Vår fremgang de siste 2000 årene i eksil, var av en annen karakter. Nasjonen Israel tapte gradvis det spirituelle nivået av Galgalta ve Eynaim (GE) som de hadde, ble mer og mer blandet med «verdens nasjoner» og gikk ned på det fysiske nivået. Kabbalah kaller dette «generasjonenes nedstigning». Vi omtaler nedstigning langs trinnene i vår virkelighet, fra en tilstand med en viss klar opplysning fra det spirituelle – ned til selve bunnen, hvor det er mørkt.

Dette er naturens lover: alt avhenger av forholdet mellom det øvre lyset og Reshimot (spirituelle gener) nedenfor. I dag, når nedstigningen er avsluttet og oppstigningen er foran oss, bestemmer vi disse forholdene når vi endrer koeffisienten i formelen; m.a.o, når vi setter inn forbindelsesleddet, målet av likheten i form, mellom Reshimot og lyset.

Under eksil kunne vi ikke gjøre det; derfor skjedde alt til sin tid. Det er ingen tilfeldighet at kabbalistene kjente til og skrev om tiden da denne perioden måtte ende. Reshimot sank lavere og lavere, dypere og dypere inn i det egoistiske ønsket og det ble «grovere» til omfanget av «hjertets kvaler«.

Men i dag er nedstigningen over og vi ser det i forhold til verden omkring oss: Alle livets områder er på randen av konkurs. Familien, undervisning, kultur, økonomi og religion – alt er i dag gjennomsyret av utøylet og akutt egoisme.

Så vi gjennomgikk 2000 år med veldig hardt arbeid. Verden avanserte og Israel sank ned fra sitt spirituelle nivå og her, når verden kollapser under motgang fra krisen, står de «ansikt til ansikt». Den riktige forbindelsen, den riktige kombinasjonen mellom «verdens nasjoner» og Israel er dannet. Og nå er det mulig å begynne oppstigningen. Den nåværende tilstanden er ønskelig og svært produktiv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/1/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar |