Spørsmål: Hva føler et par som befinner seg i det «delte rommet», der partneren føler og forstår deg?

Svar: Et «delt rom» refererer til gjensidig fullstendig forståelse innenfor sine begrensninger. Et slikt område dannes vanligvis i holdningen overfor barn. Den gjensidige omsorgen og viktigheten paret føler for dem, forbinder paret. Disse er tilsynelatende eksterne faktorer og ikke våre egne, men de tilhører oss. For noen som ikke har barn, er det vanskeligere å finne felles forbindelsespunkter.

Vi må lete etter ting vi er enige i, forståelse, noe vi har til felles; der vi kommer til enighet, vi forstår hverandre og forbinder oss, selv om vi i begynnelsen hadde ulike meninger. Vi blir så vant til disse innrømmelsene at vi ikke klarer oss uten dem. Selv om vi kunne korrigere ulikheten mellom oss, ville vi ikke ønske å gjøre det. Vi føler at alle disse kontrastene er en mulighet for et spesielt samhold. Vi forstår allerede at uten dem ville det ikke være noe samhold.

Alle disse «røffe flekkene» hjelper oss å få kontakt. Det er takket være det fakta at partneren min og jeg gir etter at vi føler denne forbindelsen mellom oss. Uten gjensidige innrømmelser ville der ikke være kontakt. Hvis vi var enige om alt fra begynnelsen av, ville vi ikke følt kontakten. Det ville være som om vi var det samme. Når vi gir etter, annullerer vi ikke egoet, men bygger snarere en forbindelse over det, som det sies, «Kjærlighet vil dekke over alle overtredelser.» Derfor overholdes denne sterke forbindelsen, den indre kontrasten mellom oss, men over den vokser kjærligheten seg stadig større.

Det «delte rommet» er vårt dobbelte felles ego, men det får oss til å forbinde oss mer og gjør oss istand til å føle denne forbindelsen mellom oss. Vi må konstant ivareta dette «delte rommet», å vekke det og prøve å utvide det i forhold til ulike typer forbindelser fra det fysiske til det spirituelle.

Fra «A talk about a New Life», 25/7/12

Kategori: Egoisme, Ekteskap, Spørsmål og svar |