Forholdet til skaperen, til vennene, til gruppen, til hele menneskeheten, til hele virkeligheten, som vi foreløpig oppfatter som noe utenfor oss selv, er i realiteten samme ting. Men en slik oppfattelse av virkeligheten er ikke noe som opptrer umiddelbart. Hele tiden må vi sammenkoble den ène helheten med – «Israel (den som higer etter Yashar – El), Oraita og Kaddosh Baruch Hu.»

Vi må konstant arbeide for å stabilisere det riktige bildet inni oss. Det stabiliseres gradvis i alle sine partikler, i alle forbindelsene mellom de ulike delene, til det avdekkes for oss.

Det er som når jeg ser et uklart bilde på skjermen og ikke klarer å skjelne noen ting. Det forvirrer meg. Slik ser vi også virkeligheten gjennom vårt indre fotografiske bilde, med fullstendig uklar fokus. Sakte men sikkert stabiliserer bildet seg og blir skarpere, i henhold til hvor mye jeg tilnærmer mine indre egenskaper til lysets egenskaper.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Utvikling |