Vi vet alle at hver gren ligger naturlig nær roten sin og derfor er naturen vår nær roten vår, nær skaperen.  Giverønsket, som lyset, som skaperen som skapte oss, er innstallert i den. Men vi befinner oss i et skjul som veier tungt på oss og ikke lar oss se oss selv som vi i virkeligheten er.

Derfor synes alle egenskapene våre korrumperte. Men vi må forstå at det ikke er den virkelige formen vår. Det er ikke oss, det er skjulet! Kun ved å fjerne dette dølgsmålet, eller ved å heve oss over det, vil vi umiddelbart nå roten vår. Det er som klær vi må ta av og heve oss over. Det kalles arbeid i tro over fornuft, som vil si at vi hever oss over egoet vårt, over dekket som ligger over oss og leve over det.

Vi befinner oss faktisk i tilstanden av Ein Sof (uendelighet), men vi glemmer det. Vi bør alltid se uendelighetens virkelighet i alt; i forholdene våre, i aspirasjonene vi har, i hele verdensbildet foran oss.

Skaperen har ikke skapt noe som er dårlig. Alt han skapte var godt, som resultat av aspirasjonen om godhet. Men han skjulte denne tilstanden, for at vi skal finne den og se at han anser den som ønskelig – og det samme gjør vi.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/13, «Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar |