Iløpet av våre korte liv, gjennomgår verden store endringer. Mennesker er fullstendig forvirret. Det virker som om jordkloden snurrer raskere enn vi er istand til å fatte. Kanskje vi har gått oss vill og vet ikke hvilken vei å gå? Eller kanskje vi tvert imot tester situasjonen vi er kommet i, som et vendepunkt der vi kan avansere til et nytt nivå?

Og i en slik overgang mellom nivåer og situasjoner, er det et tåkelagt område der vi befinner oss mellom to nivåer, mellom stabile tilstander, i total forvirring. Dette er forvirringen menneskeheten nå fornemmer.

Vår tidsepoke er veldig spesiell, for vi lever i en ny virkelighet. Det er ikke lengre det samme livet som vi levde i tusenvis av år, i ensrettet utvikling – uten å avansere – videre fra generasjon til generasjon. Nå skjer det plutselig store endringer i mellommenneskelige forhold, i familieforhold, i forhold til livet, til stedet vi lever og folkeslaget vi tilhører. Alt er i endring. Og selv om vi ennå ikke oppfatter det og antar at vi fremdeles lever i fortiden, så er fortiden over!

Når vi begynner å lete etter den tapte retningen, oppdager vi et nytt ønske som krever å finne svaret på livets opphav, på hvorfor vi lever og hvorfor vi forandrer oss? Finnes det en plan over våre liv, et mål – og er det mulig å finne ut av det på forhånd? Går det an å avansere mot målet på vanlig måte, slik vi gjorde i tusenvis av år på denne planeten, uten noen mistanke om hvor utviklingen fører oss hen? Instinktivt foretok vi flere endringer og større omveltninger – og slik levde vi.

Ingen av oss skjønte hva det var som foregikk. Og selv om det fantes mange filosofer og forskjellige spåmenn og profeter, kunne ingen av dem forutsi noe som helst på forhånd og fortelle hva som foregår.

Men i dag trenger vi det virkelig. Vi kan ikke lengre fortsette å leve som tidligere. Livet vårt er i total forvirring. Vi føler at vi bare må finne ut av livets gåte, planen og utviklingsretningen – for gjør vi ikke det, mister vi hele fotfestet.

Tidligere skjedde utviklingen alltid innenfor rammen av en familie. Vi fikk alt i arv fra våre foreldre og levde for å danne vår egen familie og videreføre alt til våre barn. Slik fortsatte livet, fra generasjon til generasjon, i mange familier rundt meg og vi avanserte alle i et velkjent og velpløyd spor. Men nå er ingenting velkjent.

Flere vitenskapsmenn advarer dessuten samstemmig om faresonen vi er kommet i, fordi vi ødelegger jordkloden og utelukker ethvert håp for fremtiden ved å tømme alle ressurser og energikilder som finnes.

Det teknokratiske verdenssamfunnet vi bygget opp iløpet av de siste femti årene, tok i bruk ødeleggende krefter uten å tenke på konsekvensene. Vi utrydder oss selv, ved at vi avstripper naturen fullstendig og brenner alt som finnes der – som om det ikke fantes noen morgendag. Ennå lever vi – men uten håp og perspektiv om en god fremtid. Og det værste er at det ikke bekymrer oss i det hele tatt… Så blinde er vi blitt.

En spesiell tilstand – og et spesielt spørsmål om hva meningen med livet er – avdekkes i vår generasjon. Det vekker oss og brenner i oss. Det finnes mennesker som ikke finner ro. De begynner å søke og finner ulike retninger av New Age, der oppblomstringen av mystiske læreretninger florerer.

Men blant disse menneskene finnes det noen som stiller mer seriøse spørsmål om meningen med livet og som ønsker å finne en vitenskapelig og realistisk løsning. De tar ingenting for gitt og stoler ikke på andres ord eller historier. De ønsker selv å finne ut av prosessen som de selv skal gjennomgå. På den ene siden ønsker de å forstå fortiden: hva var årsaken, målet, for hele denne utviklingen vi gjennomgikk? Og ikke bare begynnelsen av livet på denne planeten, men selve universets fødsel. Ja, til og med før det; de ønsker å finne ut hvor universet oppstod fra – og om mulig, enda tidligere, hele skapelsens opphav. De nøyer seg ikke med å ønske å finne ut hva det var som fikk oss til det nåværende punktet, men hvordan man fortsetter: hva kommer til å skje, ifølge naturens plan, fra i dag og videre.

Finnes en slik plan? Er det mulig å finne den? Og vil det svare seg for oss å finne den? For alt avhenger av det. Vil vi være istand til å påvirke den? Kan jeg peile meg selv riktig inn? Det er det viktige spørsmålet vi må løse.

Fra Kongressen i Brazil, leksjon #1, 4/5/12

Kategori: Kongresser, Krise, Spørsmål og svar |