Det kollektive ønsket i gruppen oppnås kun i henhold til et felles mål. Faktoren som tvinger oss til å ta kontakt er skaperen, samlingspunktet som knytter oss sammen. Vi må heller ikke glemme resten av verden. Om vi ikke tenker på og har omsorg for dem som trenger vår hjelp og foreløpig lider i denne virkeligheten, vil vi ikke kunne avansere.

Vi må hjelpe dem. Vi må forte oss og heve dem høyere og høyere for hver gang. Det er som å navigere skip gjennom et slusesystem i Panama-kanalen. Et skip føres inn i et anlegg med sluser der vannstanden har et visst nivå. Sluseportene stenges og hever skipet til et høyere nivå som matcher de neste sluseanleggene. Etterpå passerer skipet til et nytt sluseanlegg, igjen stenges sluseporten og skipet heves og beveger seg videre. På den måten er det vi må lose verdens nasjoner gjennom alle «sluseanleggene» til den øvre virkeligheten. Først må vi ta kontakt med folk, finne samlingspunktet, «for å åpne døren for dem», føre dem nærmere oss og trekke dem inn i systemet vårt, som betyr å stenge demningen. Med denne vannstanden begynner vi så å heve dem opp til neste nivå. Deretter blir de istand til å gå videre til det neste «sluseanlegget», å studere på det neste kurset – og slik vil vi gradvis lose dem fra èn virkelighet og inn i en annen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/7/12, «Matan Torah» (The Giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar |