Spørsmål: Det siste seminaret var vanskeligere enn det vi hadde tidligere, fordi du istedet for å stille et kort spørsmål, leste en hel paragraf fra en artikkel og bad oss om å diskutere den. Men det var absolutt ikke klart hva det var vi skulle diskutere.

Svar: Jeg gjorde det med vilje, for å tvinge dere til å snakke fra hjertet, ut fra følelsene. Dersom dere følger meg gjennom følelsene når jeg leser, behøver dere ikke å huske spørsmålet og tenke. Dere simpelthen føler og sier noen ord om det. Det er nok!

Det er akkurat hva jeg ønsket å oppnå; å lede dere til følelsesmessig å trenge inn i teksten, så vi sammen kunne føle hva som skjuler seg i den bak ordene. Når vi prøver å følge fornemmelsene som kommer etter ordene mine og ikke leter etter svaret intellektuelt, da fungerer det.

Jeg vil ikke at dere skal diskutere gjennom intellektet, men at dere begynner en forbindelse dere imellom gjennom inntrykkene dere fikk og ordene dere hørte. Der fantes en viss følelsesmessig utvikling i hver paragraf. Og sammen måtte dere finne det omfattende inntrykket dere fikk fra det. Å bygge en felles Kli (ønske, beholder), vil si å komme til et inntrykk som deles.

En gruppe er generelt sett et delt inntrykk i atskilte Kilim, ønsker, som forbinder seg for å kunne fungere sammen. Når de er rede for dette ene, delte inntrykket, da avdekkes det i dem.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/7/12, «The Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Seminarer, Spørsmål og svar |