Tegn på en solid pakt
Spørsmål: Hva særpreger arbeidet vårt i forberedelsen på en nedtur; hva kan hjelpe oss til å holde pakten vi laget før nedturen?
Svar: Jeg avhenger av at lyset som endrer ivaretar meg. Så jeg må ha et absolutt udelt ønske om at lyset bærer hele min avhengighet av det.
Jeg ønsker å være over innsikten og følelsene mine, på samme tid som jeg har begge øyne åpne. Dette er paradoksalt. Jeg vil på den ene siden forstå og vite, fornemme alt i min virkelighet, i tilstanden jeg befinner meg i, all innsikten jeg har i denne tilstanden – og på den annen side, uansett hva som skjer i denne tilstanden og uansett hvor mye jeg oppklarer og kobler sammen alt jeg forstår, må jeg til syvende og sist på toppen av all informasjon – holde fast ved skaperen.
Det vil si at jeg ønsker å vokse over forståelsen min, over følelsene mine og se alt gjennom egoet mitt: over det, under det, innenfor det, i tre skjelninger. Alt jeg ber om er at dette ikke vil bryte pakten vår, at jeg på tross av alt vil oppnå hengivenhet for skaperen og bli fyllt med lykke; lykke er tegnet på vår solide pakt.
Hvis jeg ikke føler at jeg sprekker av lykke, betyr det at jeg ikke har noen pakt med skaperen.
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Writings of Rabash