Vi er så nære at ord ikke blir nødvendige

Spørsmål: La oss si at vi diskuterer et visst integrert system i en gruppe for integrert utdanning. Jeg kan ikke dy meg, jeg ønsker å forklare hvordan jeg ser det, men andre ønsker også å uttrykke seg på samme tid. Hva skal jeg gjøre i forhold til mitt ønske? Bør jeg holde meg og la den andre personen snakke?

 Svar: Måten du uttrykker deg på spiller liten rolle her, fordi du begynner overgangen til følelses- feltet. Når du begynner å jobbe med dem på nivået av integrert intern sammensettning, vil du se at dine følelser og tanker legger seg sammen med andres. Plutselig begynner andre å uttrykke dine tanker og følelser, til det punktet der du egentlig ikke trenger å snakke Det viser seg at når du inkluderer deg selv på denne måten i alle andre, begynner du å påvirke dem.

Dere kan nå et nivå der dere vil begynne å føle og oppfatte hverandre uten ord, uten hjelp fra kroppen, siden dere vil oppfatte å føle som om dere er på innsiden av det systemet dere har skapt mellom dere. Dere trenger ikke noen fysisk eller verbal kommunikasjon. Dere vil oppfatte og føle at dere er sammen, i et system, hvor det ikke finnes noe behov for å gå ned gjennom kroppene våre for å diskutere ting på det fysiske nivået gjennom verbal kommunikasjon.

Med andre ord vil vi føle så sterkt at vi er sammen i et ønske og oppmerksomme på det, at vi ikke føler noe behov for kommunikasjon gjennom våre kropper. Det er på akkurat samme måte en mor føler sitt barn, den måten vi føler mennesker som er oss kjære, selv etter deres bevegelser, eller vi rett og slett føler hva som kjer med dem.

Fra et foredrag om Integral oppdragelse 3/2/12

 

 

 

Kommentarer / Spørsmål