Spørsmål: Under de integrerende seminarene opplever folk nye sansefornemmelser, spesielt slike som brukes for å oppklare og analysere prosesser. De begynner å spørre hvor det kommer fra, hva dette fenomenet er, osv. Hvordan kan vi forklare sansefornemmelsene deres for dem?

Svar: Disse fornemmelsene tilhører den ene kollektive integrerte naturen, som virkelig eksisterer. Vi befinner oss inni den, men er, foreløpig, bare en kreftsvulst som tærer seg selv. Når vi hever oss over egoet, begynner vi å føle helheten, foreningen og den innbyrdes avhengigheten. Vi føler hvor fruktbart og godt dette er og hvor stor innflytelse det kan ha på helsen, følelseslivet og de innbyrdes forholdene våre innen familien, på arbeidsplassen og overalt!

Vi, mennesker, er blitt til en unik skapning i naturen. Mens hele den resterende naturen – den uorganiske, organiske og den animale – er sammensatt i et integrert skjema der de deltar naturlig, instinktivt og ufrivillig; har vi fått fri vilje.

Vi kan ikke være som de andre. Vi utvikler oss med et ego, for å forvandle det, heve oss over det og komme til en helhetlig forståelse og oppfattelse ved å samarbeide med det uavhengig og til og med kontrollere det.

Samtidig går vi ikke inn i konflikt med naturen. Vi sier på den ene siden at mennesket er kronen på verket i naturen og må derfor adlyde den. På den andre siden kan mennesket heve seg over sin natur. Mennesket kan være naturens mester og fornemme seg selv som dens krone.

Dette viser at alle spørsmål menneskeheten har stått overfor og måttet svare på er kommet fordi vi har steget til et nivå av integrert forbindelse som kan finnes i balanse med hele naturen. Vi begynner å føle denne balansen inni oss som fredfullhet, avslappethet, utvidelse av bevisstheten, utvidelse av sinnsbevegelsen.

From a Talk of Integral Education, 2/4/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samhold, Spørsmål og svar |