Spørsmål: I følge loven om første restriksjon kan ikke lyset komme inn i ønsket om det ikke er klar for å ta riktig imot det. Slik var det ment fra først av. Det betyr at første restriksjon er at man ikke kan motta glede for seg selv.

Er det mulig å se hvor dette skjer i vår verden? Mennesker tar tross alt imot glede for sin egen skyld.

Svar: Ja, men de mottar glede fra mikrodoser av lyset ovenfra.

Vi beholdt disse mikro dosene for å kunne eksistere ved å strekke oss mot noe, løpe etter noe, gjøre noe og bringe det til hverandre. Loven om at man ikke kan ta imot glede for sin egen skyld, loven om fullt ut å gi handler ikke om disse mikro dosene. Derfor må vi forstå hvor denne loven virker og hvor den ikke gjør det.

Spørsmål: I prinsipp er Skaperen skjult for oss, og vi blir gitt små gleder for i det hele tatt å kunne gjøre noe. Hva betyr det at noe er skjult? Hva vil det si å ikke kunne ta imot glede? Handler dette om kontakten med Skaperen selv?

Svar: Det er ikke mulig å ta imot glede fra Skaperen selv, fra lyset, for sin egen skyld. Derfor kan Han ikke åpenbares tydelig i oss.

Fra KabTV’s “Preface to the Wisdom of Kabbalah” 7/30/23

Kategori: Spiritualitet, Universet Struktur - Inga kommentarer →

Fra media: «64 års data viser at jo større drømmer barn har, jo mer suksessfulle vil de bli. En ny studie viser at jo større drømmer barn har betyr like mye for fremtidig suksess som IQ eller familiebakgrunn.»

«En nylig publisert studie analyserer oversikt over 17000 barn, utført 10 ganger fra 1958 frem til i dag, finner at når det kommer til hvor mye barn oppnår i livet, betyr store drømmer like mye, om ikke mer enn IQ eller familiens sosioøkonomiske situasjon.»

«Hvor stort barn drømmer bestemmer deres fremtidige omgivelser – og voksne har en stor rolle når det gjelder å skape disse drømmene…»

«Studien fant at barn som satte seg urealistiske mål i tenårene, de endte opp ulykkeligere i tidlig voksen alder…»

«Dataene viser at når barn og lærere påvirker barn til å drømme stort, uansett deres daværende omgivelser, løfter barna sine forventninger. Resultatet er større karriere suksess og lykke i voksen alder, uansett hvor de starter i livet.»

Spørsmål: Spørsmålet er helt enkelt om man har drømmer eller ikke?

Svar: Om en person ikke drømmer, da er han som et dyr.

Spørsmål: Hva om det handler om helt urealistiske drømmer? Et barns drømmer er litt…

Svar: Selv om de er urealistiske, så er det fremdeles nødvendig å drømme. Drømmer må man ikke nødvendigvis leve ut, men i prinsipp er de helt nødvendige.

Spørsmål: Hva utvikler dette drømmende i et barn?

Svar: Dette utvikler mange kvaliteter i barnet. For det første begynner han å forestille seg livet som han ønsker å se det, hva han trenger å forandre i livet og i verden. Dette setter ham ansikt til ansikt med verden. Det betyr at han ikke lenger bare er et individ med svak vilje som aksepterer alt, men han er virkelig det han skulle ønske å skape i verden.

Spørsmål: Så denne realiteten som et barn ser, den vil han stadig forbedre og leve i?

Svar: Ja, selvsagt, i det minste lage det slik for seg selv, det er kanskje ikke bedre, men det er for deg selv.

Spørsmål: Hvorfor er det da at barn som drømmer urealistisk ofte blir ulykkelige som 18 åringer?

Svar: Det kommer an på hvor mye han forstår, hvor mye han kritiserer sine drømmer. Her er det tross alt viktig å ta det ansvarlig.

Spørsmål: Kommer tanken til ham på et punkt at dette bare er en drøm?

Svar: Ja. Det er nødvendig å gi ham en utdannelse, å forklare for ham. Han må forstå at det fremdeles er langt frem til at denne drømmen kan realiseres, men deler av den kan han implementere i prinsipp.

Spørsmål: Noen ganger begynner drømmer å forlate en, eller må man drømme hele tiden?

Svar: Nei, faktum er at en person går gjennom mange forskjellige tilstander i løpet av sitt liv, særlig som ung voksen. Den viktigste perioden er hans hormonelle utvikling, når han blir trukket mot å danne familie eller sammenheng og så videre. Mange spørsmål vil da tale mot hans tidligere drømmer, gnage på ham. Likevel er ikke dette skjebneslag for ham, tvert imot. Alt dette er utvikling. 

Spørsmål: Er det nødvendig for en person å fortsette å drømme helt opp til høy alder?

Svar: Absolutt!

Spørsmål: Har du en drøm?

Svar: Ja, det er en drøm.

Spørsmål: Har du hatt den lenge? Gikk du gjennom livet med denne drømmen?

Svar: Nei, den har forandret seg i livets løp. Den blir stadig enklere, mer realistisk å realisere i livet. Den er der fremdeles, men den er langt fra den samme som jeg hadde i begynnelsen.

Spørsmål: Om man avskjærer seg, slutter å drømme, alt er borte, hva da?

Svar: Da synes jeg synd på ham. Hva er det da tilbake i hans liv? Bare pensjonen? Man trenger å realisere drømmen, i det minste delvis. Velg det som er mulig og realiser det.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 7/17/23

Kategori: Barn, Nyheter, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den Japanske kunsten Kintsugi betyr gyllen sammenføyning. Det er restaureringen av keramikk-krukker ved hjelp av den limende saften fra lakktreet. Mestere reparerer en knust krukke og limer den sammen. Dessuten limer de ikke bare, men vise sprekker med gullmaling, på denne måten viser de at her måtte krukken limes. 

Er det viktig å kunne lime ting sammen?

Svar: Vanligvis er det viktig. Om du vet nøyaktig hva tingene skal brukes til og setter rett verdi på dem, da er liming en fin korreksjon.

Spørsmål: I Kabbalah studerer vi prosessen der vi er spredt ut fra hverandre og nødvendigheten av å samles igjen. Nå lever vi i et samfunn der mennesker praktisk talt ikke klarer å reparere noe som helst. De kjøper noe, bruker det og kaster det. Hvor viktig er det at vi kan reparere ting, reparere forhold og klare våre liv?

Svar: Det tror jeg er nødvendig. Mennesket er en skapning som hele tiden tviler, gjør feil og er villig til å utføre stadig flere handlinger. Derfor må han forstå at ved siden av det faktum at gode impulser ligger foran oss, må vi se dem, undersøke dem og prøve å rette opp der det er nødvendig.

Spørsmål: Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å lime, man kan jo finne noe nytt, en ny krukke, et nytt yrke eller en ny ting.

Svar: Nei, vi har ting som er spesielt kjære for oss, de vil vi prøve å beholde. Vi ønsker å ta oss av gamle ting som er reparert. Da blir denne reparerte tingen enda mer kostbar for oss enn noe nytt eller helt.

Vi ser det samme i vår historie, i naturen og i teknologien. Mange ting i naturen går i stykker, og vi limer dem sammen, føyer dem sammen, gir dem ny mening, nytt liv. De tjener oss, og vi elsker dem, på tross av det faktum at de hadde kunnet forsvinne for lenge siden, utspilt sin rolle i tiden.

From KabTV’s “Kabbalah in the Modern Turbulent World” 8/3/23

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam skrev «Forord til Visdommen om Kabbalah» etter andre verdenskrig som et av fire forord til boken Zohar.

Svar: Ja, dette er et materiale som er svært vanskelig å presentere, særlig på en så tilgjengelig måte som han gjorde det.

Spørsmål: Hvorfor studerer ikke folk det? Tross alt er det skrevet sent i 40-årene i det 20. århundre. Mange år har gått siden da.

Svar: Denne informasjonen er praktisk talt umulig å tilpasse noe sted unntatt inne i mennesket selv. Det vil ingen, for det er ikke mulig å tjene penger på det.

Spørsmål: Jeg forstår det fremdeles ikke. Folk studerer mye som de ikke tjener noe på. Jeg tenker ikke på å studere dette i den hensikt å forandre seg, for det er svært vanskelig å forandre sin natur. Likevel kan dette leses som kilde til informasjon, som noe viktig. Baal HaSulam beskriver jo hvordan våre ønsker blir skapt i en enkel språkdrakt for første gang. Hvorfor studeres hans verker ikke noe sted?  

Svar: Det er fordi man mener det er noe man ikke har bruk for. Disse skriftene er fjernt fra oss, som om dette er noe som skjer et sted i himmelen, ikke på jorden.

Spørsmål: Likevel blir for eksempel materiale relatert til egyptiske mumier forsket på i universiteter, man finner stadig nytt stoff om dette. Språket dette blir presentert på er……..

Svar: Det blir gjort med vilje, for at ikke mennesker som ikke har et spesifikt ønske om å studere dette vil gjøre det. Noen som måtte ønske å grabbe det og pirke i det. Naturen beskytter denne kunnskapen mot seg selv per oppsett.

Kabbalah er vitenskapen om naturens grunnvoller. Derfor beskytter naturen denne vitenskapen. Den åpner seg bare når menneskeheten vil gi avkall på det bildet vi forestiller oss i dag av naturen og virkelig forstår at dette bildet må forandres for å kunne bevare naturen og verden.

Fra KabTV’s “Preface to the Wisdom of Kabbalah” 7/16/23

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: I tier-gruppen vår mener noen at vi kan gå fremover bare gjennom lidelse og smerte, men der er andre meninger også. Hvilken er mest riktig?

Svar: Ikke tro at man går fremover bare gjennom lidelse og smerte. Om du sier det, sier du at Skaperen har skapt denne veien for oss. Det er ikke slik. Han vil at vi skal gå fremover med glede.

Spørsmål: Men på den måten virker det ikke alltid. Hva er feilen og hva bør vi legge merke til?

Svar: Feilen er at dere ikke legger stor nok vekt på å komme nærmere Skaperen. Derfor er dere i dårlig humør, fulle av anger og så videre, når dere gjør spirituelt arbeid.

Spørsmål: Blir disse følelsene også gitt oss av Skaperen?

Svar: Nei, ikke forvirr dere selv. Ikke tenk på om dette er gitt dere av Ham eller ikke. Det viktigste er hva dere føler. 

Fra the Daily Kabbalah Lesson 7/27/23, “According to the Sorrow, So Is the Reward”

Kategori: Spiritualitet - Inga kommentarer →

Den gradvise nedstigningen av den øvre verden, at den kommer nærmere, gir en følelse av krise i vår verden. Faktum er at nettverket der oppe er et integralt, balansert system, fullt av kjærlighet, medfølelse og gjensidig interaksjon. Når det kommer i berøring med den materielle verden, vekker det krefter som er helt fremmede for det, som induksjon virker. 

Disse kreftene kalles omgivende lys. På avstand virker det som en magnet, som en induktor som trenger seg gjennom, fra spolen til et lavere stadium. En koloss henger over vår verden og gradvis senker den seg ned mot den, som romvesen kommer til syne i en film.

Derfor føles vår verden som i en krisesituasjon, fordi vi er i motsetning til dette som senker seg over oss ovenfra. Dette er en forferdelig tilstand!

Om vi ikke blir som den øvre verden, går vi nesten helt til grunne! Bare en liten fraksjon av mennesker blir til overs. Etter først å ha gjennomgått store lidelser vil de til slutt forstå at de må løfte seg ut over egoismen til plattformen som senkes ned mot oss. Vi vil finne balanse med den.

Selv om vi vil kvitte oss med disse enorme utenomjordiske kreftene, så kan vi ikke det. Vi kan bare bli som dem.

Fra  KabTV’s “I Got A Call. Who influences Laitman?” 8/20/11

Kategori: Globalisering, Krise - Inga kommentarer →