Min nye artikkel på Linkedin “Money Can’t Feed the People that the Ego Starves”

David Beasley, utøvende direktør for FNs Verdens Matvareprogram sa at milliardærene “Må komme på banen nå, på en engangsbasis,” og donere 6 milliander dollar for å redde 42 millioner mennesker “som kommer til å dø om vi ikke når ut til dem.” Han sa også “ Jeg ber dem ikke gjøre dette hver dag, hver uke, hvert år; vi har en engangskrise, en riktig storm av konflikter, klimaforandringer og Covid.” Om Beasley mener dette er en engangskrise og at seks milliarder vil fjerne sulten i verden, så er han sannsynligvis den eneste. Sult finnes ikke av de grunnene som han nevner, men på grunn av menneskelig selviskhet, og ingen pengesum er stor nok til å mate folket som egoet sulter.

Sult eksisterer ikke av de grunnene som han nevner, men på grunn av menneskelig selviskhet, og ingen pengesum er stor nok til å mate folket som egoet sulter.

Heller ikke vil penger tilfredsstille egoet. Tvert imot vil penger bare gjøre problemet verre fordi de går i lommene på feil mennesker. Disse blir bare grådigere, mens de som hadde kunnet bruke pengene godt ser lite til dem. Om vi tror at vi kan løse hungerskrisen med bare penger, da vil hungersnøden bare øke og mange flere kommer til å dø.

Jeg tror faktisk at vår praksis med å bekjempe symptomene heller enn selve grunnen til sykdom vil gjøre ting så alvorlige at det vil være bedre for oss å ikke gjennomleve de tidene. Der vil være overflod, og samtidig akutt mangel på basisvarer som brød og vann. Folk vil ha det forferdelig.

Du vil se hele bataljoner beskytte mat mens andre sulter like ved. Det vil ikke gjøres i hemmelighet, men helt åpenlyst, du vil se det i nyhetsbildet. De som har nok vil si at de er lei seg for dem som sulter, men de vil ikke løfte en finger.

Egoet vil aldri la oss føle oss tilfredsstilt. Det vil alltid få oss til å føle oss tomme, hvor rike vi enn måtte være. Selv om vi nekter alle mennesker i verden de mest basale nødvendigheter og beholder dem for oss selv, vil vi fremdeles føle at vi mangler noe.

Det eneste gode med våre ego er å forstå at de leder oss ut i selvødeleggelse. De lærer oss at så lenge vi bare fokuserer på oss selv, vil vi ikke føle oss tilfredse. Med en gang vi lærer dette, vil det drive oss til å løfte oss over vår selvopptatthet.

Noe annet som egoet lærer oss er at vi er avhengige av hverandre. Vi kan ikke føle oss rike om vi ikke sammenligner oss med andre som er fattigere enn oss. Vi kan ikke få det vi ønsker oss om ikke noen bringer det til oss. Med andre ord, vi kan ikke leve, og vi kan ikke evaluere oss selv uten andre mennesker rundt oss.

Siden vi ikke blir kvitt egoismen, fordi den er vår kjerne, vi må lære den opp til verdier som samarbeid og omtanke. Når våre ego lærer at det er til deres beste å være omtenksomme, vil de gjøre oss i stand til å nyte uselviske gleder og vi vil slutte med å ydmyke andre mennesker og ødelegge vårt miljø, slik vi så gjerne gjør nå (om vi innrømmer det for oss selv eller ikke).

Vi kan finne glede i samhørighet og omtanke bare om vi gir opp å prøve å tilfredsstille vårt ego. Dette kan vi komme frem til ved å se hva våre ego har gjort mot oss og verden rundt oss, eller vi kan komme frem til det gjennom å vente på at katastrofene vil ramme oss personlig. Den første måten er raskest, lettest og tryggest. Jeg håper vi velger den før vi opplever egoismens ulemper direkte på kroppen.

Kategori: Nye publikasjoner - Inga kommentarer →