Som skrevet står i artikkelen «The Profit of a Land» i boken Shamati; når mennesket iakktar det som skjer i verden rundt seg, når han ser seg selv og alle andre, legger han merke til hvordan alle lider under det øvre forsynet. Folk er ikke lykkelige, slik de burde ha vært. Hele verden lider faktisk i dag. Da er det vanskelig for oss å si at det øvre forsynet bare formidler godhet til menneskene.

Det er ikke lett å rettferdiggjøre en skaper som behandler skapningene slik. Det er ikke enkelt å rettferdiggjøre hans oppførsel mot oss i ulike private anliggender. Hver og èn av oss har mange uoppgjorte krav mot skaperen.

Men i prinsippet har det ingen betydning: Vi befinner oss alle i samme situasjon som vi alltid gjør. Ingenting forandrer seg i verden rundt oss. Det øvre lyset fyller alt – og vi befinner oss nå innenfor det.

All vår bevegelse skjer internt. Alt vi har å gjøre er å peile oss riktig inn mot lyset, for å kunne begynne å oppføre oss annerledes overfor gruppen, overfor vennene, slik at vi kan forène alle ønskene våre – og da kommer alt til å ordne seg.

Det kreves ingen mekaniske handlinger fra vår side. Bare den lille endringen inni oss, som er grunnlaget for alt. Vi fortsetter våre liv i samme familie, på samme arbeidssted, i samme omgivelser som før. Hvor du befinner deg har ingen betydning; i hvilket land og under hvilken styreform – det har ingenting å si. Vi må bare sørge for selv å transformere egoet vårt til en motsatt egenskap. Vi må endre holdningen vår, peile oss inn internt, for fullstendig å komme under det øvre lysets påvirkning – i fullkommen godhet. Da vil vi umiddelbart fornemme det.

Vi trenger ikke å dele noe ut, eller å løpe rundt blant menneskene og gjøre gode gjerninger. Alt dette vil lyset ta seg av. Det eneste vi må gjøre er å endre oss internt. Ingenting annet behøver vi å tenke på å forandre; ikke økonomien, ikke teknologien – vi må bare endre oss selv. Vi må gjennomgå en intern revolusjon – og bare det! Da vil vi umiddelbart fornemme at vi faktisk ikke befinner oss i mørke – men tvert imot i et fullkomment lys.

Men for å gå fra mørke til lys, er vi nødt til å føle lidelse i den nåværende tilstanden. Ifølge de globale problemene verden nå står overfor – og som stadig forverrer seg – skjønner vi at skaperen ønsker endring i menneskemassene. Det er dette læren om kabbala beskrev for tusener av år tilbake.

Tar vi ansvar og forflytter oss selv over den psykologiske «barrieren», vil vi umiddelbart befinne oss i følelsen av det gode og barmhjertige lyset som fyller hele virkeligheten. Alt er gjort klart for oss. Det eneste som kreves av oss er en bitte-liten innsats.

Klarer vi riktig å fornemme hva som skjer med oss, er hvert øyeblikk av våre liv fulle av muligheter til å forandre oss: litt mer, litt mer og enda litt – og plutselig har vi en dialog med skaperen. Han endrer de egoistiske ønskene inni oss, tilføyer intensjoner, innsikt, avvisningsfølelser, forakt, avstand, svakhet osv…

Og vi er i givakt for å kunne høre hva skaperen gjør med oss inni oss, hva han forteller oss – og i henhold til det prøver vi å besvare det riktig. Vi befinner oss, med andre ord, i kamp med skaperen. Dette kalles «beseiret av mine barn», til vi mottar alle problemer – fra de aller minste og mest personlige, til de store globale og verdensomfattende – som en innbydelse fra ham.

Gjennom denne motsetningen mellom lys og mørke – det søte og det bitre – danner vi en ny sans. På hvert nivå, på hvert steg oppover på stigen, vil motsetningen være større og kraftigere. Dermed oppdager vi de mangfoldige nye egenskapene våre i forhold til skaperen. Og i disse motsetningene fornemmer vi den nye virkeligheten. Uten denne motsetningen ville vi ikke være istand til å fornemme den.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling |