Rabash, «Hva vil det si at et beger med velsignelse bør være fyllt med arbeid»: Men før Yenika (amming) har vi fasen av Ibur (svangerskap), som betyr at den øvre korrigerer ham. Dette kan være når en person er som et foster i sin mors liv, ettersom fosteret annullerer seg for moren og ikke har egne tanker, men som de vise sier, «Et foster er en del av moren og spiser det moren spiser» og ikke har noen eksistens i seg selv til å stille spørsmål, men det kommer ikke opp som et navn. Det kalles at han er stum og ikke har noen munn for å stille spørsmål.

Dette er tiden en person kan gå over fornuften med øynene lukket og ha tro på de vise og gå til endes. Det kalles Ibur, at han ikke har noen munn, Ibur betyr (TES del 8) «nivået av Malchut, som er den mer begrensede beskjedenheten kallt Ibur, som stammer fra Evra og Dinin, som det sies, «Og Herren ble svanger for deg.»

Og hva angår Evra og Dinin bør forklares, siden legemet motstår arbeidet der en person bør gå over fornuften med lukkede øyne, så man konstant må overvinne det som kalles «sinne, raseri og vanskeligheter», fordi det er vanskelig hele tiden å avansere ved å overvinne og annullere seg selv for den øvre, så den øvre får gjøre hva han vil med en. Det kalles Ibur, som er den mer begrensede beskjedenheten.

Det er en vanskelig situasjon, for et menneske er ikke vant til en slik holdning. Å annullere seg selv fullstendig er enda vanskeligere enn simpelthen å bøye seg og være i beskjedenhet. Vi har allerede forberedelsen for beskjedenhet i vår natur, men statusen til et Ubar (foster), som betyr overgang (samme rot på hebraisk) fra en virkelighet til en annen, i henhold til å bruke ønskene våre, de indre innsiktene, er en veldig vanskelig prosess.

Her kreves det at vi fullstendig annullerer oss selv i tro over fornuft for å kunne heve oss over all forståelsen og ønskene som vekkes i oss.Tilstanden er ikke passiv, selv om det kan virke slik. Man er nødt til å delta i den og gi alt man har for å overvinne hindringene man treffer på. Ellers blir det umulig å annullere tidligere nivå.

Han kalles et foster fordi han ennå ikke kan arbeide med innsikten og intensjonen av giveregenskap. Derfor annullerer han seg for den øvres giveregenskap og tillater den øvre å gjøre hva han enn måtte gjøre med ham, ved å akseptere alt som godt og velsignet, med fullstendig enighet, forståelse og glede. I det tilfellet kalles han et spirituelt foster.

Fra dette ser vi hvordan vi bør forberede oss selv og gruppen for å gå inn i status av et foster i den spirituelle virkeligheten.Vi har allerede snakket mye om dette. Nå bør vi prøve å realisere det.

Dette er en tilstand der man føler press fra Dinim man møter. Man forstår ikke hvorfor det skjer i verden rundt seg og hva verdens holdning mot hele denne prosessen er, men endelig ser man hvordan hele verden begynner å gå inn i tilstanden av Ibur i forberedelse for den nye fødselen.

Dette er fordi hele verden eksisterer i et menneske. Derfor ser man hvordan hele verden, alle disse innsiktene, går inn i en tilstand av Ibur. I den grad man annullerer sin tidligere holdning til alt som skjer, oppdager man at hele verden rundt en blir til virkeligheten av det spirituelle fosteret. Når han annullerer seg selv, ser han at skaperen virker i alt som finnes rundt ham.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/2/13

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |