Er det mulig å forstå studiet av de ti sefirot?
Spørsmål: Hva må skje for at jeg skal kunne forstå noe i studiet av de ti Sefirot (The Study of the Ten Sefirot)?
Svar: For å kunne forstå hva studiet av de ti Sefirot handler om, må jeg fornemme disse fenomenene inni meg. De foregår ikke på månen, eller i det ytre verdensrommet. Det handler ikke om noen eksterne systemer. Hele virkeligheten er inni oss, inni meg og det er inni meg jeg må fornemme hele virkeligheten. Hvis jeg forestiller meg den, tenker jeg på hvordan jeg oppfatter den og hvordan jeg kan forandre den. Jeg tenker på hvordan den høyere energien kommer og forandrer meg. Slik inndeler jeg virkeligheten til meg selv og til kilden som skapte meg, som formet meg og som påvirker meg, det vil si skaperen.
I meg finnes et mottakerønske og hos ham finnes et påvirkningsønske (giverønske). Hans ønske påvirker mitt ønske og mitt ønske kan fremkalle hans ønske i form av respons. Slik begynner vi å samarbeide som partnere.
Det finnes ikke andre ting. Det viser seg at vennene er inni meg. De er egenskapene som står meg nærmest, nærmest delene av ønsket jeg fornemmer som meg selv. De danner den delen av ønsket i meg, sammen med meg. Derfra kan jeg henvende meg til skaperen og ta kontroll over skjebnen min. Jeg må også korrigere alle de andre ønskene mine og tilføye dem til denne delen, til jeg blir fullstendig innlemmet i det gjensidige samarbeidet med skaperen.
Det vil skje når jeg får det rette ønsket om det og vil at vi alle konstant skal føle det. Jeg vil ikke lengre atskille meg fra den eksterne virkeligheten og tro at verden befinner seg et eller annet sted utenfor meg selv, i form av ulike land, folkeslag og venner. Jeg må hele tiden forestille meg at alt er inni meg i overensstemmelse med riktig oppfattelse av virkeligheten. Da vil jeg gradvis begynne å nærme meg denne oppfattelsen.
I begynnelsen kommer verden fortsette å være todelt for meg. Jeg vil se den utenfor meg, men forestille meg den inni meg. Men gradvis, takket være det tilbakevendende lyset, vil jeg begynne å forbinde disse to innfartsvinklene til ett bilde. Det blir ingen spalting, som i schizofreni. Jeg kommer til å begynne å fornemme godheten og bildets uatskillelige enhet. Vi kommer gradvis til denne oppfattelsen som følge av at vi tilegner oss midtlinjen.
Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/10/12, The Study of the Ten Sefirot