Vi må være takknemlige for vår skjebne, for å ha blitt utvalgt til å vite tydelig hva læren om kabbala innbefatter – og å introdusere det til hele verden. Vi er pionerene! Vi er de første av generasjonene gjennom hele vår evolusjon. I milliarder av år har skapningen gjennomgått enorme transformasjonskjeder. I dag er vi endelig de første som mestrer denne metoden og klargjør den til bruk, for å gjennomføres av de som ønsker å følge den.

Vi realiserer det på oss selv. Vi utvikler det i forbindelsen mellom oss, basert på det som skjer i gruppene, i forbindelsen. Utfra det skriver vi nye artikler og studerer materiet om forbindelsestypene mellom oss. Gjennom dette praktiske arbeidet, tilbyr vi det på en realistisk måte til hele menneskeheten.

Så vi er forskere. Vi er pionerene til den praktiske utøvelsen. På den ene siden må vi være takknemlige for vår skjebne – og samtidig må vi vise ansvar for å ha fått denne anledningen. Ifølge hastigheten av hele menneskehetens utvikling, kan vi se i hvor stor grad den føler behov for en ny livsførselsmetode.

Milliarder av mennesker over hele verden spør: «Hva skal vi gjøre?» Vi må introdusere dem for alt dette.

Så i den interne forbindelsen mellom oss må vi ikke glemme at det ikke bare er for oss selv vi gjør det; for det vil gjøre oss til egoister. Vi gjør det, ikke bare for å avdekke den øvre kraften, dens plan, å fornemme den og å oppnå forståelse gjennom fornemmelsen – og å studere det i virkeligheten – men også for å videreføre det til resten av menneskeheten.

Vår interne bevegelse må følges av ekstern utvidelse. Disse to handlingene må balanseres akkurat som organer i en kropp som fungerer slik de skal; begge to mottar og gir. Det er veldig viktig å huske på resten av verden og den øvre kraften som skapte oss for å heve oss opp til den. Inkluderer vi alle disse bestanddelene inni oss, vil vi utvikle oss veldig hurtig og på riktig vis.

Vi har allerede vært gjennom så mye, mange kongresser, møter og samholdskvelder. Men i dag befinner vi oss i en situasjon der vi ganske enkelt må kreve fra oss selv og fra den øvre kraften at den virkelig viser seg, så vi kan begynne arbeidet med den mellom oss – slik at vi alle – og den øvre kraften som fornemmes mellom oss – vil vise seg som èn helhet.

Vi må kreve veldig tydelig at vår bønn, vår etterspørsel, blir oppfyllt. Hver og èn av oss bør ikke bare sitte og vente, men med hver handling vi utfører må vi bevege oss forover med riktig forespørsel om å fornemme skaperen gjennom samhold.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar |