Året 2022 var preget av vanskelige hendelser: Krig, klimaforandringer, protestdemonstrasjoner verden rundt og mye mer.

Dette året har vært vanskelig for menneskeheten, og vi går inn i 2023 med en følelse av komplett usikkerhet om fremtiden. Det eneste som er sikkert er at vi står overfor en svært vanskelig periode samtidig med høy inflasjon og uro i forskjellige land.

Folk vil ikke forstå hverandre. Folk kan ikke slutte fred og stoppe krig. Det er mange problemer: Klimaforandringer, epidemier, branner, mangel på vann og strøm. Menneskene oppfører seg ikke rett, derfor faller våre liv mer og mer fra hverandre for hvert år som går. I det nye året 2023 kommer vi til å oppleve dette.

Dessverre har menneskeheten ikke lært noe av de siste årene. Den har ikke gjort noen forsøk på forbedring og endring, men fortsetter bare å seile med strømmen dit den måtte bære hen.

Jeg ser på menneskenes fremtid med stor skepsis fordi vi ikke er smarte nok til å arbeide med våre feil, selv om vi lærte å rette feil på skolen, arbeide med dem for å slippe å gjenta dem. Det er det bekymring nå om hvordan vi kan komme fremover. Alle ser mot fremtiden med stor usikkerhet og vet ikke hva vi skal gjøre med våre liv og hvordan vi kan motstå vår egoisme.

Det er uklart hva vi skal gjøre med radioaktivt avfall fra atomkraftverk og fra våpen, fra atombomber. Problemet har allerede vokst seg ut av vår kontroll. Hvem vet hvordan det skal ende?

Vi ser at to land, Russland og Ukraina, er i en krig mot hverandre, og vi øyner ikke slutten på denne. Konfrontasjonen blir bare sterkere, det er bare bruken av atombomber som mangler. China krever å utvide sin innflytelses-sone i verden, og konflikter vokser også i andre land. Jeg ser ingen god fremtid for verden fremover.

Det ser ut til at vi må gå gjennom å realisere oss at vi er onde av natur og svare for alle feil vi har gjort i fortiden og også dem vi gjør i dag. Deretter kan vi håpe på et godt liv.

Det viktigste vi mangler er hjertet! Vi har ikke en hjertelig holdning til hverandre, og derfor kan vi dessverre ikke føle en annens smerte, og vi kan ikke forene oss for å hjelpe hverandre. Vi brenner og ødelegger natur-resurser, ødelegger kloden, samtidig med dette kan vi ikke få et godt liv.

For å ordne opp i alt må vi forandre oss, og vi tror ikke en gang på at det går an. Ennå har vi ikke kommet til å forstå det onde og vi vet ikke hva som er den virkelige årsaken til en slik omfattende krise i hele verden. Menneskets sanne fiende er egoismen. Selv om vi noen ganger kan innrømme dette, vet vi ikke hvordan vi skal kunne stå imot vårt ego.

Det er derfor vi fremdeles mangler den genuine forståelsen av det onde.

Vi må tenke gjennom fortiden på nytt og trekke de riktige konklusjonene ut fra den for fremtiden. Alle forstår allerede at når vi fortsetter på den gamle måten, begraver vi oss selv. Vi har tross alt verken tanke eller følelse, vårt eneste middel er et våpen som vi kan ødelegge hele kloden med. Alt dette gjør oss ute av stand til å stoppe og vende oss inn på en ny vei.

Selv høye makter kan ikke si eksakt hvordan vår fremtid vil bli, fordi vi har fått frihet til å velge. Menneskeheten bestemmer selv hvilken vei den vil gå frem på. Om mennesket vil bli godt eller ondt avhenger av vårt valg både i dag og i morgen.

Fra KabTV’s “The World” 12/15/22

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Da jeg kom til Rabash, pleide han å skrive noen små interessante notater til seg selv. Han trodde ikke det fantes noen å levere dem til. En menneskelig tilstand som dette er vanskelig å forklare. Han lot ikke studentene sin skrive ned noe som helst.

Så snart jeg begynte å skrive ned noe, sluttet han å snakke. Da sa jeg: «Jeg er student, om jeg ikke skriver, hører jeg ikke. Det må gå fra øre til penn.» Jeg overtalte ham på denne måten.

Vi forklarte for ham at de studerte på denne måten på universitetet: Professoren snakker fra talerstolen, og du sitter og tar notater, for der er tusenvis av bøker, men du trenger nøyaktig det han sier. Da gikk Rabash motvillig med på det.

Langsomt overbeviste jeg ham om at vi trengte en lydopptaker. Det var et like stort problem som den gradvise endringen fra det å være i eksil til å komme til en tilstand av åpenbaring.

Jeg så hvor vanskelig det var for ham å krysse dette Rubicon. Å slippe tilstanden av eksil, når du sitter der i et hjørne alene og studerer Zohar og Kabbalah, og så begynner du å komme ut. Det var vanskelig for ham!

Jeg begynte å lage tegninger, båndopptak, og skreven referater. Gradvis begynte materialet å samles opp, og jeg var absolutt sikker på at jeg ikke gjorde det for meg selv.

Riktignok er det slik at når man utvikler seg, trenger man ikke dette. Ve ser aldri på gammelt materiale. Vi trenger det som kommer, det som hører fremtiden til.

Likevel vil du se hvor mye som åpenbarer seg i fortidens materiale om du ser på det. Men livet er arrangert på en slik måte at hver dag skulle være ny, selv om du kan ta mye med deg fra i går. Slik formes begynnelsen og slutten på veien vi går.

Fra KabTV’s “Secrets of the Eternal Book” 2/12/10

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Michael Laitman, På Quora: “What can we learn from the universe?“

Universet var en gang komprimert til ett eneste punkt som eksploderte til det vi kjenner som «the Big Bang,» og delene spredte seg til alle kanter og stabiliserte seg på et sted der det var balanse mellom kreftene som virket på dem.

Naturen generelt trekkes mot en slik balanse. Vi er nå inne i en prosess av ekspansjon, på vei ut fra sentrum av forening. Noen vitenskapsmenn sier at denne prosessen må ta slutt og en annen vil utvikle seg eller i det minste komme tilbake til en ny form for balanse. Vi kan virkelig påvirke himmel-legemene til å vende tilbake til deres sentrum. Da vil vi se hvor mye vi påvirker myriaden av galakser, stjerner og planeter til en enhet.

Hvordan kan vi påvirke universet? Først må vi forstå at universet er et eneste lengsel. Denne prosessen av spredning og forening er som den spirituelle prosessen av hvordan vi en gang opplevde en hel forening som en eneste lengsel. Dette er en tilstand som i visdommen om Kabbalah kalles «sjelen til den første Adam.»

Dette ønsket ble splittet og ble et enormt stort antall deler. I hver av oss er det en liten del av den generelle lengselen eller sjelen. På hebraisk er ordet for menneske «Bnei Adam» («Adams sønner»). Vi kom utfra den første sjelen. I følge Kabbalah er meningen med våre liv å gjenforene våre distanserte, knuste og utspredte lengsler tilbake til den ene lengsel eller sjel. Når vi relaterer våre mange ønsker til et endelig mål, der en høyere kraft binder dem sammen til en enhet, da begynner vi å se hvordan alle deler av universet trekkes tettere sammen og blir til en eneste helhet der delene utfyller hverandre. Når vi den tilstanden an enhet, da får vi også en følelse av perfeksjon og evighet.

Om denne følelsen av evighet, som vi når ved slutten av vår utvikling, kan vi lære av universet, hvordan vi lever i et uendelig rom. I astronomien ser vi slike fenomener. Rom som vi tidligere mente var tomme, i virkeligheten består av fjernere galakser. Med andre ord viser universet oss et fysisk eksempel på uendelighet som er lik den spirituelle tilstanden vi kaller evighet som finnes når vi forener våre uendelig mange ønsker til en eneste lengsel.

Basert på the Daily Kabbalah Lesson med Kabbalist Dr. Michael Laitman, onsdag 14, desember 2022.

Kategori: Quora, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det står skrevet i Kabbalistiske skrifter at et menneske som har et knust hjerte kalles en helt. Vær snill å forklare hvorfor en helt er en med knust hjerte!

Svar: Det høres virkelig spesielt ut. Det er til og med blitt sagt at det ikke finnes noe bedre enn et knust hjerte. Det er tross alt slik at når et menneske føler at alle hans ønsker, intensjoner, pasjoner og impulser er knust, og han har ingenting å holde seg til som en redningsbøye som redder ham fra å drukne i livet, så er denne tilstanden den aller beste.

Det er godt at vi ikke har noe å holde fast i utenom Skaperen. 

Kommentar: Men om vi kunne holde fast ved Skaperen uten noen dramatikk, så ville vel det også være fint? 🙂

Mitt svar: Nei, det er ikke mulig. Et menneske kan bare klynge seg til Skaperen når han henger i en tynn tråd, uten noe håp, og det er like før han slipper taket og faller. Denne følelsen er så forferdelig at døden er bedre enn et slikt liv. I denne tilstanden kan han komme til Skaperen.

Det er klart at jeg ikke råder noen til å komme til dette punktet. Visdommen om Kabbalah sier at vi bør innse dette og komme til Skaperen før dette inntreffer, fordi vi vet at det ikke finnes noen som Ham, Han styrer alt og vår fremtid er i Ham.

Selv om det ikke er noen lik Ham, bør vi likevel prøve å velge selv å være nærmest mulig Skaperen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/27/22

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Dette er grunnen til at Klipot (skall) benevnes som døde, fordi motsetning i form til alle Livs Liv skiller dem fra Ham, og de har ikke noen del i Hans overflod (Baal HaSulam, The study og the ten Sefirot, «Inner Observation,» kapittel 4, del 17).

Det vil si at Skaperens ønske er å gi. Et menneskes ønske er å få. Det er grunnen til at alle mennesker er i absolutt motsetning til Skaperen. De føler Ham ikke og oppfatter ham ikke. Vi er spirituelt døde.

Derfor er også kroppen, som næres av Klipots substans, skilt fra livet og er full av urenhet. Alt dette er fordi ønsket om å bare få og ikke gi er den måten den fungerer på. Den lengter hele tiden etter å ta hele verden inn i sin mage.

Med «kropp» menes ikke selve kroppens substans, men mer vårt ønske, går alltid i retning av å fylle seg selv.

Spørsmål: Det er skrevet at de som gjør ondt i sitt liv kalles døde. Hva betyr det?

Svar: Selv om vår fysiske kropp lever kalles vi likevel døde fordi vi ikke gir, men tar, det vil si at vi har egenskaper som er skaperens motsetning.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Kabbalah om utdanning

Kabbalah kommer for å redde dagens utdannelses og oppdragelseskrise 

Barn vil alltid ønske å være som de voksne. Om vi vil at de skal oppføre seg annerledes bør vi først lære å gjøre det selv.

Fra første dag i et barns liv prøver vi å lære dem kunsten å kommunisere. Vi vil at barn skal leke fint, derfor organiserer vi helger og fødselsdager for dem. Vi er opptatt av å gjøre mest mulig ut av deres fritid, og vi bruker betraktelige resurser på oppdragende spill og treningsutstyr til dem. Vi er glade når andre voksne kan sette pris på våre barns utvikling og gode oppførsel. Ofte glemmer vi at de nesten hver dag mens de er på skolen må klare den prøven det er å overleve blant andre barn.

Voksne er alltid beredt til å møte barn på halvveien, tilgi dem og føle med dem, mens de i forholdet seg imellom må kjempe med nebb og klør for sine rettigheter, kreve og gi seg, angripe og forsvare, venne seg til at de andre barna er deres motstandere. Hvor stor innsats vi enn legger ned for å skape en oase for våre barns lykke og utfoldelse, er hans liv stadig mer utenfor vårt hus.

Der ute i den store verden må barnet lære å spille med andre regler. Han ser kanskje at hell og styrke kan oppnås med en løgn, intriger og rå vold. Det er imidlertid vi som har laget disse reglene selv. Ute at vi legger merke til det venner vi våre barn til å ha dobbeltmoral. Hver forelder har omtrent samme tanker: «Jeg er klar for å gjøre alt for at mine barn skal klare seg godt, til og med bedre enn de andre.»

Med denne «bedre enn de andre» tenkningen sager vi sakte men sikkert grenen av som vi sitter på. Først vil barna ubevisst, deretter bevisst overta lekens regler. Verden er delt opp i «oss» og «dem», og om «de» står i veien for våre interesser, blir de fort lovløse, utenfor vår lov. Det er ikke nødvendig å si at vi kan se katastrofale følger av denne måten å se verden på i hverdagen.

Finnes det et alternativ? Kabbalah hevder ja, det finnes, og på denne måten vil alle bli regnet med. Dette vil si at uansett om man har sympati med en bestemt gruppe av mennesker på sosialt, nasjonalt, religiøst eller andre områder, er hver person garantert respekt for sine livsviktige interesser. Dette kommer ikke bare til å bli lovens bokstav, skrevet inn i konstitusjonene, men også et indre mål for de fleste mennesker.

Dette er mulig på betinget av at enhver uten unntak følger regelen «gjør ikke mot din venn det du hater». Om vi helt enkelt holder oss til denne regelen, endrer livet seg virkelig til det bedre, like for våre øyne.

Og barn? De vil alltid ønske å være som de voksne. Om vi, de voksne, begynner å oppføre oss annerledes, vil våre barn med en gang imitere oss. I barnehager, på skoler og ute på byen vil nye leker komme der barna lære av hverandre å leve ammen i en verden som er god. Derfor er det beste vi kan gjøre for våre barn å begynne med å oppdra oss selv.

Kategori: Barn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Nå kan vi forklare hvor sjelen har sitt utspring. Det blir sagt at den er en del av den høye Gud. Vi spurte: «Hvordan og i hva skiller sjelens form seg fra Hans ene lys intil den skilles ut fra Helheten?» (Baal HaSulam, The study of the Ten Sefirot, del 1, «Inner Observation,» Kapittel 3, 15).

Sjelen er den delen av lyset fra oven som er å finne i ens lengsel. Jo større lengsel, jo bedre kan lyset fra oven fylle den, og omvendt.

Selve kvaliteten i materien kalles lengsel, ønske. Mer eller mindre av lengsel i en person er også en reduksjon eller en ekspansjon av hans sjel.

Sjelen er en del av Skaperen som kommer fra det høye. Det vil si at det som fyller lengslene eller fyller sjelen kommer fra Skaperen og kommer ned til den enkelte person. Ikke noe mer enn det.

Spørsmål: Er sjelen det samme som lengsel?

Svar: Sjelen består av lengsel, ønske og lyset som fyller den.

Spørsmål: Betyr det at sjelen er en substans som mennesket ikke har? Må vi utvikle den?

Svar: Nei, sjelens embryo er der hele tiden, ellers ville man ikke være en person. Alle som eksisterer har en del av sjelen. Også en ubesjelet, en vegetativ, besjelet dyr eller menneske har en sjel.

Skaperen har altså skapt et ønske om å motta og har satt sin del inn i dette ønsket som kalles sjelen.

Spørsmål: Vi ser det seg at Skaperen skapte noe som ikke finnes i Ham, nemlig ønsket om å få?

Svar: Ja, ønsket om å ta imot finnes ikke i Skaperen, men lyset fra oven som går ut fra Skaperen er i denne lengselen.

From KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 11/20/22

Kategori: Kabbalastudier, Kropp og sjel - Inga kommentarer →