Hvis vi forberedte oss for nedturen, kunne vi nå ha sagt at vi har gjort så mye – vi forberedte oss for den. Men det viste seg at den var sterkere enn oss. Vi holdt fast så mye vi kunne, til styrken vi først klarte å bygge opp – og allikevel – kom øyeblikket der vi ikke lengre klarte å klore oss fast… og det skjedde. Men vi var allerede istand til klart å se svakhetspunktet vårt og forstå hvorfor det skjedde.

Skaperen «setter fot» for oss enkelte steder, men hvorfor? Kanskje han vil vise oss mangler på et annerledes, mer avansert nivå, dypere i skapelsesverket. Men vi lærte ingenting og falt simpelthen om, som døde.

Faktisk finnes ingen opptur uten en nedtur. Derfor må vi være lojale mot hverandre, som celler i en organisme, der hver celle har ansvar overfor alle de andre cellene – og hvis alle de andre cellene ikke er ansvarlige overfor en celle, vil den dø.

Det er som etslags oksygenrør mellom oss. Røret når meg, etter å ha passert gjennom tusenvis av venner før meg – og ingen vet nøyaktig hvem de er. En eller annen kan stenge kranen, uten at noen merker det. Oksygenet når ikke frem til meg og jeg dør.

Kranen er vår manglende oppmerksomhet. Mangel på ønske og viljestyrke. Den kan åpne ventilen mer opp, eller stenge den; alt kommer an på vennens ønske i forhold til meg: Har han omtanke for meg og for hele systemet? Tilføyer han en slik mangel, åpnes ventilen opp. Og om han reduserer mangelen, så den forsvinner, da stenges ventilen, røret blir tett og alle dør.

Skjønner du at alle dør på grunn av deg? Alt skjer fordi ventilen i hjertet ditt er lukket. Be skaperen om å hjelpe deg, om å bli partneren din, hvis vennene er døde og ikke kan hjelpe deg. Henvend deg til skaperen for hjelp, som til et medmenneske. Han kan, iallefall, være som et menneske.

Spørsmål: Kan vi henvende oss til skaperen, som vi henvender oss til mennesker?

Svar: Er du redd for at du kommer til å forbanne ham? Hvis ikke, hvorfor skal du ikke kunne henvende deg til ham, som til et annet menneske, for at han skal gripe inn og hjelpe deg? Tror du det er forbudt?

Henvend deg til ham og si: «Jeg ber deg om å hjelpe meg! La oss sammen gå til gruppen og vekke de døde så de gjenoppstår!» Gjenta dette flere ganger, i hjertet ditt – og du vil se at det nytter.

Skaperen er rede til å arbeide sammen med deg og til å samarbeide med deg i alt. Det finnes ikke noe hinder for det. Du kan henvende deg til ham når som helst, med hvilket som helst krav.

Vi vet at forespørselsen til ham bør gå gjennom gruppen, siden den ellers ikke vil bli hørt. Men det gjelder når gruppen er klar til å svare deg og arbeide gjensidig med deg. Når du ikke har noe valg, henvender du deg direkte til skaperen, for å gå sammen med ham til Farao. Ikke vent på de som er opptatt med grytene fulle av kjøtt og som er mettet av løk og hvitløk.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/9/12, The Study of the Ten Sefirot

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar |