Inlägg i kategori ''

Fødsel er hardt arbeid

Og når en person går bort fra denne verden, vil den sjelen aldri bevege seg bort fra graven ( Zohar “Lech Lecha”, 98)

And when a person passes away from this world, that Nefesh will never move from the grave, … (The Book of Zohar, “Lech Lecha,” Item 98)

Graven er kraften av den dømmende egenskap som en person døde fra. At “en person døde” betyr at han transformerte sin egoistiske tilbøyelighet. Hva betyr det at vi kom ut av mors liv? Vi vente oss opp ned, forlot alle tidligere egoistiske beregninger og begynte på nye, altruistiske og kom inn i en ny verden.

I den spirituelle verden, som i vår verden, passerer fosteret gjennom en trang passasje. “Trang er “Tsar” på hebraisk, “Tsarot” er lidelse. Dette er et resultat av fraværet av lyset fra Hassadim, når bare lyset fra Hochma, en kraft uten nåde, virker på en person for å føde ham.

Det finnes ellers ingen mulighet for at han kan komme gjennom denne trange passasjen og fødes inn i den høyere verden, fordi han selv ikke har kraften som skal til for å skape av seg selv en nådefull kvalitet.

Spørsmål: Altså må man nødvendigvis oppleve disse Tsarot, denne trange fødsel?

Svar: Det finnes ikke keisersnitt i den spirituelle verden. Der kan du bare bli født om du går gjennom en tilstand av Hochma som virker på deg. Dette lyset er svært skarpt, svært tungt og komplekst.

Denne tilstanden kalles å flykte fra Egypt. Man må gå gjennom den fordi nådens lys, også kalt lyset fra Hassadim, ikke kommer ovenfra, men må utvikles fra en selv. Samtidig er man ikke i stand til å utvikle denne kvaliteten, derfor virker bare lyset fra Hochma på en, og man blir født. Med et spirituelt språk kalles dette å krysse det siste hav (Yam Suf). Denne passasjen er svært dramatisk.

Fra KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #19

 

Sukkot: Et dekke av fred for hele verden

Min nye artikkel på Linkedin “Sukkot: A Covering of Peace for the Entire World

Høytiden Sukkot (Tabernakelfesten) er en viktig og gledelig tradisjon som representerer er åndelig opptur. Den sanne mening med denne festen er å bygge en ny realitet med gjensidig forståelse og støtte – en fredens hytte – med hjelp av den positive kraften vi genererer ved å holde sammen.

I våre dager – når splittelse er felles nevner blant familier, i samfunn, mellom land – er prinsippet for denne feiringen særlig relevant.

Denne festen er også kalt “Høstfest,” fordi den feirer den årlige samlingen i forbindelse med innhøstningen. Det er skrevet “På den femtende dag i den syvende måned, når dere samles om det jorden gir, da skal dere feire Herrens fest i syv dager.” (Leviticus 23:39)

Fra et spirituelt perspektiv symboliserer Sukkot en vakker prosess av indre endring. Vanligvis feirer man denne festen i en for anledningen bygget hytte, den kalles Sukkah. Taket kalles Schach, og det er laget av “avfall etter innhøstning av korn og vindruer.”

Halm og kvister representerer det vi kaster vekk og regner for mindre viktig. Vi løfter verdier som å gi, å ta vare på, empati, solidaritet, ansvar for hverandre opp over hodene våre som det mest verdifulle og viktige som finnes, som et beskyttende tak som lager skygge mot den brennende solen. Som nevnt i Høysangen: “Jeg satte meg ned under hans skygge med stor glede…”

Å lage et tak, særlig av det som man vanligvis kaster bort, om til et dekke over denne festhytten betyr at vi ar til hensikt å søke indre verdier og transformere oss fra selvsentrerte individer til mennesker som bryr seg og tar vare på hverandre. Det er nettopp disse idealene som er viktige i dag, for å minske det rasende sinnet som spres over våre dagligliv.

Sukkot er et rop til oss om å gå ut av våre komfortable egoistiske “hjem”, det vil si vår egenkjærlighet, og bygge en ny struktur, en løvhytte, som et symbol på den nye verden som vi kan skape om vi tilegner oss kvaliteter som å gi og broderlighet, essensielle kvaliteter for å kunne skape et solid og bærekraftig samfunn som alle kan ha glede av.

Hva står i veien for at vi kan skape et godt liv for alle, også for oss selv? Det er ingen andre enn det menneskelige ego – ønsket om å nyte på bekostning av andre. Som en del av menneskenes naturlige evolusjon har egoet vokst til forferdelige proporsjoner, mens naturen forventer av oss at vi holder dens grunnleggende lov om balanse på alle områder: Det urørlige, det vegetative, det animalsk besjelete og det menneskelige.

De strenge forholdene som menneskene lever under, med en global pandemi, klimatisk ubalanse, og verdens omspennende forstyrrelser, alt dette er naturens forsøk på å sette vår tilstand av separasjon tilbake bringe hjertene våre nærmere hverandre. Tilstander som dette roper om å bygge en ny Sukkah av kjærlighet og enhet som vil dekke hele menneskeheten og gi oss en god fremtid. Jo før vi fatter leksen som naturen gir oss, jo før kan vi transformere våre flyktige og sårbare liv til et liv som er positivt, stabilt og fredelig.

Vi som jødisk folk må være et eksempel på samhold og vise vei som andre kan følge. Hele verden må samles under et stort løvtak hvor vi er forenet som en helhet. Når dette skjer, blir den foreløpige løvhytten ferdig som et felles sted som vi skaper for hverandre i hjertet. Der skaper vi et sikkert rom for alle mennesker, der vi kan eksistere sunt og lykkelig sammen under et felles tak.

Hvordan kan et økonomisk system anbefales uten å være i konflikt med menneskerettighetene eller med dyrevelferd?

Michael Laitman, i Quora: How can an economic system be devised that is not in conflict with the rights of humans or animals?

Et økonomisk system som dette må korrespondere med loven om altruisme. Hver og en skulle bare bruke det han trenger for å overleve, og gi resten til rettferdig fordeling mellom alle.

På denne måten klarer kroppens celler å opprettholde liv. Hver celle får det den trenger for å opprettholde seg selv, og gir så resten til hele kroppen. Med andre ord, hver celle bruker ikke mer enn det nødvendigste, ellers er den i sitt vesen og sin aktivitet rettet inn mot å forsyne kroppen som helhet med livskrefter.

Ifølge dette samme prinsippet skulle vi fungere i det menneskelige samfunn. Vi skulle leve av bare den lille delen vi trenger for å overleve, og så gi det som er til overs til hele samfunnets behov. På den måten ville vi fordele produkter mellom alt etter som hvor mye hver person bruker og trenger. Slik vil alle bli like mye verdt, fordi alt som er til overs vil leveres til menneskeheten som helhet.

Alle ville da oppnå balanse. På denne måten kan vi avstemme oss i samsvar med naturens generelle altruistiske lov. Den omfatter oss og er aktiv i det menneskelige samfunn, selv om vi ikke kan iaktta dette med vår nåværende persepsjon.

Å motta for vår egen del i samsvar med det vi trenger, og gi til samfunnet det vi kan, det er måten vi kan oppnå å få en positiv respons fra naturen på. Da vil det ikke være katastrofer, tsunamier, sykdom, epidemier eller kriger. Alle vil leve et fredelig, trygt og sunt liv. Naturen selv vil sørge for en god, likeverdig og komfortabel eksistens for alle. Om vi derimot ikke gjør regning med denne generelle altruistiske naturloven, vil det føre til at vi utrydder oss selv.

Vi må fullt ut forstå naturens lov om altruisme i vår tid. På grunn av denne lovmessigheten blir vi stadig mer koplet til hverandre og avhengige av hverandre.

Baseer på et Q&A med Kabbalist Dr. Michael Laitman, 9 September 2006. Skrevet og redigert av studenter til Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Hva beveger deg mest i ditt liv?

Michael Laitman i Quora: What moves you the most in your life?

I mitt liv er jeg beveget av forståelsen av den generelle altruistiske naturlov som bringer menneskeheten fremover mot å oppdage den.

Naturen dras mot å kunne denne loven og utvikle seg etter den. Takket være dette løfter vi oss fra naturens dyriske stadium til menneskestadiet, eller den stadiet der man bruker språk. Siden menneskenes redning er avhengig bare av å kunne denne loven og virkeliggjøre den, tror jeg at denne kunnskapen må spres over hele verden før menneskeheten synker inn i stadig mer lidelse. Lidelsen vil føre til at menneskene vil oppdage denne loven før eller senere uansett.

Min misjon blir da å formidle kunnskapen om denne loven til menneskeheten slik at folk unngår å lide, og at de forstår hva naturen krever av oss og hvorfor.

Ved å tilpasse denne naturloven når vi fort et lykkelig liv, på kortest mulig tid, uten lidelse og elendighet.

Dette er det som beveger meg og driver meg til fortsatt aktivitet for å få frem dette budskapet.

Basert på Q&A with Kabbalist Dr. Michael Laitman 9 September 2006. Skrevet og redigert av studenter av Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Ruach- En persons spirituelle bevegelse.

Ruach sørger for Nefesh i denne verden (Zohar)

“Ruach” på hebraisk betyr vind og ånd. Det vil si: Ruach er bevegelse. Ånden, å puste, pusten – alt dette er assosiert med bevegelse. På Ruach-stadiet finner en persons spirituelle bevegelse sted. Han føler slike forbindelse med det høye at han begynner å gjøre noen bevisste bevegelser, og kommer da inn i en kommunikasjon med Den Høyere Kraft.

Han vet allerede hvilken av hans handlinger som fører til reaksjoner ovenfra. En dialog blir mellom ham og denne høye kraft. Spedbarnet begynner å forstå hva som er mulig og hva som ikke er det og hvordan det skal reagere. Han lærer av en voksen å være oppmerksom og ta alt inn. Når han kan absorbere disse signalene, som en voksen kan, gjør det ham som en voksen.

Derfor kalles disse bevegelsene ånd – Ruach.

Spørsmål: Det er skrevet: “Ruach sørger for Nefesh i denne verden.” Hva betyr det når det står “i denne verden?”

Svar: I denne verden er den tilstanden vi befinner oss i. Ethvert stadium som jeg befinner meg på kalles “denne verden,” min tilstand.

I vår verden kan en monark, en rik mann eller en berømt person si: “Dette er min verden.” Det samme kan bli sagt av et fattig menneske eller en ulykkelig fange. Selv om de befinner seg i ulike verdener, betyr dette den tilstanden man er i

Fra KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #18

Skal man tro på dem som spår om fremtiden?

Spørsmål: Hvordan skal man forholde seg til dem som spår om fremtiden? Jeg er blitt fortalt ting som det er best at jeg ikke gjengir. Burde jeg tro på dem eller ikke? Og om jeg gjør det, hvordan kan jeg unngå at de sier mer om fremtiden til meg?” (Sergei)

Svar: Du forstår at det er mange som har evnen til å sanse fremtiden. Jeg har møtt slike mennesker. Jeg snakket om dette med læreren min. Han hadde flere slike studenter i løpet av sin tid. De kom, studerte litt og skaffet seg denne følelsen av fremtiden. Men jeg personlig følte ingen umiddelbar tiltrekning mot dem.

Spørsmål: Hva med nysgjerrighet på å vite hva som vil skje med meg og hvordan skjebnen vil fortone seg?

Svar: Nei. Jeg sier deg rett ut, hva som vil hende med meg om en uke, en måned, et år, ti til tjue år- vel, og så? Jeg tror det er mye mer interessant å leve når du ikke vet noe. Du vet bare ikke noen ting! Det er mye mer interessant, det er spennende.

Når du vet alt, er det som å komme til en film, vi pleide jo å gå på kino, du setter oss ned i stolen og finner ut at du husker alt i denne filmen, du har sett den før. All spenning er borte.

Spørsmål: Med andre ord, det er å foretrekke å leve og si: I morgen er i morgen, det som kommer, det kommer. Alt er i den Høyes hånd.

Svar: Ja. Det beste er å ikke vite noe, og være mesteren i ditt liv.

Om du er mester eller ikke, vil du  begynne å forstå at også dette er unødvendig. Jeg går fremover ifølge reglene som Den Skapende Kraft har satt opp for meg. Jeg kommer nærmere denne kraften nettopp ifølge de betingelser denne kraften har satt for meg. Jeg vil ikke noe annet! Jeg vil være bare dette: En hengiven følger av Skaperen.

Dette er det vakreste av alt som er! Det er en stor belønning for en person når han kan være slik.

Å samtidig høre på baktalelser om fremtiden min, nei takk! Vi må komme til et stadium der vi vil gi, og vi må komme dit innenfra og ut.

Spørsmål: Hva om det rett rundt neste hjørne på din reise mot å overgi deg til Den Skapende Kraft, som du kaller det, skjer forferdelige ting?

Svar: Det er ingenting forferdelig eller ikke forferdelig. Alt kommer an på hvordan du føler om det. Om du gir deg selv åpent hen, uten forbehold, du åpner din sjel. Det som er, det er, og det kommer fra Den Skapende Kraft, og der er det ikke noe forferdelig.

I samme øyeblikk blir alt enkelt, klart og mykt. Det er du som bestemmer din innstilling til Skaperen, det er alt, og dette er det rette forhold du har mellom deg og denne høye kraften.

Fra KabTV’s “News med Dr. Michael Laitman” 7/22/21

Hva er det i ditt liv som kaller deg til å bli større enn du trodde var mulig?

Michael Laitman på Quora: What is it in your life that calls you to be bigger than what you think is possible?

Jeg forstår at menneskeheten befinner seg midt i en krise. Krisen utvikler menneskeheten gjennom depresjon, rusavhengighet, oppløsning av familien som enhet, terrorisme og den globale økologiske trusselen. Hele tiden, fra en dag til den andre, fortsetter denne menneskelige katastrofen å vokse, og konfliktene mellom sivilisasjoner blir dypere. I følge vitenskapsbaserte meninger har menneskeheten liten tid til å stanse denne krisens utvikling mot en tredje verdenskrig.

Likevel sier doktoren at riktig diagnose er halve kuren allerede. Derfor må vi vise denne krisen for verden og ikke fortie den. Gjør vi det, kommer vi bare nærmere en krise som ikke lar seg reversere. Om vi viser denne krisen for menneskene, og samtidig alle sammen forsøker å forstå at grunnen til den er vårt ego, og at kuren består i å korrigere dette egoet – klarer vi det, vil vi oppdage et fredelig og harmonisk liv.

Menneskeheten trenger å gjennomgå denne transformasjonen. Derfor driver denne visjonen, som er over mine evner, meg til å bruke enhver anledning jeg får til å forklare dette for verden.

Basert på en Q&A with Kabbalist Dr. Michael Laitman, September 9, 2006. Skrevet og redigert av studenter til Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Utdannelse for global bevissthet

Min nye artikkel på LinkedIn: “Education for Global Awareness

Den integrerte virkelighet som vi oppdrar barn til i dag er svært forskjellig fra den som fantes i den generasjonen vi vokste opp i. For at barn skal kunne trives i en samlet verden, trenger de en bevissthet om hvor avhengige vi er av hverandre. Jo tidligere vi begynner å lære dem dette, jo bedre.

Vi må forklare for dem at vi bor på planeten Jorden, og vise dem hvordan denne er. Ikke bare den runde formen, men jordsmonnet, plantene, dyrene, menneskene og hvordan vi alle hører sammen i ett system.

Av dette følger at vi skulle fortelle dem om vårt solsystem, hvordan solen og månen påvirker jorden, hvordan årstidene skifter og hvordan naturkrefter skaper våre liv. Vi skulle også vise dem at når en sivilisasjon ikke holder sammen, blir de fiender, og når de føler seg nær hverandre, hjelper de hverandre.

Hovedpoenget vi må vise er hvordan alle naturkreftene henger sammen i en eneste integrert mekanisme, og hvordan den påvirker oss. Vi må klare å se at selv om vi er forbundet gjennom en mobiltelefon eller en computer, og vi lever i et virtuelt rom, så er vi fremdeles forbundet i den fysiske verden, og ikke bare med andre mennesker, men med alt.

Som et resultat av dette vil barn vokse opp og vite hvor viktig det er å pleie gode kontakter med omgivelsene sine med menneskene rundt seg og med hele naturen. De vil føle at om de ikke bryr seg om miljøet, både sosialt og naturlig, så vil det slå tilbake på dem selv også. På den måten vil de ikke måtte lide under konsekvensene av uvitenhet, slik det er for oss i dag.

Når vi tenker på hvordan vi behandler andre og jorden mer i form av et forhold, da er det lett å se at vi trenger gjensidighet. Det er klart at et godt forhold krever omtanke fra alle sider, og at fordelene med å ha venner, nære og kjære veier tyngre enn innsatsen man gjør for dem. Når vi ikke klarer å se at vi hører sammen har vi ingen drivkraft for å være hensynsfulle.

Til forskjell fra dyr, som ikke vil skade andre med vilje, er menneskene født med en innebygget vilje, som: «Menneskenes hjerter har onde hensikter fra ungdommen av.» Derfor kan vi ikke la barn vokse opp uten å dyrke frem gjensidighet og felles hensynsfullhet, slik det er nå. Vi må utdanne dem, og samtidig oss selv til å se sammenvevning og gjensidig avhengighet på alle områder, og oppføre oss i samsvar med denne forståelsen.