Spørsmål: Handlinger utført med tanke på å knytte oss sammen, dikteres av det fakta at de gleder oss. Det er en større nytelse enn det vi får av noen andre aktiviteter. Vil dette si at vi er som roboter, med bare et pluss og et minus?

Svar: Det gjør ingenting. Vi må overhodet ikke avstå nytelser! Kabbala forbyr en slik holdning! En som overlagt avstår fra nytelse kalles «Nazir». Det betyr; en som begrenser seg selv. En som velger det, går imot naturens plan – siden naturens mål er å føre oss til absolutt glede.

Ved å heve oss over vår egoismes rammeverk, ved å ønske å heve oss over den, mot den, åpner vi opp for enorme sjanser til å motta fornøyelse. Vår egoisme begrenser evnen til å ta imot fornøyelse. Hvor mye kan du spise, eller drikke? Hvor lenge kan du danse? Alt har sin begrensning.

Ved å heve oss over det egoistiske feltet og inn i det eksterne, avdekker vi uendelighetens virkelighet. Hva betyr ordet «uendelighet»? Det er et ønske som ikke begrenses av noen ting. Det er akkurat dette vi må finne.

Hvorfor kalles læren vi studerer Kabbala? Den lærer oss hvordan vi når maksimal, ubegrenset, evig fornøyelse og hvordan man oppnår en fornemmelse av evigvarende eksistens innenfor alle utgangspunkt og retninger. Så når vi studerer og befinner oss sammen med gruppen, må vi overhodet ikke ha selvbegrensning som mål. Absolutt ikke!

Man må kun ha tanke for hvordan man forbinder seg med andre. Om du samtidig har lyst til å spise ti middager, eller å fornøye deg selv på andre måter, er det fritt fram. Ingen forbyr deg å ta del i fornøyelse. Det som virkelig betyr noe, er hvor hodet ditt er. Det er det viktigste.

Det finnes asketer som begrenser seg selv, med dietter og ting som er mye værre enn det. Hva så? De tar ikke livet av seg ved å gjøre det, men føler seg heller stolte og viktige: «Se hvor god jeg er!»

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 16/8/12, Åpningsleksjon

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |