Når vi leser artiklene må vi lære oss å følge forfatterens tanker og hige etter å komme inn i de tilstandene våre lærere beskriver. Når en begynner å se en spennende film, glemmer man hele verden og lever med heltene på skjermen og gjennomgår alt det de går gjennom.

Slik må vi forholde oss når vi leser teksten. Vi må annulere oss selv og holde oss til forfatteren, til tilstanden han var i da han skrev artikkelen og til tankene hans – og konstant flyte med denne tanken og holde oss innenfor den. Det er som om jeg ikke eksisterer, det vil si at jeg holder meg fast til bøkene og deres forfattere.

Vi har ingen annen måte å nå lærerne våre på. For tiden ser jeg ikke at studentene er villige til dette. Selv innen leksjonen, før vi leser teksten, bør vi ha i tankene at det vi nå skal gjøre er noe spesielt. Ved å lese, eller å lytte til en tekst skrevet av en kabbalist og ved konstant arbeide for å holde seg til tankene hans, holder vi fast ved skaperen.

Vi må ikke tenke på noe, eller ha noen beregninger, men simpelthen bare flyte med kabbalisten på samme bølgelengde. Det har ingenting å si om jeg forstår hva teksten handler om, eller ikke. Jeg føler meg som et spebarn i en voksens armer. Noen løftet meg opp og tar vare på meg. Da vil jeg gradvis begynne å vokse og forstå hvorfor og hvordan alt skjer.

Først finner jeg ganske enkelt ut hva som skjer – og deretter forstår jeg årsaken. Det er viktig å ha en slik holdning når en leser artiklene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar |