Spørsmål: Du sier at misunnelse hjelper oss å avansere. Jeg forstår ikke hva vi trenger misunnelse for?

Svar: Jeg misunner alle. I går, da folk sang under måltidet, misunte jeg dem virkelig. Hvorfor kan ikke jeg synge sånn? Eller når noen raskt oppfatter materialet vi studerer, misunner jeg også ham. Hvorfor klarer han dette og ikke jeg? Er denne misunnelsen ille?

Tenk deg at det finnes folk her som ser ut til å befinne seg på et mye høyere nivå enn deg, det er selvfølgelig bra de har oppnådd noe. Men det har ikke jeg? Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan de og ikke jeg?

Du kan si: “Så du vil ikke at de skal oppnå dette nivået, eller” Nei, jeg vil at de skal avansere enda mer, men jeg ønsker å avansere videre med dem. Noe som betyr at det er en positiv misunnelse som driver meg fremover. Jeg ønsker ikke å bringe dem ned, jeg vil følge de fremover, dette er et veldig viktig punkt.

Misunnelse betyr som regel at jeg ikke unner de andre hva jeg misunner dem for. Men for oss er misunnelse litt annerledes, det betyr at jeg ønsker det samme som jeg misunner.

Spørsmål: Jeg har aldri misunt noen. Hvordan kan jeg misunne en venn når jeg vet at Skaperen har gitt ham en viss egenskap?  Si at det er en god datamaskin og en dårlig datamaskin som ikke kan bli god. Dette er hvordan Skaperen har skapt det.

Svar: Nei, du beroliger deg selv med det, fordi du er lat. Nå må du synes det er synd at du er lat.

Spørsmål: Ja, jeg er lat. Jeg skjønner at det er min egenskap og det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, så jeg sier til Skaperen; ”Det er slik vi er, slik du har skapt oss, så hva er det du vil med oss?!”

Svar: Først av alt er alle spørsmålene en person spør legitime og riktige, da de stammer fra et ønske i ham, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Men hele gruppen burde vekke alle de andre, ellers vil de fortsette å sove. Det er her må vi spille.

Hvorfor organiserer vi forskjellige spill nå? Fordi jeg må vise mine venner at jeg befinner meg på et høyere nivå enn de gjør, og at det finnes noe annet i meg: ”Hva du ikke vet enda, vet jeg,” osv… Vi må lokke hverandre og hinte om at det finnes noe stort i spiritualitet. Hvis ikke, flytter vi ikke på oss. Skaperen vil forbli skjult til vi oppdager Han gjennom  vår likeverdige form. Så det finnes ikke noe vi kan gjøre, vi må misunne hverandre.

Misunnelse er en viktig egenskap. Alt ble skapt for en grunn. Under ingen omstendigheter bør du undertrykke noe i deg. Du skal føle misunnelse.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

 

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar |