I dag forstår ikke vi hvor mye vår utvikling avhenger av utviklingen til verden. Dette blir gradvis avdekket og vi vil deretter føle vår forpliktelse overfor verden. Barn blir ikke gitt til foreldrene  for at de skal ha noe å leke med eller gjøre dem lykkelige, men for at de vil ta vare på dem og ha omsorg for dem hele tiden. Dette ansvaret blir også gledelig og morsomt siden kjærlighet forandrer seg fra ansvar til et ønskelig privilegium.

Vi har startet en ny epoke der verden ønsker å avansere, men skjønner ikke hvordan, så fortvilelsen vokser fra dag til dag og vi kan føle dens hjelpeløshet. Dette helper oss å avansere. Kabbalister hadde det vanskeligere før i tiden da de ikke kunne se noen forandringer i verden eller resultater fra sitt arbeid. Vi ble imidlertidig gitt denne helt spesielle anledningen.

Et ektepar som ikke har barn lider. Det hender at forbindelsen mellom dem blir så tett at de bestemmer seg for å leve sammen for dette, men faktum er at kun barn kan få et par til å bli en familie.

Så hvis vi har omsorg for verden vil vi bli som foreldre som har barn sammen, dette vil styrke forbindelsen mellom oss. Det vil føre til at vi lykkes i alt vi lengter etter.

For å kunne utføre dette må vi studere og forbedre vår metode. Alle må bli foreleseer, lærere eller arrangører og vil dermed avansere oss videre. Hvis vi ikke har omsorg for folk, kan vi ikke avansere i det hele tatt. Skaperen trenger ikke vårt avansement i seg selv, det er ønskene til 7 milliardene han trenger, så derfor må vi jobbe for dem.

Fra den første delen av den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Verden |