Under seminaret må hver gruppe, hver sirkel, komme fram til et spørsmål som de ønsker å stille. Diskuter det, kom til den tilstanden der dette virkelig er et viktig spørsmål for dere, det mest viktige, som alle er hjertens enige om at de ønsker å klarlegge og at dette er akkurat det spørsmålet dere ønsker å stille.

Ikke overgi dere til vennene, slik vi vanligvis gjør og sier: «De er fantastiske, de er store, de vet bedre, jeg bøyer meg for det jeg hører fra dem.» Her gjelder det motsatte: «Nei, jeg føler at min mening er viktigere.» Jeg ønsker å fengsle dem i min mening, heller enn i vårt felles arbeid. Så her finnes overhodet ingen kapitulasjon, men heller det motsatte, realiseringen av den mest innlysende bønnen, dens høydepunkt: det vi virkelig må be om! Og den må innbefatte følelse og intellekt. Den må være en kombinasjon av alt vi virkelig trenger.

«Tygg» på det. Analyser hva det er dere ønsker å be om. Gjør som i eventyret: Dere har fått ett ønske; det virkeliggjøres med èn gang dere sier det!

Etterpå vil vi prøve å lytte til og muligens å forène disse ønskene. Vi skriver dem ned, samler dem, forsøker å finne ut hva de har til felles og dette blir allerede en samlet bønn.

Det viktigste er å uttrykke seg kortfattet, konsistent og klart, slik at det bare er hjerteskjærende!

Først av alt må vi bare varme opp hjertene, slik at de blir ømme, smelter og forèner seg til ett. Da er det mulig å komme fram til en felles plattform om hva det er som er det viktigste for oss.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar |