Spørsmål: De fleste av oss har mennesker i vår nærhet, som ennå ikke nærer noe ønske om spiritualitet. Men vi er glad i dem og ønsker å fri dem fra lidelser. Bør vi forsøke å vekke til live punktet i hjertet hos dem?

Svar: Ja, vi har alle mange nære og bekjente som vi gjerne vil fortelle om hva som opptar oss. Kanskje det kan være dem til hjelp. Iallefall kan det forklare og opplyse livet for dem, slik at de ser ubehaget og problemene under et annet lys. Men vi vet det er veldig vanskelig å forklare dem det. Som regel klarer de ikke å fatte det. Hvorfor?

Metoden vår tilhører mennesker som er vekket av en higen mot skapelsens mål, som kalles «punktet i hjertet». Det finnes hos alle mennesker.

Kabbalistene oppstod fra den første kabbalisten, «Adam». Før «Adam» eksisterte mange generasjoner av mennesker i tusenvis av år, uten at «punktet i hjertet» våknet hos dem. «Adam» var det første mennesket i vår verden som opplevde at «punktet i hjertet» våknet hos ham. Og slik fortsatte det. Tidligere, i hver generasjon våknet det til live hos et veldig lite antall mennesker.

Når sjelen, menneskets innerste ønske, modnes, begynner den å spørre – slik mange mennesker i verden spør i dag: «Hva er meningen med livet mitt? Hva skal jeg gjøre med dette livet? Kanskje det aller beste er å gjøre slutt på det? Finnes det noe som er verdt å leve for?»

Slike spørsmål om meningen med livet oppstår hos alle mennesker, men i ulik grad. Alle mennesker, spesielt mens de ennå er barn, har spurt seg selv: «Hvorfor lever jeg? Hva er meningen?» Senere sørger det daglige livet for å slukke disse spørsmålene og vi slutter å tenke på dem.

I disse dager ser vi at millionvis av mennesker over hele verden begynner å bli opptatt av spørsmålet om meningen med livet, på grunn av kriser og ulike problemstillinger. Men foreløpig spør de bare om hvordan de skal kunne unngå lidelse, hvordan de skal unnslippe – og ikke hvordan de skal hige framover.

Uansett ser vi at det allerede finnes millioner av mennesker med «punktet i hjertet». Se hvor mange venner vi har i hele verden – og det finnes enda flere – som vi ikke vet om, som studerer med oss. Foreløpig nærer de ikke et konkret ønske og føler ikke behov for å ta kontakt med oss. Derfor må vi forholde oss til alle med stor følsomhet. Vi må ikke presse, men vi kan forsøke å dele ut bøkene våre som passer for dem.

Jeg tror at utviklingen til metoden vår, materiet som vi produserer for de 99%, gradvis vil trekke menneskene forover – og hjelpe dem å oppdage «punktet i hjertet» – iallefall hos etpar millioner mennesker. Og andre vil følge dem, for de vil ha behov for å unnslippe lidelse på et vis.

Jeg synes det er en god idè å dele ut passende materie fra tid til annen. Man trenger ikke å prate. Det er best å la være å prate om det. Trykket materie er det mest overbevisende, prøv å gjøre det på den måten!

Selv ville jeg aldri ha funnet på å snakke om dette med mennesker som ikke har noe behov. Hvorfor skal vi påtvinge dem noe? Vi må fortelle dem det de ønsker å høre.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Leksjon 1

 

 

 

Kategori: Kongresser |