Vi hadde en veldig sterk kongress, med høy kvalitet, i Kharkov og gjorde et stort skritt forover. Det har fått alle gruppene våre rundt om i verden til å avansere. Vi følte universal deltakelse: Alle var sammen med oss, fra hele verden. Alle var koblet sammen. La oss håpe at dette vil føre oss til et høyere, sterkere og mer internt kontaktnivå, sammenlignet med det forrige nivået.

Det er klart at all denne suksessen ikke hadde vært mulig uten alt forarbeid og selvoppofrelse alle gjorde for å oppnå skapelsesmålet. Jeg tror vi har klart å fornemme det og virkeliggjøre det bedre. Jeg er takknemlig til alle deltakerne og er veldig stolt av dere. Jeg sikter til alle som organiserte og deltok på kongressen og følte hvor viktig dette skrittet forover var for oss. Jeg er glad for at alt gikk slik det gikk.

La oss håpe at vi fra nå av kommer til å fortsette å gå dypere inn i kontakten vår og at vi innenfor den vil avdekke hvordan alt avgjøres av vår bønn til skaperen. Selv om jeg nå henvender meg til dere, må vi fortsatt takke skaperen for at han leder oss, ledsager oss og avanserer oss mot seg, for at vi har en høyere energi som leder oss og for å ha gjort oss verdige framgangen.

Det viktigste jeg ønsket å formidle dere på denne kongressen er følelsen av at når dere befinner dere i en gruppe som diskuterer, lytter og danser innenfor konseptet av en «gruppe», da holder det dere oppe. Men i samme øyeblikk dere forlater dette konseptet, selv om dere fortsatt fysisk befinner dere i gruppen, vil dere umiddelbart henfalle i tanker.

Dere trengte å føle denne oppturen hver gang dere er sammen med vennene, som påvirker dere og dominerer hjertet og sinnet deres – og en nedtur, når dere av en eller annen grunn bryter forbindelsen med dem.

Vi trengte å få følelsen av hvor nødvendig det er å konstant være under innflytelse av omgivelsen. Ellers går du straks tilbake til animal tilstand. Jeg er bare menneskelig når gruppen styrer meg.

Disse to nivåene trengte å klargjøres for alle og hele timetabellen på kongressen førte mot dette målet. Om vi klarte å realisere det litt, må vi nå begynne å forsterke det: å forstå hvor ekstremt betydelig omgivelsens påvirkning er, som Baal HaSulam snakker om. Her ligger hele min frie vilje: i å styrke denne omgivelsen på alle måter jeg kan, ved å øke sårbarheten min.

Omgivelsen må bli sterkere og ha større innflytelse over meg. Vårt gjensidige ansvar må gjelde her: mitt, i forhold til holdningen min overfor dem – og deres, i forhold til deres holdning overfor meg – og alltid holde meg over de fysiske beregningene mine. Det vil føre oss til ydmykhet og sjelelig hengivenhet – tilstandene som fører til oppnåelse av målet.

Utdrag fra en samtale under et måltid, etter Kongressen i Kharkov, 20/08/12

Kategori: Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar |