Ved å forène seg med andre, blir et menneske lik naturen som er fullstendig sammenføyd – som en eneste organisme.Og når man kommer i balanse med naturen, forènt med den, vil man begynne å fornemme den interne energien som opprettholder hele naturen og sanse dens program og dens forløp.

Man begynner å tilegne seg lovene som er skjult i naturen, som tidligere ikke kunne oppdages med våre tidligere egoistiske vitenskaper og forskningsmuligheter – fordi man nå er under forandring; man blir integrert. Man føler det – og et nytt sanseorgan for helhetlig oppfattelse vekkes i en.

Gjennom dette sanseorganet går man inn i en ny tilstand som fullstendig fyller en og som gir en mulighet for uendelig realisering, fordi man her er samordnet hele universets generelle energi, med naturen.

Fysikere og astronomer snakker forøvrig om det, for de føler det under arbeidet med kosmiske tomrom, lover og vendinger. På samme måte som en som bor i jungelen føler skogen og naturen, begynner mange forskere å fornemme naturens omfattende energi. De sier: «Vi føler at hele universet er en tanke, en idè, det er et internt program!» De klarer ikke å oversette fornemmelsen til tall og formler, men de føler det.

Og dette programmet eksisterer virkelig i naturen, ettersom vi lever og utvikler oss innenfor det og det skapte alt som er rundt oss. Innenfor naturen er altså den energien, som på den ene siden frembringer all utvikling – og på den andre – med sin årsak-og-virkningseffekt på alle naturens komponenter fører den mot et bestemt mål, noe som tilsier at vi kan avdekke dette målet. Og siden mennesket ikke lengre er et passivt element, slik det tidligere var, da det ennå utviklet seg i naturen i sine uorganiske, organiske og animalske komponenter, er vi nå kommet til et nivå med bevisst utvikling.

Vår utfordring er nå å oppdage eksistensens nye nivå. Da vil vi komme til en helt ny dimensjon, til en tilstand der vi vil føle at vi er over tid og rom; det vil si at vi kommer til å være i samsvar med kreftene som styrer alt materie. Vi vil oppdage dem og være istand til å kommunisere med dem.

Dette lar seg bare gjøre ved integrering, når vi sammenføyer oss med selve naturen, som en integrert del av den og ikke sluker alt som en kreftsvulst, men kommuniserer med den i likevekt og harmoni. Og siden vi blir innbefattet i naturen med hensikt, av eget ønske, jeg vil til og med si varsomt, der vi streber etter å fornemme alle dens skjulte planer og krefter – vil vi intellektuelt begynne å utvikle oss i samsvar med prestasjonene som blir avdekket for oss. Dette er den menneskelige utviklingens neste fase.

Fra «En samtale om helhetlig utvikling», 25/7/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Samhold, Spørsmål og svar, Utvikling |