Spørsmål: For ikke så lenge siden deltok jeg på et møte med representanter fra ulike orientalske trosretninger. Alle sammen var veldig gode og omsorgsfulle overfor hverandre. Hva er forskjellen på deres oppførsel og adferden i den helhetlige globale opplæringen som vi snakker om?

Svar: For det første er ikke adferden deres et resultat av at naturen driver dem som følge av nødvendighet. Jeg er fullstendig likegyldig til de ulike metodene, min egen inkludert (om den kan kalles min). Jeg forholder meg simpelthen til verden, dens bevegelse og evolusjon, som en tekniker og innser at det er umulig å gjøre noe.

Jeg er ikke noen tilhenger av en spesifikk idè. Jeg prøver ikke å oppfinne noe oppdiktet og konstruert, et slags herlig kongerike. Jeg innser at vi befinner oss her som en nødvendig del av utviklingen og derfor er denne veien den beste for oss og leder oss mot det rette målet. Det er det første.

For det andre har jeg ingen idealistiske idèer. Jeg tilføyer egoisme til vår utvikling, uten å undertrykke, forminske eller skjule den. Den går ingen steder; istedet fortsetter den bare å utvikle seg enda mer.

Faktisk så stenger vi nå egoismen mellom oss, den får ikke utvikle seg. Vi føler ikke hvor mye vi i virkeligheten hater hverandre, hvor motsatte vi er hverandre, hvordan hver og èn av oss i virkeligheten ønsker å rasere alle andre og bli igjen helt alene, eller å la de andre stå igjen som ydmyke utførere av alle ens ønsker.

Den helhetlige opplæring og undervisningsmetoden involverer bruk av alle interne og eksterne naturlige og menneskelige ressurser. Den baserer seg ikke på undertrykkelse av noe og derfor fungerer den for alle mennesker.

Alle andre metoder er basert på undertrykkelse av egoismen, der man unnlater å bruke den. Allikevel fortsetter den å springe fram og vise seg, for den fortsetter sin utvikling i oss, fra hvert sekund, fra den ene generasjonen til den andre – og det er ingenting vi kan gjøre for å forhindre det.

Videre er alle disse metodene ment for et begrenset antall mennesker. Ifølge studier har mellom seks og ti prosent av verdens befolkning naturlige altruistiske tilbøyeligheter. De gir av seg selv, de lever i harmoni, de maler blomster osv. Vi kjenner til dette fenomenet. Denne skjebnen deles av veldig få mennesker og andre har store problemer med å forstå dem: «Flott, fortsett å besøke sykehus, fortsett å hjelpe de syke og de eldre. Dere skader ingen. Det dere gjør er flott. Dere er gode mennesker, men ikke forsøk å dra oss med dere».

Her er det helt andre saker som gjelder: Naturen tvinger egoister til å bli altruister, ved hjelp av den samme egoismen. Vi gir, med andre ord, egoismen hele vår natur – alle våre egenskaper – og den realiseres mest mulig.

Fra «Leksjoner om en ny verden» #7, 14/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppdragelse, Spørsmål og svar |