svar: Her menes ikke tre stadier, men tre krefter: Høyre, venstre og midten, som må bli ett og fortsette å utvikle seg.

Fosterets utvikling i uterus varer i den fysiske virkeligheten i 38 uker— omtrent ni måneder. Dette samsvarer med de ni Sefirot i visdommen om Kabbala. Embryoet går gjennom disse 9 Sefirot, og i likhet med fysisk utvikling, foregår den spirituelle utviklingen også på denne måten.

Spørsmål: I de første åtte ukene snakker man om et «embryo» og siden om et «foster». I Kabbalah regner man med at fosteret former seg i løpet av 40 dager.

–Hvorfor?

Svar: I de første tre dagene knytter sæden seg til livmorveggen. Siden følger 40 dager med indre utvikling. Og så: tre måneder pluss tre måneder pluss tre måneder med indre utvikling.

Vi analyserer ikke hvert stadium nå fordi de handler om innbyrdes variabler som til og med vår medisin ikke kjenner fullt ut.

Spørsmål: I en av din lærers artikler skriver han at Skaperen setter en form inne i en annen— en altruistisk form begynner å utvikle seg inne i vår egoistiske form. Er det dette vi snakker om?

Svar: Ja. På hebraisk heter det «Tzor tzura betoch tzura»: innenfor de egoistiske behovene som utgjør vår natur begynner altruistiske ønsker å utvikle seg, egenskaper som får oss til å ønske å gi og elske, å kunne føle andre.

Det vil si at en ny altruistisk egenskap blir unnfanget, spirer og utvikler seg.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 8/6/21

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Burde man være redd for feil på den spirituelle veien?

Svar: Om en person går bare etter det hans hjerte kaller, nemlig i samsvar med det spirituelle punktet han har i hjertet, uten å tenke på noe «velmenende» råd, da vil han ikke ta feil. La ham ikke lytte til noen, bare gå fremover!

Spørsmål: Finnes det noen feil i det hele tatt på den spirituelle veien?

Svar: Nei. Da vil personen se det. Han kan snu et sted, på en måte, og til og med tilsynelatende gjøre feil, men også dette er en del av livsveien hans. Alle såkalte feil er skrevet inn på den på forhånd. En person lærer av dem.

Spørsmål: Burde han bygge et rammeverk rundt seg som kan beskytte ham? Eller bare gå fremad uansett hva?

Svar: Jeg tror vi burde bare gå fremover. Men jeg legger trykk på at vi snakker om en person som selv har funnet ut at han er interessert i Kabbala. Han tar våre kurs, leser primærkilder og i samsvar med dette velger han hvor det er best for ham, hva som passer best for ham, hva som er nærmest, etc:

Spørsmål: Er det nødvendig for en som går en spirituell vei å si nei til seg selv og dem rundt ham?

Svar: Jeg ville ikke stille meg selv slike spørsmål. Jeg vil bare nå målet. Alt. Derfor avgir jeg ingen løfter på forhånd.

Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 7/19/21

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Min nye artikkel i Linkedin “The Engine of History”

Over milliarder av år har universet utviklet seg fra en liten flekk til en diger struktur, større enn noe menneske kan oppfatte. På en bitteliten planet midt i dette svære universet begynte liv å utvikle seg for sånn omtrent fire milliarder år siden. I løpet av årtusener utviklet livet seg stadig, det genererte mineraler, planter og dyr. Tilsynelatende var der ingen grunn til denne prosessen, men det fortsatte å utvikle mer og mer kompliserte skapninger. For bare kort tid siden, i de siste 5 tusen år omtrent ble grunnen til dettemanifestert: Universet utviklet seg i retning av å skape mennesket, som vil utvikle seg til å bli som universets skaper, og dermed fullføre skapelsens sirkel—fra produsent til menneske og tilbake til produsenten, Den Skapende Kraft.

Skapelsens hensikt var først bare kjent av noen få, men disse utviklet måter å forklare det på til mange. Visdommen som disse få hadde lært ble kjent som visdommen om Kabbala. Kabbala betyr å ta imot, fordi den omhandler hvordan man kan ta imot den ultimate kunnskap, kunnskapen til universets Skaper.

Ettersom visdommen utviklet seg, utviklet også menneskeheten seg. Da Abraham kom og utviklet sin visdom, skriver Maimonides i Mishneh Torah, skrev han det i bøker som Boken om skapelsen og andre bøker som ikke lenger finnes i vår tid. Likevel nådde hans lære talløse folk i hans hjemland Babylon, Kanaan, Egypt og andre steder i den nære Østen. Læren var enkel: Vær god og ta vare på andre, da kommer du til å oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Mens Abraham lærte, gikk Babylon gjennom en dyp sosial krise og menneskene der ble arrogante og fremmedgjorte for hverandre. Boken Pirkey de Rabbi Eliezer beskriver Abrahams inntrykk mens han så på dem som bygget Babylons tårn: «Abraham, sønn av Terah, gikk og så dem bygge byen og tårnet.» Han forsøkte å tale til dem om fordelene med å ta vare på andre mot fremmedgjøring «men de avskydde hans ord,» sier boken. Likevel, da «De ønsket å snakke hverandres språk» som før, da de fremdeles var forenet, «kunne de ikke hverandres språk. Hva gjorde de?» spør boken, «Hver tok sitt sverd og bekjempet hverandre til døden. Virkelig,» konkluderer teksten, «halve verden døde der ved sverdet.»

Historien om Israels folk i Egypt forteller senere om Moses` kamp for å forene Israels folk, redde dem fra Egypt og lære dem Abrahams visdom. Som Abraham var det ikke Moses` hensikt å holde denne visdommen bare for Israel. Han ville at hele verden skulle dra nytte av den. I sin kommentar til Toraen, skriver den store Ramchal: «Moses ønsket å komme til verdens fullending den gangen. Det er grunnen til at han tok den blandede mengde, for han tenkte at det således ville bli verdens fullending….Men han lyktes ikke for all korrupsjon som viste seg på veien.»

Andre historiske hendelser fulgte hovedpunktene i Kabbala. Boken Zohar ble skrevet kort etter ødeleggelsen av Det andre Tempel, da det jødiske folk begynte sitt to tusen år lange eksil, og Kristendommen bare var i sin begynnelse. En lang historie med forfølgelse og undertrykkelse var i ferd med å begynne, Romerrikets fall nærmet seg sammen med den Hellenistiske kultur som gjorde slutt på det jødiske herredømme i Israels land.

I mer enn tusen år, var boken Zohar skjult. Mot slutten av det 13. århundre kom den til syne igjen, og en ny era hadde begynt. Middelalderen kom til ende. Da en ung kabbalist ved navn Isaac Luria kom til Safed, i det nordlige Israel, midt i det 16. århundre, begynte han å lære Kabbala som ingen annen hadde gjort før ham. Rundt samme tid spredte nye idèer seg gjennom Europa: Renessansen vant frem, og Martin Luthers Reformasjon utfordret den katolske kirkes autoritet.

Isaac Lurias, kjent som ARI, lære forble i halvmørke i flere århundrer og svært få visste om den. Det var først i det 20.århundre at visdommen om Kabbala ble mer tilgjengelig. I 1940 og 50 årene forklarte en kabbalist ved navn Yehuda Ashlag i detalj ARIs lære i sin forståelige 6-binds verk «Studiet av de ti Sefirot» samt boken Zohar i hans Sulam (Stige) -kommentar.  Ashlag, kjent som Baal HaSulam arbeidet på sine kommentarer under skjebnesvangre år for menneskeheten. I Ashlags tid kjempet tre hovedideologier om verdensdominans: Kapitalismen, Kommunismen og Nazismen. Resultatet av denne kampen ble andre verdenskrig med grufulle konsekvenser.

Baal HaSulams lære, med all sin relative tydelighet, sammenlignet med hans forgjengere, ble fremdeles ikke så vidt og bredt kjent som han hadde ønsket. Som han sa, generasjonen var ikke klar for den.

Nå er den det. Vi er første generasjon som begynner å tilpasse prinsippene som Abraham hadde lært og som Moses ønsket å spre verden om. I vår generasjon blir Visdommen om Kabbala—visdommen som omhandler hvordan verden ble til, hvordan den virker, og hvordan vi kan bli lik Den Skapende Kraft—gjort kjent i hele verden, alle er velkomne. Hvem som helst kan lese bøkene, følge timene, praktisere metoden sammen med andre, og oppnå det som denne visdommen gjør mulig.

Historiens motor, som har drevet alle prosesser siden tidenes morgen, er nå åpen for alle, som et program med åpen kode som alle kan komme og lære. Tekstene er oversatt til tusenvis av språk, timene er tilgjengelige online og gratis, og nysgjerrige mennesker fra hele verden kommer sammen omkring Abrahams prinsipper: Vær god og ta vare på andre, og du vil oppdage Skaperkraftens hemmeligheter, eller som Maimonedes skildret det: «Kapitalens Leder.»

Kategori: Nye publikasjoner - Inga kommentarer →

New Life 1314 – Emotional Balance In The Family
Dr. Michael Laitman i samtale med  Oren Levi og Yael Leshed-Harel

I en emosjonelt balansert familie vet familiens medlemmer hvordan de skal omgås med hverandre og hvordan de skal hjelpe hverandre. Den emosjonelle balansen hos hvert individ i en familie er avhengig av familien som helhet.

Barn som vokser opp i omgivelser der det er godt samhold, vet hvordan de skal forholde seg riktig til andre, de er behagelige å leve med og invaderer ikke andres område.

Et barn kan få en familie til å miste balansen og uroe den generelle atmosfæren. Foreldre skulle da vise at de ikke er imponert over et barns ekstreme oppførsel. De burde vise et eksempel for barnet på en holdning de har til andre ved å beholde sin egen emosjonelle balanse.

Foreldrenes hensikt er å vise at det går en grense for enhver emosjon eller ethvert forhold.

Fra KabTV’s “New Life 1314 – Emotional Balance In The Family” 8/18/21

Kategori: Barn, Nytt Liv - Inga kommentarer →

Kommentar: Mottoet for de olympiske leker «Raskere, høyere, sterkere» ble introdusert i 1894.

Nå har den internasjonale Olympiske Komité lagt til følgende: «Raskere, høyere, sterkere — sammen!»

Mitt svar: Dette er bra. Erkjennelsen av det onde har allerede begynt.

Dette antyder at vendingen «sammen» teoretisk er på vei.. Folk er klar over hva som er det viktigste i disse lekene og hvorfor vi vil ha dem som ethvert annet arrangement for menneskeheten.

Vi kan konkurrere og tenke på hvordan vi kan slå andre, men bare slik at vennskap vinner til slutt.

Jeg tror at dette manifesterer seg i folk utfra maktesløshet og ikke utfra at de bestemmer seg for å komme nærmere hverandre. Likevel kommer det til syne.

Spørsmål: Hvordan ville de Olympiske leker se ut om dette «sammen» var gjennomsyret av hjertekrefter?

Svar: Nei, dette er umulig å tenke seg. Du foreslår at folk ikke skulle konkurrere for å vinne, men for å overvinne seg selv!

Spørsmål: Kan man bruke de Olympiske leker til å overvinne seg selv?

Svar: Om de Olympiske leker var basert på de samme prinsippene som i det gamle Hellas – om kriger stoppet — absolutt alt! Ingenting skjedde! Bare fredelige konkurranser, og i realiteten var der praktisk talt ingen konkurranse. Der var bare demonstrasjon av hva et menneske er i stand til når han overgår naturen, sin egen psykologiske, fysiske natur, og samtidig også kommer over sin egoistiske natur, enda mer på et indre plan.

Spørsmål: Tror du det var det de hadde der, bare litt?

Svar: I det minste noen antydninger av bevegelse mot hverandre.

Kommentar: Og nå, på bakgrunn av kriger, vanskeligheter, jordskjelv, nederlag i forsøk på å hjelpe hverandre…

Mitt svar: «Og nå» er slik fordi menneskene blir presset av alle slags politiske, økonomiske fordeler og så videre.

Kommentar: Det vil si, om man siktet mot å vinne over seg selv…

Mitt svar: Slik at vi alle sammen reiser oss sammen. Kan du tenke deg hvilke høyder disse lekene ville ha da? Vi forbereder oss på å demonstrere våre menneskelige muligheter for hele verden for å løfte oss over oss selv ved åndelig kraft. Toppidrettsutøvere kunne vært store kabbalister. Jeg tror de tar noen skritt mot dette. Ellers ville ikke dette ha eksistert.

Spørsmål: Er vi for å legge «sammen» til mottoet for de Olympiske leker?

 Svar: Ja, vi er alltid for «Sammen.»

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 7/22/21

Kategori: Nyheter - Inga kommentarer →

Spørsmål: «Utfra dine handlinger skal vi kjenne deg,» dette er et av prinsippene for å studere verden brukt i Kabbala. Skaperkraften eller naturen påvirker oss til stadighet. Hvordan kan jeg undersøke og bestemme nøyaktig hvordan skaperkraften påvirker meg og hvordan jeg reagerer riktig på den.

Svar: For dette trenger vi virkelig å være utforskere, og ikke stoppe halv-veis. Når vi studerer verden, utforsker vi den ved hjelp av våre materielle sanser: syn, hørsel. smak, lukt og berøring. Utenom dette har vi ingen andre muligheter for å erfare våre omgivelser, oss selv medregnet.

Men er disse sansene tilstrekkelige til å gi oss all informasjon om hvor vi er, hvem vi er og hvordan vi kan forandre oss for å forstå klart hvem vi er og hvor vi er? Det stilles stadig spørsmål om dette, men problemet er at vi bare har disse sansene.

Vi forstår bare at vi ikke opplever det hele, vi vet ikke alt, vi er begrenset i vår forståelse av verden, og vi forstår også oss selv mangelfullt. Forskjellige vitenskaper, teorier og metoder prøver på en måte å forklare dette for oss, prøver å fylle ut vårt ufullstendige verdensbilde. Med dette er ikke nok, det passer oss dårlig.

Dessverre er dette måten menneskeheten lever på og slutter raske konklusjoner for i dag og i morgen. Naturligvis gjør vi hele tiden feil, og disse feilene er svært bitre og koster oss dyrt. Derfor beveger vi oss fra lidelse til lidelse. Og om vi på noen måte unngår dem, om bare litt, så forstår vi at dette er foreløpig. For hvert år som går, gjør vi flere feil, hva skal vi gjøre med det? Dette er den verden vi lever i, vi har ingen annen.

Kabbala sier at vi må forandre oss selv. Og da, i stedet for de fem sansene vi har, vil vi bli i stand til å få et sanseorgan i tillegg, et som gjør det mulig å føle det som er utenfor oss. Ikke i oss, men utenfor oss.

Dette er en helt annen tilnærming. Vi føler ikke det som er utenfor oss. Alle våre sanser er bygget på å ta opp noe fra utsiden. I det vi sanser det, vekker det en individuell, subjektiv idé om hva det er som påvirker oss på denne måten.

Når vi studerer Kabbala, prøver vi å komme ut av oss selv, og dette klarer vi om vi utvikler et sanseorgan som ikke er innstilt på å ta opp den ytre verdens innflytelse på meg, men å føle at verden sånn den er uten at jeg liksom har forstyrret den. Når denne muligheten til å komme ut av meg selv øker, begynner jeg å forstå at jeg har å gjøre med en eneste kraft som kalles Skaperen eller også naturen, den kraften er det som bestemmer alt dette i meg.

Når jeg begynner å befinne meg i Skaperen, forstår jeg at jeg ikke trenger noe annet. Å komme ut av seg selv er anledningen til å erfare det virkelige universet, og dette gir meg absolutt alt som trengs for å eksistere korrekt.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/2/21

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →