Spørsmål: Vi fordømmer egoet som kilden til alle våre problemer, men hva er er så galt med å ha omsorg for seg selv? Det er, tross alt, vår grunnleggende naturlige egenskap?

Svar:  Vi bør forstå at hvis vi konstant  kun har omsorg for oss selv, skader vi oss selv og begrenser samtidig muligheten til å lykkes.

Her skjules det onde som en person burde føle i sin fulle dybde. Det finnes mennesker som vil «gå ut av seg selv», sine begrensninger. De ønsker å gå ut av kroppen for å utvide sine horisonter og se verden, «Hva er det for og hvorfor? Hva annet finnes utenom dette livet?»

Denne trangen er ikke typisk for alle, men i dag når hele verden lider, må vi forklare folk at den eneste måten å reddes fra problemene er å forbinde seg med omgivelsen. Hvis du ikke gjør dette vil relasjoner i familien, landet og verden ødelegges, ingen vil ha noe og alle lider.
Det viktigste er at vi, pga disse korrupte relasjonene, ikke engang kan være selvforsynte med mat. Matsystemet, klimaet, alt er ødelagt. Det er det samme i familier hvor relasjoner er korrupte og ingenting fungerer lengre.

Spørsmål:  Men hvorfor må jeg slutte å bry meg om min egen trivsel på grunn av alt dette? Alle skapninger i verden prøver å føle seg bra og ta vare på seg selv. Er dette grunnleggende ønsket kilden til alle våre problemer, for eksempel; problemer i familien?

Svar:  La oss si at ting ikke fungerer i familien. Kjøleskapet er halvtomt, det har hopet seg opp en stor haug skitten tøy og alt har gått galt. Forresten, det samme skjer i hele verden, mangelen på gode, gjensidige relasjoner ødelegger alt. En del av verden kaster tonnevis av mat i søppelet og den andre delen sulter. Milliarder kastes bort på helsetjenester, men de fleste lider av sykdom.

Dette kan åpenbart ikke fortsette. Derfor kommer et gift par til våre kurs, og vi forklarer dem at omsorgen de har for seg selv må endres til omsorg for andre, i dette tilfellet, for ektefellen.

«Kjærlighet dekker alle synder» dette prinsippet oppfylles egoistisk. Ingen blir bedt om å løsrive seg fra egoet, men bare om å etablere en ny holdning overfor egoet til det som er på utsiden, mot ens ektefelle, mot andre mennesker, mot verden, mot naturen, mot miljøet etc.

Vi må oppfatte verden som «rund», integrert, som betyr å oppfatte alt som er utenfor ditt ego som ditt eget, som en mor som tar vare på sitt barn, da vil du føle deg mye bedre.

Hele ideen er å bruke ditt ego klokt og riktig, men ikke å  kvitte seg med det. Et par som ønsker å lykkes egoistisk fortsetter å følge dette. Bare tilnærmingen forandres: når man ser hva som skjer i verden og i familier, finnes det kun 1 metode – å heve seg over sitt ego ved å bruke det i motsatt retning. Se på ektefellen som et speilbilde av dine egne  egenskaper og dermed opererer egoet imotsatt retning. Så  i stedet for en ond tilbøyelighet, vises den som en god tilbøyelighet.

Hovedpoenget her er å skape en «inkubator», som betyr det rette miljøet. Ingen spesielle tiltak er nødvendige for en person som lever i dette «drivhuset.» Med sin innflytelse, vil miljøet heve omsorgen for andre i ens øyne og lede en i riktig retning. Da vil denne tilnærmingen til livet bli natrulig for en. På samme måte som et barn lett aksepterer etikken i sin gruppe. Ja, det finnes vanskeligheter, som at et par, for eksempel, trenger «omstrukturering.» Men disse forandringene vil være relativt enkle og behagelige, som  rehabilitering i et velværesenter.

Selvfølgelig må individet selv ta aktivt del i denne prosessen og bruke følelse og innsikt med egen fri vilje. Personlig støtte er vesentlig, man kan ikke bare komme og si «forandre meg» Men på en eller annen måte kan man si seg enig og ingenting overmenneskelig kreves av en.

Kategori: Egoisme, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse |